Reportasje

Gründere på den rette og gale siden: Christian Wold: Med underverdenen som scene

Drømmen om å bli skuespiller gikk i dass. Da valgte vestkantgutten Christian René Wold heller å bli stjerne på byen, og takke ja til roller i Oslos underverden.

I dag er han blitt forfatter, driver eget forlag og det sosiale nettverket Skamløst nettverk.

– Jeg har følt ufattelig mye skam. Og skyldfølelser. For, til tross for at jeg hadde en god oppvekst og en bra økonomisk utdannelse og alt lå til rette for å gjøre bra ting ville jeg ikke være lovlydig, sier Christian René Wold. Han vokste opp på Oslo vest, gikk ungdomsskolen på Marienlyst, fortsatte videre på Handelsgym, universitetet og senere på Økonomisk College – forløperen til OsloMet. Målet var en karriere i økonomi. Men livet hadde andre planer.

Dette er en del av en reportasjeserie der Dagsavisen har møtt fire kreative gründersjeler som havnet skeivt ut, men har gjort opp for seg: Pål Enger – billedkunstner. Dømt for å ha stjålet «Skrik» (+) Johan Lothe – tidligere direktør. Dømt for oppbevaring og salg av narkotika Arman Vestad – gründer. Dømt for salg av våpen og narkotika (+)

– Moren min sa vel noe sånt som at har du utdannelse i økonomi så finner du alltids en jobb, sier Christian René Wold.

Christian Rene Wold til sak om tidligere kriminelle, grundere som nå har fått livene på rett vei. Rundt regna.

Skuespillerdrøm

I studietiden hadde han tatt ekstrajobber som dørvakt ved et utested i Oslo. Her kom han i kontakt med et nytt miljø. Høy og veltrent med et slående utseende ble han snart headhuntet som catwalkmodell for designeren Kjell Nordström alias Baron von Bulldog. Han fikk også flere tilbud fra show- og teaterscenen, spilte blant annet en av hovedrollene i oppsetningen av «Rocky Horror Show» på Chateau Neuf og turnere senere med dragshowgruppa Great Garlic Girls.

Les også: Rastløse, kreative og spenningssøkende: Dette er fellestrekkene til skurker og gründere

– Å stå på scenen føltes riktig for meg. Etter hvert skjønte jeg at jeg hadde lyst til å bli skuespiller. Så da Great Garlic Girls i – 97 fikk tilbud om å dra med showet til New York tenkte jeg: yes! Det var som å vinne jackpot.

###

Til New York

Høsten 1997 dro han over dammen med bagen full av forhåpninger. Det begynte bra. 4–5 kvelder i uka sto han på scenen. Resten av tida gikk med til å oppsøke castingbyråer og agenter der flere var interesserte i å booke den atletiske nordmannen.

###

Men en prolaps i ryggen satt en midlertidig stopper for karrieren og han måtte reise hjem til Norge for å opereres. Skuespillerdrømmen levde fortsatt og så snart han var frisk nok til å gå, dro han tilbake til New York for å plukke opp tråden.

– Da hadde jeg gått ned ganske mye i vekt og så ikke like bra ut som før. Så de ba meg komme tilbake senere. Da raste det litt sammen for meg. For å gjøre en lang historie kort valgte jeg å bedøve skuffelsen og nederlaget med rus.

– Det som er så ekstra farlig med rus er at det er så gøy i begynnelsen. Man får veldig sterke opplevelser, men som er falske. Da blir virkeligheten et sted man ikke vil være.

###

Stjerne på byen

Bitter og skuffet dro han tilbake til Oslo. Han fortsatte å jobbe som dørvakt, og ble etter hvert godt kjent på byen.

– Du kan si jeg ble stjerne, men på en annen arena, smiler han.

– Det ble mye festing og så lenge jeg var «høy» var livet spennende og morsomt igjen. Jeg hadde fortsatt vondt i ryggen og tok store doser med steroider som gjorde meg uberegnelig. Ikke sånn at jeg ble voldelig mot andre, det gikk utover meg selv og min egen mislykkethet ved at jeg ble helt fryktløs og tok sjanser. Var jeg nykter kom bitterheten tilbake, så den måtte døyves – med kokain og ecstasy.

###

Ville bli kriminell

Dopet han brukte er som kjent ikke billig. Så det var på denne tida han valgte å bli kriminell.

– Jeg hadde ikke trengt å begynne med kriminalitet, jeg hadde god økonomiutdannelse, bra snittkarakterer og kunne lett fått jobber. Men, jeg ville rett og slett gi faen. Hadde lyst til å gjøre gale ting og så ruse meg, fordi jeg trodde det løste meg fra problemene.

– Det var nok også en søken etter spenning, spille et spill. Og jeg var overhodet ikke redd. At det kunne føre til dommer og kanskje også fengselsstraff? Det brydde meg ikke.

Husker du denne? Livet bak murene:

Del 1: Veronica Orderud (45)

Les også del 2: Trond Henriksen holdt på en grusom hemmelighet i 38 år (krever abonnement)

Les 3. del: «Tom» er en helt vanlig trebarnsfar – plutselig sitter han på Ullersmo (krever abonnement)

Del 4:  Erling (59) – Heller fysisk tortur. En times isbad i uka for eksempel. (krever abonnement)

Del 5: En jente spurte om han kunne skaffe våpen. Det kunne han. Resten er tragedie. (krever abonnement)

«Du det passer litt dårlig nå, fordi jeg har en date. Kan jeg melde meg på mandag?» Det var spørsmålet Christian René Wold stilte politimannen som pågrep han på McDonalds på Grønland en fredags kveld i 2005. En bedragerisak han var innblandet i var i ferd med å bli rullet opp, og de involverte hadde vært etterlyst gjennom Interpol i 6 uker.

