Leksikon
Pil Cappelen Smith (Red.)
«Cappelens Forslags konversasjonsleksikon, bind II»
Stort Forlag
«Satire: Den typen humor som er morsom hvis du er enig». Det er Knut Nærums definisjon, til evig tid prentet i «Cappelens Forslags konversasjonsleksikon, bind II». Definisjonen kan også stå som et mantra over en av Norges mest usannsynlige boksuksesser, et konversasjonsleksikon der noveltyverdien i høy grad overstiger nytteverdien. I likhet med første bind som kom i 2014, er bind II et konversasjonsleksikon for de ordglade, de innfallslekne og for dem som ikke kan se seg mett på nydelig bokinnbinding eller få nok av humor nettopp av det slaget som Knut Nærum beskriver. Den som er morsom hvis du er enig, og det er det åpenbart mange som er. En rekke av disse er til og med bidragsytere til Pil Cappelen Smiths smått geniale bokidé, en regelrett redningsplanke i kalveskinn tuftet på crowdfunding og villige pennevenner som har levert bidrag etter innfallsmetoden, og som kommer løvetannbedriften Cappelens Forslag til gode slik at de kan fortsette å spre ny og brukt kvalitetslitteratur til de små massene.
Første bind som kom i 2014 er blitt en formidabel suksess, trykket i en rekke opplag av mer eller mindre eksklusiv karakter og stadig og få i rimelige paperbacks. Bind II følger samme oppskrift, og utmerker seg ved å være en mer internasjonalt rettet sammenstilling av bidragsytere enn den første. Et av de mest interessante navnene i så måte er Blixa Bargeld, ubestridt bandleder i Einstrürzende Neubauten og tidligere gitarist i Nick Caves The Bad Seeds. Jarvis Cocker fra Pulp og Swans-sjef Michael Gira er på den eksklusive lista, sammen med blant andre danskene Madame Nielsen og Jeppe Brixvold, og norske kulturnotabiliteter som Atle Antonsen, Rune Christiansen, Roskva Koritzinsky, Gunnhild Øyehaug, Johan Harstad, Ole Robert Sunde, Nikolaj Frobenius og filmskaper Eskil Vogt. Hver for seg og sammen med bindredaktør Smith dyrker de sine egne språklige særegenheter og sin egen humor, ofte satirisk, underfundig og innimellom bittelitt innful. Som Frode Gryttens definisjon av Hivju, Kristofer: «Konsept utvikla av Innovasjon Norge for global utbreiing av norske kjerneverdiar som pågangsmot, autentisitet, karakterstyrke og raudt ansiktshår».
De mest givende tekstene er samtidig de litt lengre, som Ole Robert Sundes sterkt subjektive historier (om blant annet Smalahove) eller når Ola Jostein Jørgensen legger ut om forannevnte forfatterkollega i «Forfattere på S». Slik blir «Cappelens Forslags konversasjonsleksikon, bind II» det åpenbare «missing link» mellom åndsliv og kulturliv, som ifølge Torgrim Eggen er det motsatte av førstnevnte i en tekst som kler av sannhetene slik at konversasjonsleksikonets egentlige verdi kommer til syne, den hvor humoren inneholder nok gjenkjennelighet til at den blir en sannhet i seg selv. Som i den glitrende og befriende betegnelsen på dagen søndag: «Den nakneste dagen».
«Cappelens Forslags konversasjonsleksikon, bind II» er ikke minst en bok med stor appell til dem av oss som verdsetter bøker som estetiske gjenstander utover innholdet mellom permene. Julius Ørenberg Bokbinderis kalveskinnsinnbinding på de 1100 første eksemplarene er frydefullt håndverk, og utformingen av tekst og illustrasjoner låner nostalgisk patina fra klassiske leksikon (tenk klassikere som Salmonsens konversationsleksikon) og krydrer med vignetter og bidrag fra blant andre Arne Bendik Sjur. En anatomisk utbrettsplansje og en side i blindeskrift løfter ambisjonsnivået, og blindeskriften gjør at antall språk i utgivelsen kommer opp i elleve.
Som leksikon flest er ikke dette en bok som nødvendigvis lar seg sluke fra A til ÆØÅ. Den gjør seg best i små drypp, eller for å si det med Ole Robert Sundes definisjon på en rå, god usentimental grappa, uten fjollete isbiter: «det må drikkes med avkjølt lidenskap». Slik bør også «Cappelens Forslags konversasjonsleksikon» leses.
