Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Film
Rumpesparker i stiletthæler
Charlize Theron slåss med overbevisning i stilsikker og actionfylt spionfilm.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
5
thriller
«Atomic Blonde»
Regi: David Leitch
USA – 2016
Jeg antar at man eventuelt også kan beskrive dette som «Wick with a vagina». Begge deler er sikkert grovt sexistisk og en smule fornærmende mot «Atomic Blonde», men allikevel ikke helt feil. Dette er en råtass-spionthriller fra en av karene bak action-fenomenet «John Wick», basert på den britiske tegneserien «The Coldest City» av Antony Johnson og Sam Hart. Luc Bessons «La Femme Nikita» (1990) ser ut til å være et stort forbilde her, og «Atomic Blonde» følger taktfast i fotsporene til den franske filmbølgen «cinema du look». Stil over substans, men med en usedvanlig lekker overflate. Regissør David Leitch gjorde seg kjent som en av bransjens mest rutinerte stuntmenn og action-koordinatorer, med bred erfaring som virkelig får fri utfoldelse i «Atomic Blonde». Mens «John Wick»-filmene fokuserer på «gun fu»-akrobatikk og elegante skuddvekslinger, iscenesetter Leitch denne gangen noen av de mest velkoreograferte nærkampscenene vi har sett i amerikansk film på mange år. Kreative basketak som dras ut til deltakerne er så utmattede at de knapt klarer å stå på beina. Dette ville ikke ha fungert i det hele tatt uten Charlize Theron, som fikk høy action-kredibilitet etter glansrollen som Furiosa i «Mad Max: Fury Road». Hun har selv produsert «Atomic Blonde», og brukte fem år på å utvikle dette prosjektet – som gir henne en saftig rumpesparker-rolle, et romslig garderobeskap fullt av stilige retro-kostymer og rikelig med anledning til å befeste sin posisjon som et kvinnelig actionikon.
Året er 1989, og Theron er den britiske MI6-spionen Lorraine Broughton. Da vi først møter Lorraine er hun naken i et badekar fylt med is; full av stygge blåmerker, skrubbsår og skader. Det siste oppdraget gikk veldig galt, og nå er hun innkalt til avhør med MI6-byråkraten Eric Grey (Toby Jones) og den amerikanske CIA-agenten Emmett Kurzfield (John Goodman). Historien fortelles i tilbakeblikk, mens Lorraine sendes til Vest-Berlin i dagene før murens fall. Hun skal spore opp en liste med hemmelige agenter, som kan forlenge den kalde krigen med flere tiår og dessuten avsløre identiteten til en mystisk dobbeltagent med kodenavnet «Satchel». Lorraine har knapt kommet ut av flyplassen før KGB-agenter prøver å drepe henne, og situasjonen blir kaotisk veldig fort. Hun settes i kontakt med MI6s stasjonssjef i Berlin, David Percival (James McAvoy), en moralsk fleksibel villmann med veldig uklare allianser. Oppdraget deres sirkler rundt forsøkene på å få smuglet ut en tidligere Stasi-agent kun kjent som Spyglass (Eddie Marsan), som har denne MacGuffin-listen gjemt i hodet sitt. Berlin er imidlertid fullstappet av hemmelige agenter som alle er på jakt etter den samme listen, og de fleste er tilsynelatende ute etter å slåss med Lorraine Broughton. Disse spionintrigene er ikke akkurat av John le Carré-kvalitet, men blir etter hvert såpass kompliserte at det blir skikkelig vrient å finne ut akkurat hvem som lurer hvem.
Mens de fleste åttitallsnostalgiske filmer trekker inspirasjon fra den første halvparten av dette tiåret, fanger David Leitch treffsikkert opp den mest glamorøse delen av åttitallets slutt. Han ser ut til å ha bladd mye i bøkene til den avdøde popkunstneren Patrick Nagel, og flere scener gjenskaper de ikoniske bildene hans trofast. Han har dessuten fylt musikksporet med bra musikk fra denne tidsepoken, et eklektisk utvalg som inkluderer Depeche Mode, New Order, Bowie, The Cure og Ministry. «Atomic Blonde» overbeviser ikke hundre prosent som historiefortelling, men flesker til med en serie spektakulære actionsekvenser som stadig øker i omfang og format. Høydepunktet er en sammenhengende sekvens som varer i rundt sju minutter uten synlige klipp, mens Charlize Theron slåss med KGB-agenter nedover en trapp, inn en leilighet, ut i Berlins gater under en massedemonstrasjon, og videre til biljakt som ender i Havel-elven. På veien får hun minst like mye juling som hun deler ut, og Theron selger virkelig den fysiske påkjenningen dette medfører (så til de grader at hun angivelig knakk to tenner under opptakene). Man kan skimte at Theron til tider får hjelp av stuntskuespillere i de mest krevende øyeblikkene, men hun er overbevisende i actionscenene og angriper denne rollen med dedikasjonen verdig en Oscar-vinner. Det er kanskje ikke så mye som rører seg under overflaten i «Atomic Blond», men actionfylte spionfilmer blir ikke stort stiligere enn dette.
