Jus-ekspert om prosessen mellom etaten og Nordahl: – Ser ikke bra ut

Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett og kommunal rett ved Universitetet i Bergen. Han mener det må kunne settes spørsmålstegn ved om framgangsmåten til Utdanningsetaten knyttet til U22, nå «Trygge og varme ungdomsskoler», kan anses som forsvarlig.

I dag kan Dagsavisen fortelle historien om hvordan professor Thomas Nordahl, ifølge Utdanningsetatens dokumentasjon, fikk være med utforme U22, en slags redningspakke for Oslos ungdomsskoler, før senteret han leder fikk en millionavtale i samme prosjekt. Ingen husker hvordan han ble involvert.

Les bakgrunn her: Slik fikk «pedagogikken popstjerne» rollen som osloskolens redningsmann (DA+)

Vil skjerpe loven

– Mangelen på skriftlighet og journalføring ser ikke bra ut. Det er sikker rett at beslutningsgrunnlag for vedtak i forvaltningen skal være skriftlig dokumentert, fastslår Bernt.

I forslaget til ny forvaltningslov som ble lagt fram i mars i fjor, foreslår Forvaltningslovutvalget å skjerpe kravet til skriftlighet samt plikten til å bevare dokumentasjon for ettertiden:

«Henvendelser, observasjoner, meddelelser og avgjørelser i en sak skal foreligge skriftlig eller nedtegnes av forvaltningsorganet hvis de har betydning for saksbehandlingen eller bør bevares for ettertiden», står det i forslaget.

Blir det vedtatt vil det være vanskeligere for forvaltningen å foreta lukkede prosesser uten mulighet for å ettergå dem i ettertid – slik tilfelle er for U22.

Etaten svarer

– Det er viktig for meg at Utdanningsetaten følger god forvaltningsskikk, sier direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen.

Hun viser til prosessen rundt utviklingen av ungdomsskoleprosjektet U22, nå «Trygge og varme ungdomsskoler», som i 2018 ble dratt i gang av etaten for å snu en negativ trend ved noen av Oslos mest utsatte ungdomsskoler.

Saken fortsetter under bildet.

Marte Gerhardsen tiltrådte som direktør etter sommeren 2019. Foto: Mimsy Møller

Et forsøk

Dagsavisen har bedt både nåværende og tidligere direktør for Utdanningsetaten om en kommentar til kritikken de får for prosessen med U22, «redningspakken» for 14 av Oslos ungdomsskoler. Astrid Søgnen, som var ansvarlig for at Thomas Nordahl som skoleekspert ble dratt inn i oppstartsarbeidet for U22, ønsker ikke å svare på våre spørsmål knyttet til det som skjedde. Hun viser til nåværende ledelse i etaten, og skriver i en e-post til Dagsavisen at hun ikke husker hvorfor Nordahl ble involvert.

[ Dette sier Nordahl om sin rolle i U22 ]

Marte Gerhardsen, som gikk inn i direktørrollen etter sommeren, skriver i en e-post at hennes umiddelbare reaksjon på denne saken er at: «det er positivt med debatt og engasjement rundt skoleutvikling, og det er også viktig med debatt om hvilke forskningsmiljøer som påvirker skoleutviklingen i Norge».

Hun skriver videre at U22 er et forsøk der man samler et knippe ungdomsskoler med lignende utfordringer.

– Forsøket skal evalueres, og evalueringen vil vise om dette var den optimale måten å organisere det på, skriver hun.

Ingen rolle videre

At eksperter påpeker mangelfull saksbehandling, svarer hun dette på:

– Først og fremst er det viktig for meg at vi i Utdanningsetaten følger god forvaltningsskikk. Når det gjelder etableringen av U22, er dette en intern organisering av skolene, hvor 14 ungdomsskoler er samlet i en gruppe, under en leder. Alle skoler i Oslo er organisert på tilsvarende måte. Justeringer av disse gruppene er en intern omorganisering, og det er et betydelig handlingsrom når det gjelder dokumentasjon av interne beslutningsprosesser, skriver hun, og legger til at Utdanningsetaten har fulgt reglene for Desentralisert ordning for kompetanseutvikling.

Dagsavisen får opplyst at Nordahl ikke har noen rolle i utvidelsen av U22, som nå er døpt til Trygge og varme ungdomsskoler, utenom de 14 skolene avtalen hans er omfattet av.

Smutthull

Ifølge Utdanningsetaten er samarbeidet med SePU om Trygge og varme ungdomsskoler finansiert gjennom Desentralisert ordning for kompetanseutvikling – også kalt Dekomp.

Dette er en ordning der staten gir økonomisk støtte via fylkesmannen til skoleeiere, universiteter og høyskoler for å drive lokal skoleutvikling – uten at prosjektene sendes ut på anbud.

For å sikre at midlene brukes i tråd med intensjonen, er det fra Utdanningsdirektoratets side lagt opp til en sikkerhetsventil:

Et bredt sammensatt samarbeidsforum bestående av representanter for skoleeier, lokale universitet eller høyskoler og andre relevante aktører, skal avgjøre hvilke tiltak som skal prioriteres og hvordan de statlige midlene skal brukes.

I Oslo har det inntil nylig ikke eksistert et slikt forum, viser Dagsavisens dokumentasjon.

Dermed åpnet den statlige ordningen som ble innført høsten 2017, for at Utdanningsetaten i realiteten kunne inngå avtaler og gi kontrakter uten å bli kikket i kortene og uten krav om at avtalen med SePU skulle ut på anbud.

Siden ordningen kom er det på landsbasis betalt ut over 550 millioner kroner fra staten til Dekomp.

– Avvik må begrunnes

Tina Søreide er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen og en kjent korrupsjonsforsker. Hun har sett nærmere på Dekomp-ordningen slik den omtales på Utdanningsdirektoratets hjemmeside, og lest saken om SePUs avtale med Utdanningsetaten. Hun reagerer på prosessen:

– Ordningen med desentralisert kompetanseutvikling gir samarbeidsforum på fylkesnivå frihet til å tildele midlene på en slik måte at de sikrer løsninger som er tilpasset lokale behov. Men hvis penger tildeles uten at det går gjennom dette samarbeidsforumet, eller til andre aktører enn hva som er meningen, bør avviket begrunnes, antakelig skje i samråd med Utdanningsdirektoratet, sier Tina Søreide.

Skulle vært loggført

Hun mener hastverk med å få på plass løsninger før skolestart høsten 2018, ikke er et argument for å ta udokumenterte snarveier:

– Hvis det er hastverk med tildeling av betydelige beløp, bør beslutningene loggføres med forklaring. Dette gjelder særlig hvis det ikke har vært tid til å vurdere aktuelle alternative løsninger, eventuelt holde anbudsprosess, understreker professor Søreide som slår fast:

– I denne saken fremstår det som om Utdanningsetaten har loggført lite dokumentasjon om beslutningsprosessen, samtidig som det er uklart hvorvidt et samarbeidsforum har vært involvert, og hva som er gjort for å sikre at aktuelle alternativer er tilstrekkelig vurdert, sier NHH-professor Tina Søreide.