209 ganger ble trusler og vold mot helsepersonell anmeldt i Norge i fjor, og det er trolig bare toppen av isfjellet som anmeldes.
I år ser det enda verre ut: i løpet av årets to første måneder ble det anmeldt 51 tilfeller av vold og trusler, noe som betyr at tallet vil være over 300 innen året er omme, dersom trenden fortsetter.
Leger opplever stadig å bli utsatt for vold og trusler i arbeidet sitt.
– I kommunehelsetjenesten er det mange som er utsatt, enten i forbindelse med hjemmebesøk, når de er alene på kontoret, eller når man jobber hos legevakt med mer eller mindre gode lokaler rundt seg, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening til Dagsavisen.
Les også: Sykepleiere plages av rusede eldre
– Ikke trygt å være alene
Vold og trusler skjer i barnevernet, i psykiatrien, og hos legevaktene, og ambulansesjåfører opplever det stadig vekk.
– Alle leger som opplever vold og trusler synes dette er vanskelig. Derfor må alle som har ansvaret for helsetjenester jobbe med forebygging. Lokalene må ligge til rette sånn at det er sikkert, og vi må vekk fra at legevaktleger drar alene på sykebesøk og at legevaktleger er alene på kontoret, sier Hermansen.
– I mange små legevaktdistrikter er legene alene. Vi mener det ikke er trygt nok.
– Hva er det leger utsettes for, når det gjelder vold og trusler?
– Det er innenfor hele registeret. Det kan være både trusler og voldsepisoder. Det er ikke mange år siden en lege ble drept på kontoret med kniv.
Ifølge Hermansen er det ikke veldig omfattende endringer som skal til for å gjøre legenes arbeidshverdag tryggere. Hun fremhever blant annet god bemanning, alarmberedskap og tett samarbeid med politiet og kjente rutiner på hva man skal gjøre i truende situasjoner.
– Det er ikke så stor innsats som kreves for at man skal kunne organisere dette annerledes. Vi kan ikke akseptere at mange utsettes for vold og trusler på jobb, konstaterer hun.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Svært bekymringsfullt
Sykepleierforbundet deler bekymringen.
– Det er svært bekymringsfullt at det er økende. Da er det også veldig viktig at vi tar tak i det, og at det tas alvorlig, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild Bye til Dagsavisen.
Bye mener arbeidsgiver sitter med mye av ansvaret og nøkkelen til å løse problemene, og tror det anmeldes mer vold og trusler mot helsepersonell.
– Når det er såpass økende, kan det si noe om at vi har fått mer krevende pasienter, at man ikke er flinke nok til å ta gode nok forholdsregler, og at man ikke har god nok bemanning, men det kan også vært et tegn på at man er blitt flinkere til å anmelde slike episoder, sier hun.
Bye har selv opplevd truende situasjoner i sitt virke som sykepleier.
– Jeg tror alt helsepersonell i ulike deler av sin yrkeskarriere har opplevd truende situasjoner, sier hun.
Iren Luther, nestleder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, støtter opp om den konklusjonen.
– Vi har nylig hatt en fylkeskonferanse, og da vi spurte om hvem som utsettes for vold og trusler, rakk alle opp hånda, sier hun.
– Ren seksuell trakassering, er det ikke så mye av, men det skjer ofte at ansatte får høre at de er stygge og feite. Det er mange som opplever denne typen personlige karakteristikker, sier Luther.
Les også: Holdt i jerngrep av pasient
Fikk mindre vold og tvang
Ved psykiatrisk klinikk på Lovisenberg Diakonale Sykehus har de fått ned bruken av belter som tvangsmiddel med 80 prosent i løpet av ett år, og dermed har det også blitt betraktelig færre voldsepisoder.
– Noen av disse situasjonene kommer fordi man ikke har klart å få til en dialog med vedkommende, at man ikke har sett varselsignalene eller at man ikke har vært opptatt nok av å informere om hva som skjer, klinikksjef Martin Veland.
Han understreker at det er viktig å kritisk granske sin egen rolle i kommunikasjonen, og prøve å finne ut om man har gjort noe som kan ha trigget en truende eller voldelig respons, slik at man har muligheten til å lære av slike episoder.
Les også: Politifolk trues og hetses for hudfarge og etnisitet
