– Kina er veldig hårsår for kritikk, blant annet fra forfattere. Det er flere forfattere og akademikere her i Norge som ikke får visum til Kina, og jeg er en av dem. Det er fordi jeg har skrevet og sagt ting Kina ikke liker, sier Kina-ekspert og forfatter Torbjørn Færøvik til Dagsavisen.
«En håndbok i demokrati»
Færøvik har med interesse lest om kulturminister Linda Hofstad Hellelands besøk i Kina i mai, og om det nye samarbeidet mellom Norge og Kina. Han har også notert seg at statsråden «ikke finner det naturlig» å snakke om ytringsfrihet og menneskerettigheter i Kina. Statsråden hadde med seg forfatter Jostein Gaarder i «bagasjen» i sin delegasjon, og Gaarder selv sa i går til Dagsavisen at Helleland dermed fikk fram et budskap om både ytringsfrihet og menneskerettigheter, nettopp ved å velge nettopp ham og hans forfatterskap. Hans mest kjente bok, «Sofies verden», er jo nærmest «en håndbok om demokratiske rettigheter og utviklingen av frihet og demokrati i Vesten», mener Gaarder selv.
Les også: Har tro på dialog med Kina (Dagsavisen pluss - krever abonnement)
– Mye naivitet
– Jeg mener det er mye naivitet ute og går i forholdet til Kina, og måten vi forholder oss til det landet er veldig viktig, skal det nye samarbeidet ha noen verdi. En grunnregel må være at vi står oppreist i møte med dem, og det er gjensidig respekt, sier Torbjørn Færøvik til Dagsavisen,
– Med forbehold om at jeg ikke vet hvordan Gaarder formulerte seg i Kina, så skjønner jeg ikke helt vitsen med at budskapet om menneskerettigheter kommer fram indirekte. Hvorfor i all verden skal ikke en norsk forfatter kunne snakke helt direkte til Kina? spør Færøvik.
– Kineserne er ofte harde og tøffe mot oss, da bør vi kunne være helt direkte tilbake, mener Kina-kjenneren.
– Jostein Gaarder er en intellektuell forfatter, og vi forbinder gjerne intellektuelle med folk som er frie og som sier sannheten. Hvis politikerne går på tå hev og er redde for å si fra, så bør vi i det minste ha frie intellektuelle som snakker ut. Hvis ikke engang de tør si sannheten, hvem skal si den da? spør Færøvik.
– Kineserne lytter nok gjerne til Jostein Gaarder så lenge han ikke er kritisk overfor dem. Straks han overskrider deres grense, så er heller ikke han velkommen i Kina. Det er dette som er det store problemet med et samarbeid om kultur med Kina: I Norge må vi gå på tå hev til Kina, hevder Færøvik, som selv ikke har fått visum til Kina på mange år.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Nektes innreise
Færøvik har tidligere fått reise i Kina mange ganger i løpet av sitt lange journalist- og forfatterliv. Men nå får han ikke komme inn i landet lenger.
– Jeg er veldig upopulær hos regimet i Kina, for jeg har skrevet og sagt ting de ikke har likt, sier Færøvik, som ble støtt ut i kulda før fredsprisen i 2010.
– Når jeg skal til Kina, må jeg lure meg inn via Hongkong. Det har i alle fall fungert siste gangene jeg har prøvd. Går jeg til den kinesiske ambassaden her i Oslo og søker om visum, er det blankt nei. Det er etter hvert blitt mange av oss som har det slik i Norge. Både forfattere, forskere og journalister, sier Færøvik.
Les også: Taler Kina midt imot
– Får aldri vite hvorfor
Akurat det siste kan Halvor Eifring bekrefte. Han er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og forteller at flere av hans kolleger har strevd med å få komme inn i Kina. Enkelte har faktisk skiftet forskningsprosjekt for å slippe denne usikkerheten.
– Det vil si, teknisk sett blir man ikke nektet visum til Kina. Man får det bare ikke, sier Eifring, som har kinesisk språk og kultur som spesialfelt.
– Man får bare passet sitt tilbake med beskjed om at de ikke kan gi visum nå. Man får aldri vite hvorfor, sier Eifring, som er spent på om det nye tøværet mellom Norge og Kina gjør dette lettere.
– Kina er fortsatt en politistat, mener Torbjørn Færøvik.
– Men den harde kontrollen skjer på en så raffinert måte at den er vanskelig å få øye på under et kort besøk. Folkerepublikken Kina har eksistert siden 1949. De har fått økonomiske reformer, men politisk står de på samme trinn. Kina er akkurat like hårsår som i 1949.
Les også: Sjokkert over Helleland i Kina
