Nyheter

NRK-serien «Exit»: Ekstremt vestkantliv

Denne skildringen av en kvartett søkkrike menns tomme luksustilværelser er ikke så sjokkerende som NRK vil ha det til, men den er litt provoserende, mener vår TV-anmelder.

4

TV-drama

«Exit»

NRK, premiere fredag på NRK1 og NRK TV.

NRK har gått høyt i lanseringen av lisenskanalens store dramasatsing denne høsten. Siden før sommerferien er «Exit» solgt inn som en «sjokkserie», selv av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, som har omtalt serien som noe «ingen har sett maken til før». Vel, vel, nå har de fleste av oss opplevd ganske mange TV-sjokk etter hvert, både i fantasyform i «Game of Thrones» og i sexsirkus som «Ex on the beach».

Vi har sett Leonardo DiCaprio spille superrik kokainjunkie i «Wolf of Wall Street» også, en finansakrobat fra virkeligheten som hadde gått rett inn i «Exit»-gjengen. For å bli satt ut av «Exit» må man være temmelig naiv, leve i en blåøyd villfarelse om at den norske superrike finanseliten jakter rikdom til fellesskapets beste, og ikke for egne at de setter milliardene i arbeidsplasser, MDG og UNICEF, framfor skjulte kontoer i skatteparadiser og brystkløfter på Tjuvholmen.

Serien følger tre norske og en svensk finansmegler i hverdagslivet, som er alt annet enn hverdagslig, fokuset er på privatliv og lite på jobb. Vi møter dem også i samtaler med en journalist utenfor kamera. De er etablerte familiemenn alle sammen, bare Adam og Hermine er barnløse, og dramaet dem imellom er et bærende element i handlingen. De har forsøkt å få barn i mange år, men Adam har ikke fortalt Hermine (Agnes Kittelsen) at han steriliserte seg for mange år siden. Han vil nemlig ikke dele formuen med noen.

Les også: – Bare på én scene er det brukt solbriller for minst 300.000 kroner (DA+)

Her er Henrik (Tobias Santelmann), en sjarmerende kjekkas og firebarnsfar med forkjærlighet for rosa skjorter. Han er den mest likandes i gjengen, til det viser seg at han også er glad i luksusprostituerte og kokain og like mye av en selvsentrert sosiopat som resten av flokken. Jon Øigarden spiller Jeppe, den munnrappe og mest festglade av dem alle, og kanskje den mest uttalte kynikeren. Her er William som oser selvforakt som kommer rakt gjennom TV-skjermen, via Pål Sverre Hagens virkningsfulle tolkning.

Disse fire er gamle venner, og samles gjerne i en leilighet de har spleisa på for å avreagere fra den konkurransepregede, kyniske jobbhverdagen hvor store verdier er i spill, dit de kan dra når de trenger å «kose seg litt», som Henrik og Jeppe kaller det. «Kos» for denne kvartetten er ikke fredagstaco og cola foran gullrekka, men fredagstrekant og kola på gullkortet. De bruker en formue på rus og sex, noe vi blir fortalt i «sjokk»-sekvenser, om att og om att, også etter at vi har skjønt hvor hardt på kjøret de dresskledde faktisk er.

Og som i Bret Easton Ellis-romanen «American Psycho» spiller luksus og designmerker en egen rolle i handlingen. Alt er skinnende og flashy på overflaten, under er det verre. Fokuset på overdådig livsstil, klinisk egoisme og grådighet på alle måter gjør «Exit» til en nedslående forestilling, men dramaet graver ikke så dypt i den tomme luksustilværelsen til at historien blir spesielt gripende.

Skal vi ta «Exit» bokstavelig, er Norge et sted du kan slippe unna med det aller meste, bare du har penger nok. Det er småprovoserende. Serien forteller med tydelighet at vi lever i et samfunn med ekstreme ulikheter, og hvor behandlingen av folk avhenger av penger og posisjon. Og politispanere som virkelig vil ta de store fiskene burde kanskje overvåke nabolagene mellom Bogstadveien og Bærum, for det er visst der det virkelig omsettes og brukes narkotika i stor stil. Her i byen har Oslo-politiet brukt politihelikopteret til å jakte taggere i Groruddalen. De bør heller bruke ressursene på å gjennomsøke hanskerom i SUV-ene i Gyldenløves gate.

Les også: Det er grått, det er vått og det er høysesong for nye TV-serier. Her er våre anbefalinger (DA+)

Det er også nedslående at denne «Exit»-gjengen er så selvdestruktive, en gjeng narkomane, fulle av selvforakt, uten reell glede over alt de har klart å skaffe seg. De er skruppelløse overfor sine nærmeste, vel vitende om at rikdommen deres får alle og enhver til å late som ingenting.

Nå påstår nok ikke serieskaper Øystein Karlsen at «Exit»-kvartetten er representativ for et helt finansmiljø. Serien er delvis basert på fire menns fortellinger og research i norske finanskretser. Dette «basert på»-konseptet svekker seriens troverdighet. Premisset gjør det uklart hva serien faktisk er, hva som er sant, og hva som er oppdiktet. Hva er fakta og hva er lagt til i denne historien, er umulig for oss å vite.

Her blir vi blant annet fortalt en sterk historie om et ektepar med et liv basert på løgn og bedrag. Er historien fra virkeligheten, og hvem har i så fall fortalt den i så detalj? Er ekteskapshistorien til Adam og Hermine oppdikta, er det lureri. Er de stadige romerorgie-aktige partyene fra virkeligheten? Eller er de «Exit» sin variant av «papegøye spist av hai»-scenen lagt inn som krydder i «Kon-Tiki»-filmen for å skape liv i historien. Hadde «Exit» derimot vært presentert som en satire, framfor sjokk-drama, hadde den faktisk gjort sterkere inntrykk.

Fjern all denne sexen, så gir «Exit» et innblikk i et stykke norsk virkelighet, som er forlokkende for mange, men som har ekstremt mørke baksider. Her ser vi et lukket norsk parallellsamfunn som har fått utvikle seg i tre tiår, minst, uten at noen har grepet inn. Denne snikrikmannsinfiseringen burde være høyt opp på Erna Solbergs agenda. Nei, vent.

Mer fra Dagsavisen