Rasismedebatten i 2020: – Det har vært et lærerikt år for alle

I sommer ble “Black Lives Matter” satt på dagsorden i Norge. Siden har det oppstått flere betente diskusjoner som har skapt engasjement. Særlig har debatten om “black face” og tidligere logo for Diplom-Is fått oppmerksomhet. Mannen bak instagramkontoen Rasisme i Norge og podcast-aktuelle Jamal Sheik (28), mener diskusjonene er et bevis på et progressivt samfunn.

– Det er ikke slik at verden beveger seg like fort som en selv. Ingenting skjer over natten, mener han.

– Vi må gi hverandre tid

Menneskerettighetsforkjemperen mener at dersom man ser på samfunnets motpoler, kan det være lett å få et dystert syn på framgangen. Likevel mener Sheik at det finnes grunner til å juble.

– La oss heller applaudere at det er en prosess. Mennesker er mennesker, og man må gi hverandre tid. Man kan ikke kjøpe sykkel på en dag, og forvente at man klarer å sykle på en halvtime, sier han.

Les også: Leder: Årets jul blir helt annerledes enn vi noen gang har opplevd i fredstid.

Administratoren bak instagramkontoen Rasisme i Norge, Jamal Sheik. Foto: Amanda Iversen Orlich

Urørte debatter

Sheik forteller at tiden fra bevegelsen “Black Lives Matter” kom til Norge og fram til i dag, har bydd på en lærerik prosess. Det handler om å lytte til hverandre.

– Både som norsk borger og en mørkhudet mann, ønsker jeg at alle kommer godt ut av det. Ved å engasjere og spre kunnskap, kan vi sakte men sikkert leie folk over målstreken, sier han optimistisk.

Det betyr likevel at vi har en lang vei igjen å gå. Han tar debatten om “black face” som eksempel, hvor man så at diskusjonen var urørt i Norge.

– Den har skapt mye følelser, men vi ser at vi lander på et godt sted til slutt. Det rører seg. Først er det litt kaos, deretter kommer forståelsen, sier Sheik.

Han understreker hvor viktig det er med et samfunn hvor man kan ytre seg og ta standpunktene man ønsker. På en annen side har debattkulturen rom for forbedring.

– Det er bare det at vi må skape en rundere debatt, forklarer han.

Les også: Når lyden av klappsalvene har stilnet

Vil rette lyset mot helheten

Nettaktivisten mener det er viktig å ikke delegitimere samtalen. Dette mener han at vi i større grad kan unngå, dersom media blir flinkere på å selektivt velge stemmene som skal nyansere debatten.

– Dette er en debatt som er betydningsfull for mange. Derfor er det viktig at de menneskene som skal definere debatten, også blir inkludert i samtalen, sier han.

Det handler ikke kun om enkeltsaker, men at folk ser helheten av arbeidet for å motkjempe rasisme, mener Sheik.

– Jeg synes det er interessant når det kommer nye stemmer inn i bilde som man ikke er vant til. Men da er det også på tide å fokusere på arbeidet vi gjør, sier han til Dagsavisen.

Jamal Sheik mottar flere meldinger hver dag fra mennesker som opplever rasisme. Foto: Amanda Iversen Orlich

Ønsker en felles dugnad

Instagramkontoen Rasisme i Norge ble opprettet som et verktøy for å motkjempe rasisme. Administratoren legger vekt på at vi som samfunn bør ha en felles dugnad, hvor man slutter å snakke om rasisme på en ufølsom måte.

– Det handler om menneskers liv. Derfor skal man respektere og gi debatten den verdigheten som trengs, understreker han.

Sheik ønsker at man går inn i enhver diskusjon med gode intensjoner. Han er optimistisk, og mener at man kan se stor framgang allerede.

– Når man prater med mennesker, hører man hvor skoen trykker. Man kan alltid dele noe av deres håp, entusiasme og framtidsutsikt. Og om jeg setter dette sammen, tenker jeg at vi er på god vei, sier Sheik til Dagsavisen.

Les også: Landsmutter’n (+)

Fortsatt en vei å gå

Medgrunnlegger av Afryea Collective Sandra Abena (23) mener debattene som har vært oppe på dagsorden, er et resultat av manglende forståelse. Gjennom nettverket har de blant annet samlet inn flere historier om rasisme i norske skoler.

–  Jeg tror det er vanskelig for mange å ta innover seg at mennesker med minoritetsbakgrunn og annen hudfarge har en annerledes oppfatning av hverdagen, selv om den ser tilsynelatende lik ut, sier Abena.

Likevel mener hun at måten personer med stor innflytelse er med på å fornekte det som er realiteten for mange, kan være skadelig.

– Det virker til å være en underliggende latterliggjøring av de som er berørt, sier hun og refererer til diskusjonene under «black face»-saken.

– Det krever mye å delta i debatten slik ting er nå, forteller Abena.

Sporer av

Resultatet av dagens debattkultur har ført til at oppmerksomheten i større grad har blitt dratt mot enkeltsaker, framfor det som er roten til problemet, mener Abena.

– Det har gått fra en produktiv samtale til en polariserende debatt, som i hovedsak dreier seg om de krenka mot de ukrenkelige, sier medgrunnleggeren til Dagsavisen.

Medgrunnlegger av Afryea Collective, Sandra Abena. Foto: Amanda Iversen Orlich

Tilbake til start

Aktivisten mener at man skal kunne være trygg på at man kan være uenige, uten frykten for å bli uthengt, som flere opplever. Hun sitter med en følelse om at man har rykket tilbake til start. Hvor man fortsatt er på stadiet hvor det arbeides med bevisstgjøring om at rasisme er et reelt problem.

– Debatten om rasisme er fortsatt ny. Da krever det kanskje at vi rykker litt fram og tilbake, men desto viktigere er det at vi har en saklig debatt, sier Abena.

Portrettet: Hans Petter Graver er ikke sint. Han er bare veldig, veldig bekymret (+)

Må lytte

Bystyrepresentant i Oslo (MDG) Rauand Ismail (21) mener det viktigste man kan gjøre nå, er å spisse ørene.

– Det er en utrolig dårlig strategi å bare avfeie det noen opplever som støtende. Da blir man aldri klokere på problemet. Nå handler det om å lytte, mener Ismail.

Bystyrerepresentant i MDG, Rauand Ismail. Foto: MDG

Han opplever at kulturdebattene som har rørt den siste tiden, kan framstå splittende. Samtidig bør vi ikke være redde for å tenke nytt.

– At vi har nye diskusjoner om rasisme er et modenhetstegn, og jeg opplever at flere benytter seg av ytringsfriheten sin. Og jeg mener at alle bør få delta i alle debatter, men vi må lytte til de som har mest erfaring med og kunnskap om problemet, sier Ismail til Dagsavisen.

Les også:  Den vergeløse: Harry ble sendt i døden (+)