Siden 1979 har vi hatt en egen likestillingslov som forbyr trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Men både forskning og erfaring viser at det likevel skjer i utbredt grad, spesielt i arbeidslivet. Men også i offentligheten.
Forrige uke fortalte stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) at hun hadde blitt kalt hore under en demonstrasjon utenfor Stortinget. Ungdomssekretær Linn Pilskog i Fellesforbundet fortalte om sine erfaringer i en kronikk i Dagbladet. Samme uke sto flere norske kvinnelige politikere fram og fortalte om egne erfaringer med hets og trakassering både fra kolleger og offentligheten. Men på tross av utallige historier og et lovverk som skal beskytte, viser en gjennomgang at få saker havner for retten.
Bare seks saker
I en undersøkelse fra 2008 som kartla alle diskrimineringssaker i tingretter, lagmannsretter og Høyesterett i perioden 2001 til 1. august 2008, fant utrederen bare tre dommer om seksuell trakassering. I tillegg har departementet funnet to saker publisert på Lovdata etter denne undersøkelsen ble foretatt. I tillegg har Dagsavisen funnet fram til ett tilfelle der Hålogaland lagmannsrett idømte erstatning til Kjersti Bang fra Alta som ble gravid og mistet jobben. Alle de seks sakene gjelder arbeidslivet.
På tross av at ombud og nemnd skal være et reelt alternativ til domstolene, er kompensasjon eller erstatning for diskriminering bare mulig som en frivillig løsning. Hvis ikke partene selv blir enige, må klageren selv føre saken for retten for å få erstatning. Da skal hele saken opp på nytt. Det er ikke fri rettshjelp i diskrimineringssaker. Å gå rettens vei innebærer dermed stor økonomisk risiko for klageren, i tillegg til den følelsesmessige belastningen.
- Ordningen gir dermed, om vi vil, nok en variant av Matteus-effekten. Den der er meget gitt, kan meget få, sa lederen for Likestillingsutvalget, Hege Skjeie, da hun la fram utvalgets første delrapport i november i fjor.
Enkel løsning
Likestillingsutvalget foreslår en enkel løsning: Å gi nemnda oppreisningsmyndighet. Dersom det ikke gjennomføres bør hele nemndordningen revurderes, og departementet bør utrede et system etter svensk mønster der ombudet fører klagesaker direkte for domstolene, sa Skjeie.
Likestillingsombud Sunniva Ørstavik roser forslaget.
- Det skal være lettere å komme til meg enn å dra en sak gjennom det store tunge domstolsapparatet der det er mange muligheter til ikke å nå fram. Vi vet at seksuell trakassering er utbredt. Når vi ser at bare fem saker havnet i retten, viser det at avstanden mellom folks fortellinger om seksuell trakassering og hva som kommer til domstolene i dag er en stor utfordring som systemene ikke fanger opp, sier hun.
Alvorlige saker om seksuell trakassering må fortsatt opp i domstolene, men det bør ikke hindre et lavterskeltilbud som kan bistå den enkelte på veien, mener hun.
- Vi ser i dagens debatter at det både er vanskelig og skamfullt å si fra, og at folk ikke vet helt hvor man skal si fra. Barrierene for å si fra er såpass store for den enkelte at man trenger et bedre støtteapparat. I dag er det slik at diskriminering svir lite for den som diskriminerer og mye for den som blir diskriminert. Å styrke myndigheten til nemnd og ombud vil gjøre noe med denne skjevfordelingen, mener hun.
- Et større problem
BLD ønsker ikke å kommentere Skjeie-utvalgets forslag direkte, og viser til at de avventer høringsfristen den 9. mars. Når det gjelder antall saker som havner i domstolene understreker statssekretær Kirsti Bergstø (SV) at det er grunn til å tro at det ikke gjenspeiler virkeligheten. Hun mener «alt» tyder på at seksuell trakassering og diskriminering på bakgrunn av kjønn er et langt større samfunnsproblem enn de få sakene som når domstolen. Det kan være flere grunner til at så få saker havner i retten, tror hun.
- En av dem kan være at det kan være vanskelig økonomisk å bære dem fram alene. I tillegg så er det et sterkt ubehag knyttet til akkurat den typen saker. Vi vet at mange som utsettes for seksuell trakassering og diskriminering sitter igjen med en dårlig følelse og ubehagelige erfaringer som det kan være vanskelig å fremme på egen hånd, sier hun.
- Henger sammen
Likestillingsutvalget ønsker også å gi LDO ansvar for å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven. De har i dag ikke myndighet til å avgjøre saker om seksuell trakassering, kun om trakassering på grunn av kjønn.
- Ofte henger dette sammen. Det ser vi i saker som har vært oppe i det siste: Er det å kalle noen hore kjønnstrakassering eller seksuell trakassering? Det er ikke så lett. Seksuell trakassering regnes i utgangspunktet som mer alvorlig, og det er en av grunnene til at ombudet ikke har hatt mulighet til å håndheve forbudet direkte, sier Ørstavik.
