– Jeg reagerte med vantro, sier lærer Marit Winnæss-Huseby fra Kampen skole i Oslo.
Det var hun som oppdaget oppgaven i norskboka hvor elever fra 1.-4.klasse skal plukke ut ordet som ikke passer inn i ordremsen: Gås, høne, neger eller hane.
– Jeg søkte etter en arbeidsbok for elever som strever med å knekke lesekoden, og da var «Lek med ord» det første som kom opp på sidene til Aschehoug. Ut ifra beskrivelsen skulle den passe perfekt, og jeg ba avdelingen bestille et leseeksemplar. Da jeg bladde opp på en tilfeldig side var dette det første som møtte meg, sier Winnæs-Huseby.
Hun ble opprørt og kontaktet Aschehoug med en gang.
– Jeg synes det er helt sinnssykt. Jeg hører de sier den er fra 1980, men når den er sist gitt ut i 2015 er det helt utrolig at ingen har oppdaget dette. Dette ordet burde vært luka ut allerede på 90-tallet, sier Winnæss-Huseby.
Det er flere ord i norskboka som kanskje ikke egner seg for små barn i 2017. Foto Privat
Fjernet av forlaget
Aschehoug legger seg paddeflate:
– Slike ord skal ikke forekomme i våre utgivelser, og vi beklager sterkt at vi har sluppet igjennom denne svært uheldige oppgaven i boka «Lek med ord», som det refereres til, sier redaksjonsleder Gro Schaathun hos Aschehoug Undervisning.
Da Dagsavisen tok kontakt med Aschehoug på mandag var utgaven fortsatt presentert på Aschehougs hjemmeside under kategorien undervisning.Tirsdag ble boka fjernet fra siden.
– Vi har nå fjernet tittelen fra våre salgskanaler – og tittelen er heller ikke lenger å få kjøpt ved henvendelse til forlaget. Vi arbeider også med å spore opp eventuelle eksemplarer i bokhandlere for å tilbakekalle disse, sier Schaathun.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Skal ikke forekomme
Hun forklarer at de har noen få «travere» inne som fortsatt kan være populære på grunn av gode arbeidsoppgaver.
– Men vi passer på å luke ut foreldede uttrykk. Her er det ett slikt uttrykk som dessverre har sluppet gjennom. I nye utgivelser ville aldri utgåtte betegnelser som dette blitt brukt, sier redaksjonslederen.
– Hvor mange utgaver er solgt?
– «Lek med ord» er en utgivelse fra 1980, men den er trykket opp igjen så seint som i 2015. Vi har på disse 37 årene solgt litt over 20.000 eksemplarer, men på 2000-tallet har salget ligget på noen få hundre – de siste årene 150, sier Schaatun.
– Har dere fått mange reaksjoner på dette?
– Nei, dette er første gangen vi har fått en tilbakemelding på dette. Igjen vil jeg si at vi er veldig lei oss for at vi ikke har oppdaget dette tidligere slik at vi har kunnet rette opp. Vi er svært opptatte av å være i front når det gjelder læremiddelutvikling – og da bør ikke slike saker forekomme, sier hun.
Språkforsker: – Dette var et nøytralt ord på 80-tallet
Ordet «neger» har endret betydning etter at denne norskboka ble utgitt første gang, forklarer språkforsker.
– Da denne boken ble gitt ut på 80-tallet var neger et nøytralt ord, og eldre kan fortsatt bruke ordet i dag uten at det er noe ond hensikt bak det, forteller språkforsker Edit Bugge ved Høgskulen på Vestlandet.
Men med årene endret ordet betydning, forklarer hun.
– Det er ikke like akseptert å kategorisere folk etter hudfarge lenger. I tillegg har selve ordet endret sosial verdi. Det skjer ofte med ord som beskriver grupper eller mennesker. På samme måte som ordet krøpling ble erstattet av vanfør, og vanfør ble bevegelseshemmet, sier Bugge.
Samtidig viser hun til at vi trenger ord for å snakke om forskjeller i samfunnet, og påpeker at neger-ordet har blitt tatt i bruk av afroamerikanske selv i USA.
– I forbindelse med borgerrettighetskampen ble ordet «negro» brukt som et nøytralt ord av dem som kjempet mot diskriminering av afroamerikanere i USA. I dag brukes «black» for å beskrive hudfarge i USA, for eksempel av bevegelsen Black lives matter.
Det er likevel en viktig årsak til at blant andre Språkrådet anbefaler å tenke seg om før man bruker ordet neger.
– De ordet er ment å beskrive, ønsker ikke at ordet skal brukes. Da er det god folkeskikk å la være, sier Bugge.
