Ali Esbati ser framvekst av rasisme

I år er det 30 år siden den iranskfødte politikeren Ali Esbati kom til Sverige sammen med familien sin.

– Det var en stor åpenhet da vi kom, men på 90-tallet kom den økonomiske krisen som var veldig dyp i Sverige, og som førte til høy arbeidsledighet. Når det gjelder rasisme og fremmedfiendtlighet, så var det en periode på 90-tallet der den fikk et kraftig oppsving. Det var også en del fysiske angrep. Det fantes et høyrepopulistisk parti kalt Ny Demokrati som kom i 1991, men de røyk også ut i 1994 og situasjonen endret seg, kan man si, sier Esbati, som sitter i Riksdagen, det svenske Stortinget, for Vänsterpartiet.

– I dag opplever jeg en del som ligner på det som skjedde på begynnelsen av 90-tallet. Men jeg synes det vi ser i dag er mye verre, sier Esbati og utdyper:

– Det vi ser i dag drives i større grad av krefter og personer i samfunnstoppen. Vi ser en endring av hele det politiske landskapet i Sverige, som vi også har sett i mange andre land. At de vanlige borgerlige partiene tilpasser sin retorikk til høyrepopulistiske, rasistiske strømninger og delvis drar resten av feltet med seg.

LES OGSÅ: Geir Lippestad (Ap): Håper på et samlende asylforlik

Alvorlig problem

I går vekket et lekket internt notat fra Utenriksdepartementet (UD) om flyktningsituasjonen, bekymring blant norske politikere. I notatet, som VG har fått tilgang til, pekes det på at flyktningstrømmen til Europa og Norge kan få store og alvorlige konsekvenser. To toppbyråkrater i UD tegner et pessimistisk bilde. De frykter framveksten av ytterliggående krefter som høyreekstreme, og det pekes på «sannsynlighet for nye terroranslag».

Som foredragsholder for AUFs sommerleir var Ali Esbati til stede under massedrapene på Utøya 22. juli 2011.

– Du har kjent høyreekstrem terror på kroppen. Hva tenker du om en slik framvekst?

– Jeg tenker at det er et alvorlig problem i Europa som tas for lite på alvor. Også i Sverige har det skjedd mye på kort tid. Mordet i Trollhättan blant annet. Men det betraktes og debatteres sjelden som politisk motivert terror, som det faktisk er, sier Esbati.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Politisk og sosialt ansvar

– Mange land i Europa sliter veldig med å forstå den høyreekstreme terroren, forstå hatet i den og omfanget. Det er også slik at det er et tydelig samspill mellom den type terror og det allmenne politiske klimaet. Ord spiller en rolle, sier Esbati.

Han viser til massedrapsmannen Peter Mangs, terroristen Anders Behring Breivik og den svenske såkalte lasermannen.

– Felles for dem er at de opplevde at de gjorde noe med det mange prater om, men bare noen få våger å gjøre. Det betyr ikke at de som hausser opp stemningen og snakker om systemkollaps har noe juridisk ansvar, men det finnes et politisk og sosialt ansvar. For den som vil forstå og motvirke risiko for den type angrep må se på hvordan vi i det svenske og det norske samfunnet snakker om mennesker. Denne dommedagsretorikken føder en type samtale som er veldig farlig, sier Esbati.

Advarer mot lønnsgrop

Det er viktig å huske at det handler om mennesker, når en snakker om flyktningsituasjonen, mener han.

– Det vi må gjøre som rike, velfungerende samfunn er å begynne å diskutere hvordan vi skal håndtere situasjonen, ikke om vi skal gjøre det.

I håndteringen vil fagbevegelsen spille en viktig rolle, tror Esbati.

– Vi må dra opp de verdiene vi er stolte over i den nordiske modellen, der solidaritet står i sentrum. Der en gjør sin plikt, men møtes med likeverd. Dette er «basic», men også veldig viktig. Motsatsen til dette er et spesielt lønnssegment reservert for folk som er mørkere i huden, som er født i utlandet. Det skaper en rift som forstyrrer muligheten til å vedlikeholde den nordiske modellen.

Les kommentar: Politikere står i fare for å skape et debattklima som bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. (Hege Ulstein)