– Han politimannen sa selvsagt at det kunne jeg ikke, men han var kul og lot meg få ringe til hun jeg skulle treffe. Så havnet jeg i varetekt med brev- og besøksforbud i seks uker. Det var faktisk en lettelse på mange måter. Fram til da hadde han sjonglert dørvaktjobbing med annen kriminell virksomhet. Løp på rollerblades fra sted til sted rundt i byen. Det holdt kroppen og hukommelsen i form, men stresset var altoppslukende.

– Jeg hadde telefoner gjemt i postkasser flere forskjellige steder rundt i byen. Ringte noen meg på den ene, løp jeg på rollerblades til den andre postkassa og svarte. Sånn kunne ingen av samtalene linkes til hverandre. Og jeg hadde ingen kontaktlister, alle telefonnumrene hadde jeg i hodet. Det var et vanvittig stress. Du får nesten ikke tid til å bruke penger engang, fordi du er så opptatt med å løpe rundt og se deg over skulderen.

Ble ledd av

Mellom varetekt og soning fikk han hjelp av en god venn som drev et utested i Oslo. Han fikk jobbe i baren og som bookingansvarlig av DJs – en jobb han mestret godt. Snart var utestedet på vei oppover, men Wold måtte inn og sone dom. Han slet fortsatt med rus. Og så hadde han fått vite at han skulle bli far.

– Jeg fikk besøk av datteren min i Trøgstad fengsel. Hun hadde nettopp begynt å gå, og kom løpende mot meg på besøksrommet. Da skjønte jeg at jeg måtte ta grep.

Han blir stadig rørt når han snakker om det, sier han har fortalt datteren at hun sannsynligvis reddet livet hans.

– Jeg ble rusfri. Begynte å trene. Da jeg kom ut tenkte jeg at jeg måtte bli sosialklient, jeg ville ikke forsette som kriminell. Så jeg møtte opp hos NAV. «Du må gjøre noe annet, få deg en jobb» sa saksbehandleren, og lurte på hva jeg kunne. «Jeg kunne tenke meg å bli sosionom, og jobbe med mennesker» svarte jeg. Da så han på meg og begynte å le. «Det kommer du aldri til å bli» sa han. Da tenkte jeg: det skal jeg faenimeg klare!

I motsetning til da skuespillerdrømmen brast, fikk han nå blod på tann.

– Ja, nå ble jeg ikke bitter, men tvert imot motivert til å motbevise han saksbehandleren. Så jeg meldte meg på studiet og med gode snittkarakterer og alderspoeng kom jeg inn. Det var litt rart. Jeg var 36 år og de andre i klassen var rundt 18. Takk og lov var jeg ikke den eneste gamlingen der, ler han.

– Men studiene gikk skikkelig bra.

Christian Rene Wold til sak om tidligere kriminelle, grundere som nå har fått livene på rett vei. Rundt regna.

Skriving ble terapi

Mens han skrev oppgaver merket han hvor gøy han syns det var å skrive. Og, med alt han hadde opplevd hadde han stoff til minst en roman i seg. Via en venn med kontakter forlagsbransjen fikk han en avtale om å levere et bokmanus til Aschehoug forlag. Nå begynte et strengt regime.

– Jeg la meg klokka 09.00, sto opp klokka 03.00 for å skrive, hadde to barn og gikk på jobb hos Nav sagene ved siden av.

Boka «Klovnejakten» kom ut i 2017. Deretter fulgte bok to «Spenn» i 2018 og «Gribbene» i 2019, den på Skamløst forlag som er hans eget. Forlaget er en del av Skamløst nettverk, et ideelt selskap han har startet som spesialiserer seg på sosialt entreprenørskap innen rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom. I 2020 ga de ut blant annet «Osloeventyr vol. 2» der alle inntekter går til forebyggende arbeid, og Olle Thorviks omtalte bok «Nattverden».

Et det like spennende som det tidligere livet? Får du like mye adrenalinkikk?

– Livet? Det har aldri vært så spennende som nå. Når man har en kriminell fortid der man har satt livet sitt på spill hver eneste dag – da blir annen business med forhandlinger og salg nærmest en lek i forhold. Å jobbe blir gøy, og ikke noe man gjør i panikk. At man i tillegg har en gatekapital som forsterker det sosiale og kulturelle blir en bonus.

Christian Rene Wold til sak om tidligere kriminelle, grundere som nå har fått livene på rett vei. Rundt regna.

Fokuserer på talent

Skam, skyldfølelser og stress var en stor del av hverdagen som kriminell. Dette prøver han også å formidle i sine samtaler med ungdom som er i ferd med å skli ut i et liv med kriminalitet. Med sin vonde erfaring og tøffe framtoning er han en mann som folk lytter til.

– Skrittet fra å være kriminell til å bli lovlydig er egentlig ikke stort. Så jeg velger å fokusere på det de driver med. Er du flink til å selge dop er du kanskje flink til noe annet, lovlydig også? Gjør du det kan du til og med vise det fram og være stolt av det, ikke gjemme deg bort, sier Christian Rene Wold.

– Og så snakker vi om konsekvens. Alt du gjør har en konsekvens. Gjør du dårlige ting, får du dårlige ting tilbake.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Reportasje