– Regjeringens politikk svekker likestillingen i landet. Den gir damer færre muligheter. Det handler om tiltakene de mangler, har fjernet eller redusert, og om hvilke holdninger regjeringen fremmer, sier Tajik.
Sammenheng
Mens andre nyter late dager i sommerferien, har Aps nestleder gått igjennom en rekke politikkendringer fra regjeringen som hun mener i sum er et tilbakeslag for likestillingen. Men ikke nok med det: På sikt kan det svekke verdiskapningen i Norge, mener Tajik.
– Regjeringen undervurderer sammenhengen mellom god familiepolitikk og god næringslivspolitikk. I en krevende tid for næringslivet og hvor det er behov for omstilling, skulle man tro regjeringen klarte å se at det likestillingsministeren og næringsministeren gjør i sammenheng får konsekvenser for landets evne til vekst over tid, sier Tajik og utdyper:
– Når familien har trygge rammer, får både mor og far mulighet til å satse, være innovative og produktive, og bidra til vekst og omstilling, sier Tajik.
Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!
Smørbrødliste
Det er ikke bare i ett departement likestillingen har dårlige kår. Hele sju ministere får sitt pass påskrevet. På Tajiks liste over politikk som går i gal retning, står følgende:
- Kutt i 7.000 barnehageplasser.
- Fjerning av to barnehageopptak i året.
- Økning av maksprisen i barnehagen med 100 kroner.
- Kutt i pappapermisjonen fra 14 til 10 uker.
- Regjeringen har brukt to år på å levere en ny likestillingsmelding.
- Mer midlertidige ansettelser og kveldsjobbing gjennom den nye arbeidsmiljøloven, som særlig rammer kvinnelige arbeidstakere.
- Det er ikke lagt mer penger på bordet til tiltak mot vold i nære relasjoner.
- 7 av 10 av regjeringens rådgivere og statssekretærer er menn.
– «Blåstrømpe-feministene» mener vi ikke trenger kvoteringer og særrettigheter til kvinner, fordi det er det motsatte av likestilling?
– Privilegerte kvinner oppfatter ikke disse punktene som hindre i deres liv, men for vanlige damer trengs mer enn en indre drivkraft for å lykkes. Man trenger muligheter, at noen fjerner hindringer basert på deres kjønn. Møtet med et mannsdominert næringsliv har kanskje vist også de privilegerte kvinnene at selv indre drivkraft ikke er nok for å kunne få de posisjonene som de faglig sett fortjener, sier Tajik.
LES OGSÅ: Monica Mæland vil ha flere kvinner på topp
Null troverdighet
Næringsminister Monica Mæland fikk i våres ros for å ha være tydelig på at flere kvinner skal inn i topplederverv. Dette imponerer likevel ikke Tajik.
– Mæland sa alle de rette tingene, men jeg har ikke sett at hun har tatt noen initiativ av betydning. Skulle hun ha troverdighet, ville jeg ha sett at hun tok initiativ til at regjeringen klarte å leve opp til den standarden de selv ønsker av næringslivet, sier Tajik og viser til at regjeringens bakspillere i hovedsak er menn.
– Regjeringen null troverdighet. Hadde dette vært viktig nok for regjeringen hadde det vært en jevnere fordeling. Ingen skal få meg til å tro at det ikke finnes dyktige damer i Frp og Høyre som kunne innehatt en av disse posisjonene, men de har ikke blitt løftet, sier hun.
Men hva må til? Kvinner må ses tidligere i karriereløpet, og for å lykkes med dette må også barnehage og pappaperm ses i sammenheng med kvinners muligheter.
Pappaperm
– Det regjeringen unnlater å gjøre for god familiepolitikk påvirker kvinners mulighet for å satse i arbeidslivet. Det bør være like naturlig for menn som kvinner å ta foreldrepermisjon. Da handler det ikke om 14 eller 10 uker, da handler det om hvilke verdier man går i bresjen for. Det har betydning at vi som politiske ledere sier at det er en selvfølge at menn tar permisjon, sier Tajik.
– Dersom Ap kommer til makten i 2017, blir pappapermen garantert like lang som i 2013?
– I 2017 blir det viktig å jobbe for flere barnehageplasser, to barnehageopptak, og å sikre en god pappapermisjon. Da er det ikke snakk om å «gå tilbake til 2013», men om å gå 2020 i møte på en god måte, sier Tajik.
