Politisk redaktør i Dagsavisen mener i tillegg at jeg er viser lite handlekraft i denne saken.
Til det kan jeg si at også jeg er utålmodig, men å endre et regelverk tar litt tid.
Les kommentaren her: «Det må være pinlig å bli avslørt som så lite handlekraftig»
Samtidig som vi ser at elsparkesyklene er et positivt tilskudd til bymiljøet, og bidrar til økt mobilitet, ser vi også store utfordringer med dem. Særlig fordi de har blitt så mange.
Vi har det siste året hatt mange og til dels alvorlige ulykker med elsparkesykler.
Svært mange som følge av ruspåvirket kjøring. Mange av disse er alvorlige skader, og sparkesykkelskader utgjør nå en betydelig bekymring i arbeidet med å nå visjonen om null alvorlig skadde i vegtrafikken.
Siden 2018 har vi hatt et regelverk som har lagt til rette for små elektriske kjøretøy. Utgangspunktet var at mange etterspurte muligheten til å ta i bruk Segway, og ståhjulinger ble tillatt allerede fra 2014. Det har ikke flommet over av disse i trafikkbildet i Norge.
Derimot inntok elsparkesyklene for alvor norske veier og fortau i 2019.
Les også: «I andre land er det strenge regler for elsparkesyklene. I Norge er det vill vest»
På grunn av utfordringene vi har erfart med elsparkesyklene, har jeg, etter at jeg overtok som samferdselsminister i januar, blant annet hatt møter med seks av de største bykommunene, og med aktørene på markedet. I møtene har jeg fått høre om både positive og negative erfaringer med elsparkesykler.
Etter disse møtene har næringsaktørene, gjennom et felles initiativ, selv tatt ansvar for å bli enige om en avtale med prinsipper for ansvarlig mikromobilitet i Oslo. Blant annet ville de etablere en felles gatepatrulje for rydding av elsparkesykler, fartsbegrensede soner og parkeringsplasser.
Dette er gode prinsipper som vil avhjelpe utfordringene i hovedstaden allerede denne sesongen.
Byene kan sette i verk flere tiltak selv, og noen gjør det allerede. Blant annet har de, når det er nødvendig, muligheten til å fjerne elsparkesykler som står feilparkert og kan kreve utgiftene til fjerning og oppbevaring dekket.
Samtidig har jeg startet et arbeid med sikte på å foreslå innstramminger i det regelverket vi har i dag. 31. august ga vi Statens vegvesen i oppdrag å utrede endringer i vegtrafikklovgivningen.
Les også: Nå er det slått fast hva som er det verste med andre i trafikken
Oppdraget er bredt og omfatter blant annet parkering, ruspåvirket kjøring, bruk av fortau, aldersgrense, hjelmbruk, lokalt skiltede soner med bruksbegrensninger (parkeringsforbud, innkjøringsforbud og soner med hastighetsbegrensning) samt håndheving av forbud mot flere på en sparkesykkel. Vi ser også at privateide elsparkesykler som kan oppnå en hastighet langt utover den tillatte maksfarten på 20 km/t er en utfordring, og ser på mulige tiltak knyttet til dette.
Samferdselsdepartementet jobber nå sammen med Statens vegvesen med hvilke konkrete endringer vi bør foreslå, og vi tar sikte på å sende forslag til endrede regler på høring før jul. Det er et klart mål at nødvendige regelverksendringer skal være på plass til neste sesong, våren 2021.
I mellomtiden vil jeg minne om at det regelverket vi allerede har.
Det er faktisk slik at det er ulovlig med flere enn en person på hver sykkel. Farten på fortau og gangfelt skal skje på fotgjengernes premisser, og gående skal passeres i god avstand og i tilnærmet gangfart.
Parkering skal skje uten at elsparkesykkelen er til unødig hinder eller ulempe. Og selv om vi ikke har en promillegrense på 0,2 for små elektriske kjøretøy, er det forbudt å føre kjøretøy i uskikket stand, enten det skyldes alkohol, sykdom eller trøtthet. Vi har alle et ansvar for at både vi og våre medtrafikanter skal kunne ferdes trygt i gatene våre. Jeg oppfordrer alle til å bidra med å ta det ansvaret.