Kommentar

Lov og urett i Minneapolis

Black Lives Matter? Ja, endelig så gjør de det.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Bare litt over ti timer brukte juryen på å vurdere bevisene mot politimannen som 25. mai i fjor satte kneet mot halsen på den svarte amerikaneren George Floyd. Floyd ble sakte kvelt og døde på asfalten med en mann som skal «serve and protect» over seg.

Drapet konfronterte USA og opprørte en hel verden. De avslørende bildene tatt av sjokkerte tilskuere, fortalte mer enn noen ord. En ni minutter og 29 sekunder lang video skapte historie. Jeg får ikke puste, stønnet han. Igjen og igjen. En helt ufarliggjort mann med hendene i håndjern på ryggen ble drept. Opptøyene som fulgte ble internasjonale nyhetssaker, men viktigere, den amerikanske rasismen ble satt i et svært avslørende søkelys. Lyskjeglen sveipet videre over rasismen og forskjellsbehandlingen av mennesker over alt. Helt til våre egne breddegrader. Kanskje ikke siden drapet på Martin Luther King jr. i 1968 har den amerikanske rasismen stått mer naken.

Floyds død ga fornyet kraft til Black Lives Matter-bevegelsen som siden 2013 har organisert protester mot vold og overgrep mot svarte fra amerikanske politifolk. Den gangen var det drapet på den 17 år gamle Trayvon Martin som opprørte det svarte Amerika. De følte seg rettsløse og forfulgt. Den sivile politimannen George Zimmermann skjøt og drepte det ubevæpnede, svarte barnet. Martin var på besøk hos et familiemedlem i et såkalt gated community, et inngjerdet og beskyttet boligkvarter, der Zimmermann jobbet ekstra som vakt. Retten i Florida frikjente Zimmermann på alle punkter. Han skal ha skutt i selvforsvar.

Den voldsomme mobiliseringen som fulgte i USA i fjor, bare et halvt år før det amerikanske presidentvalget, ble en avgjørende faktor da Joe Biden ble valgt til landets nye president. Høy valgoppslutning blant svarte amerikanere i storbyene sikret demokratisk seier. Sikret USA en framtid uten den destruktive, splittende og udemokratiske Donald Trump. Det er arven etter George Floyd.

Politimannen Derek Chauvin ble funnet skyldig på alle de tre tiltalepunktene. Og juryen var enstemmig. Strafferammen er på 40 år. Det var altså ingen tvil blant de 12 jurymedlemmene i Minneapolis som i uke etter uke har fått se og høre bevisene og vitnemålene i saken. Han har urettmessig drept George Floyd. Og det var ingen formildende omstendigheter. Floyd utgjorde ingen trussel. Normalt ville Chauvin blitt frifunnet. Det er det som er det vanlige, som i Zimmermanns tilfelle. Selvforsvar. Hvis sakene i det hele tatt ender i en domstol. Men denne gangen ble utfallet et annet, og det ses nå på som et helt avgjørende skifte i amerikansk historie. Et brudd med en rettstradisjon med røtter som kryper tilbake til sørstatenes Jim Crowe-lovene.

Den amerikanske rasismen ble satt i et svært avslørende søkelys.

I Norge snakker vi om behovet for en tillitsreform i offentlig sektor. I USA trengs det en tillitsrevolusjon mellom politi og de menneskene de skal passe på. I et samfunn gjennomsyret av våpen, er frykten enorm blant alle. Situasjoner eskalerer vanvittig fort, og dødsangst blant politifolk gjør at det reageres med dødelig makt. Og det er slett ikke bare svarte amerikanere som er offer for et politi som skyter først og spør etterpå. I de første tre månedene i år ble 213 sivile amerikanere skutt og drept. 30 av disse var svarte. På en helt vanlig dag i USA drepes minst to av politiet. Drap er en hverdagslighet. Svarte amerikanere er overrepresentert i statistikken. 1020 andre deler plass med George Floyd på den makabre statistikken over dem som ble drept av amerikansk politi i 2020. Til sammenligning avfyrte politiet i England, et land med 68 millioner innbyggere, våpenet 13 ganger totalt i 2018. Med tre dødsfall som følge.

Hva nå? Hva vil endres med Lex Floyd? Kan Amerika puste igjen, kan svarte amerikanere være trygge igjen i møter med politiet. Nei. Dødsraten er den samme siden Floyd ble drept, og det finnes ingen rask løsning i en virkelighet som i mange områder minner om krig. Men det er håp knyttet til oppmerksomheten saken har skapt, til hvordan den har rokket ved den amerikanske samvittigheten og det amerikanske selvbildet. Og til president Biden som står i en slags gjeld til de svarte velgerne – og til George Floyd. Biden får nå kritikk for å ha forsøkt å påvirke rettsprosessen. En stadig villere Ted Cruz har hevdet at rettssaken bør erklæres ugyldig på grunn av presidentens engasjement.

Joe Biden har tatt på seg mye i sitt presidentskap. Å skape tillit på gatene i USA er det tyngste løftet han kan ta, det som krever de mest gjennomgripende reformene. En helt ny sosial grunnmur må bygges. For det er et uttrykk for et samfunn i oppløsning når de som skal beskytte er fryktet, og politiet selv ser på borgerne som potensielle drapsmenn. Biden må bryte spiralen der fattigdom leder til kriminalitet og rusmisbruk og vold. Han må skape muligheter for alle og fordele ressursene, rette opp tiår med forfeilet politikk. Og han må begrense tilgangen til våpen i det amerikanske samfunnet generelt. 40.000 dør i selvmord, drap eller ulykker med våpen hvert år i USA. Antallet masseskytinger øker. USA må avvæpnes, våpenkulturen må endres dramatisk. Det er Bidens ambisjon.

Ett tragisk dødsfall og 12 mennesker i en jury endrer ikke et samfunn. Det vil ikke være et før og et etter George Floyd. Han er i høyden et symbol. Endringene er det politiske leder i Washington som må stå for. Og det vil ta tid.