Etter at tingretten stanset ulvejakta i november, fattet regjeringen et nytt vedtak, og etter nyttår startet jakta på de 42 ulvene som Helgesen ga klarsignal til å drepe. Bilder av død ulv på Dagsrevyen har satt sinnene i kok. En av jegerne som har stått fram i jakta, er blitt drapstruet. Åtte ulv er så langt skutt. WWF har gått rettens vei for å stoppe jaktingen, men fikk i går avslag i Oslo tingrett. Med dette avslaget skal ulvejakta kunne gå sin gang. Det er svært beklagelig. Løsningen på kommunenes ulveproblemer kan ikke være å drepe mer ulv. Særlig med tanke på advarslene fra fagmiljøer som mener jakt i dette omfanget vil true ulvebestanden.
Regjeringen har gjort et prisverdig forsøk på å dempe konfliktnivået, men også det har endt med konflikt. Fredag kunne Dagsavisen melde om at støtteordningen regjeringen har lagt fram for kommunene med ulverevir, har blitt dårlig mottatt hos flere kommuner. Engerdal og Trysil skal ha ønsket å bruke midlene til å finansiere en alternativ utredning av ulvens genetikk, og reagerer på at Klima- og miljødepartementet sa nei til dette. Pengene er ment til å brukes på tiltak for å dekke over økonomiske tap, ikke en slik utredning. At kommunene reagerer på dette, og mener at den alternative utredningen ville vært et konfliktdempende tiltak, framstår som underlig.
Det er nødvendig å lytte til kommunene som opplever ulven som et stort problem. Men løsningen videre ligger i å bygge på regjeringens støtteordning, ikke i å fortsette en hodeløs jakt.
Klima- og miljøministeren har en stor utfordring videre i å håndtere de steile frontene i ulvedebatten. Ministeren må gå mer aktivt i dialog med kommunene som nå har satt seg på bakbeina, og finne ut hvordan en støtteordning, eller andre tiltak enn ulvejakt, kan dempe konfliktnivået. Om mer penger må til for å kompensere kommunene, er det trolig en lavere pris å betale enn å miste store deler av den norske ulvebestanden.