LES OGSÅ: Du kan aldri svare godt nok om religion, Hadia!
– Feilskjær
– Snakk om å kaste stein i glasshus! Tajik flytter fokus når hun snakker om statssekretærnivået. Hovedproblemet er at vi igjennom de siste 10 år ikke har nok hatt kvinnelige ledere i næringslivet, her går andelen ned, svarer næringsminister Mæland.
Hun fnyser av at hun ikke skal ha tatt «initiativ av betydning» og viser til at det gjennom eierskapsmeldingen er stilt krav om å øke kvinneandelen i ledelsen i selskapene. Mæland har også innkalt alle statlige styreledere til et møte i august hvor hun skal tydeliggjøre sin forventning.
– I vår periode har det skjedd endring. Men i motsetning til Ap tror ikke vi at tvang og trusler er det som skal til. At kritikken kommer fra nestlederen i et parti som satt i en flertallsregjering med alle muligheter til å gjøre noe med situasjonen, men som heller satt å så på at det forverret seg, er virkelig et feilskjær. Dette kan jeg nesten ikke ta på alvor.
Mæland sier at det er innlysende at familiepolitikken og næringslivspolitikken henger sammen, og at likestillingsmeldingen som kommer til høsten skal svare på dette.
– Vi står i et dillemma: Vi har verdens beste velferdsordninger, likevel er vi dårligere på å få kvinner inn i toppstillinger enn land vi sammenligner oss med. Men det er ikke sånn at Aps lavere makspris i barnehagen førte til flere kvinnelige toppledere. Jeg skjønner at Tajik er på vill jakt etter bortforklaringer, men hun må faktisk se på hva som skjedde i de åtte årene Ap selv var i regjering, sier Mæland.
Slik svarer regjeringen
Kunnskapsdepartementet
– Det er riktig at barnehageprisen øker med en 100-lapp for vanlig middelklassefamilier i Norge, men vi gjør noe annet for pengene som er viktig for likestilling: De som har lav lønn betaler mindre. I tillegg til å være bra for likestilling, er det bra for integrering, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet).
Han mener Ap trikser med tall når de hevder at regjeringen kutter 7.000 barnehageplasser.
– Dette er en rein bløff som enten skyldes bevist ønske å villede eller at Ap ikke gjort hjemmeleksen og sett på tallene. Vi har gitt penger til 3.400 plasser på ett år, sier Isaksen.
Regjeringen mener at mer penger til å bygge barnehager vil øke det fleksible opptaket i hver enkel kommune, som er bedre enn å låse seg til to opptak i året, som Ap ønsker.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
– Regjeringen har beholdt den totale permisjonslengden, og økt fellesdelen. Dermed blir den valgfrie delen av permisjonen åtte uker lengre, og vi får en ordning som lettere kan tilpasses den enkelte familie. Fire uker redusert fedrekvote er ikke det som avgjør om en familie er likestilt eller ei, skriver politisk rådgiver Ronny Røste (FrP) i en e-post.
Han skriver videre at utsettelsen av likestillingsmeldingen skyldes at departementet trengte mer tid.
– Vi trakk den forrige regjeringens likestillingsmelding fordi den la opp til mer byråkrati og rapportering og tok ikke i stor nok grad tak i de viktigste likestillingsutfordringene i dag, skriver Røste.
Arbeidsdepartementet
– Økt adgang til å ansette midlertidig kan gi flere kvinner som i dag står på utsiden av arbeidslivet muligheten til å få en fot innenfor. Mer fleksible arbeidstidsordninger gir kvinner muligheten til i større grad å bestemme over egen arbeidstid. Med våre endringer blir det lettere å få jobben til å gå i hop med familielivet. Våre endringer vil derfor motvirke ufrivillig deltid blant kvinner, skriver statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (bildet) i en e-post til Dagsavisen.
Justisdepartementet
– Regjeringen har høyt trykk på vold i nære relasjoner. I regjeringsplattformen sa vi at vi skulle øke kompetansen i politiet og i rettsvesenet om vold i nære relasjoner. I 2014 ble NKVTS og NOVA etter en anbudskonkurranse tildelt 25 millioner kroner hver for å forske på feltet over en femårsperiode. Resultatene fra forskningen skal gjøre det mulig å følge utviklingen over tid og gi grunnlag for iverksettelsen av tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, skriver statssekretær Gjermund Hagesæter (bildet) i en e-post.
