5
DRAMA
«Brooklyn»
Regi: John Crowley
Irland/England/Canada, 2015
Det en enkel historie som er knakende godt fortalt. En klassisk immigranthistorie basert på den prisbelønte romanen av irske Colm Toibin, med et manus av forfatteren Nick Hornby. Den irske landsbygda på begynnelsen av femtitallet tilbyr få framtidsutsikter for unge kvinner, og Eilis Lacey (Saoirse Ronan) har fint lite å ta seg til i hjembyen Enniscorthy. Hun får muligheten til å starte et nytt liv i USA, med hjelp av storesøsteren Rose (Fiona Glascott) og den katolske presten fader Flood (Jim Broadbent). De har ordnet et bosted og jobb for henne i Brooklyn, en bydel som er så dominert av irske immigranter at Eilis vil føle seg som hjemme. Etter en lang båtferd med magesyke og uvær ankommer hun Ellis Island med sommerfugler i magen og en overveldende følelse av å være strandet i en ny verden. Hun innlosjeres hos den syrlige, irske gårdeieren fru Kehoe (Julia Waters), sammen med en gjeng jevnaldrende jenter i samme situasjon. Får seg en jobb i parfymedisken på et elegant kjøpesenter i New York, og starter kveldsstudier i bokføring. I oppstarten er Eilis overveldet av hjemlengsel. Hun føler seg ensom og fortapt; men finner gradvis fotfestet og selvsikkerhet i storbyenes storby.
Med tida finner hun dessuten en kjæreste i den godhjertede rørleggeren Tony (Emory Cohen), som selv kommer fra en italiensk immigrantfamilie. Akkurat idet Eilis endelig begynner å slå røtter i sitt nye hjemland drar en familietragedie henne tilbake til Irland, der den selvmedlidende, manipulative moren (Jane Brennan) og den gamle bestevenninnen Nancy (Eileen O’Higgins) konspirerer diskret for å få henne til å bli værende i hjembyen. Hun tilbys en jobb som regnskapsfører, og introduseres for den velstående kjekkasen Jim (Domhnall Gleeson). Ville det ikke bare være tryggest å bli værende der hun kommer fra? «Brooklyn» har et befriende uironisk forhold til «den amerikanske drømmen», og alt den representerte for generasjoner av immigranter som ankom USA på jakt etter nye muligheter og et nytt liv. I moderne tid er det allikevel lett å se filmen i et ironisk slør, at et land bygget opp av innvandring nå har gjort immigrantene til fiender. Jeg tror allikevel ikke «Brooklyn» er ment å være noe annet enn et allmenngyldig periodedrama om hvor vanskelig det er å løsrive seg fra fortida, og hvor lett det bare er å bli der du der. Om hvor mye som holder oss alle tilbake, mer enn noe annet den dårlige samvittigheten over å ønske seg bort, å ønske seg noe mer. Men sånn er jo livet, en serie valg som former oss, og noen dører låses etter at vi har gått igjennom dem.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Ingen monumentale ting står på spill her og ingen stor dramatikk. Bare en jente som må velge hva hun vil gjøre med livet sitt, men når du står midt oppe i sånne veivalg kan de føles større enn hele verden. Oscar-nominerte Saoirse Ronan har i en alder av 21 år for lengst vist seg å være en usedvanlig begavet, nyansert skuespiller, i filmer som «Atonement», «Hannah» og «The Lovely Bones». Hun skildrer Eilis’ forvandling fra naiv immigrant til sofistikert storbykvinne såpass subtil at vi knapt merker forvandlingen før hun vender tilbake til hjembyen. Regissør John Crowley tar i bruk noen tilsvarende subtile knep for å skildre hvordan Eilis ser omgivelsene sine, den gråtriste hjembyen får en mer nostalgisk glød etter hennes tid i New York, det gamle livet virker plutselig mer forlokkende. Jeg vil ikke påstå at «Brooklyn» byr på en monumental filmopplevelse, men dette er en virkelig imponerende håndverk som overbeviser i alt fra skuespill og miljøskildringer til tidskoloritt. Hver detalj stemmer, og alt funger. «Brooklyn» er den typen film som sjelden lages nå for tida, som er fortalt med elegant enkelhet, dempet empati, totalt innlevelse – og byr på noen oppriktig rørende øyeblikk. En virkelig vakker liten film!