Det er i et utkast til ny skogstrategi for EU, at forslagene om å ta bedre vare på skogene i Europa, framkommer. Strategien skal bli en viktig del av EUs «European Green Deal», hvor målet er netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
Den nye skogstrategien skal også bidra til at EU klarer å oppfylle sin forpliktelser opp mot FNs bærekraftsmål, den globale konvensjonen om biologisk mangfold og konvensjonen for å bekjempe ørkendannelse. Utkastet til skogstrategi omfatter også planer om å plante 3 milliarder ekstra trær fram mot 2030.
– Forslaget går mye lenger i retning av å styre skogpolitikken ut fra natur- og klimahensyn enn norsk skogpolitikk gjør i dag, konstaterer Jon Bjartnes, politikkansvarlig i WWF Verdens naturfond.
[ Kan vi klare å reparere nok natur? ]
Advarer mot metoden
Tidligere i sommer omtalte Dagsavisen den nye boka «Nytt skogbruk!» av Gjermund Andersen, leder av Naturvernforbundets skogutvalg, skogtekniker og tidligere skogsarbeider.
I boka advarer han mot flatehogst og anbefaler skogeiere til å gå over til plukkhogst.
– Flatehogst framstår intuitivt som rasjonelt. Men inntekten er ikke bare et resultat av hvor mye tømmer du hogger, men også av kvaliteten på tømmeret, driftsutgiftene og andre utgifter, slik som stormskader, råte, utgifter til planting, tynning, rydding og vedlikehold av veier, uttalte Andersen til Dagsavisen.
– Ved å gå over til plukkhogst produserer vi i gjennomsnitt større og mer verdifulle stokker, får mer sagtømmer og slipper i stor grad å plante nye trær. Skogen forynger seg selv, ganske gratis. Selv om tømmerdrifta er noe dyrere, blir nettoen til skogeieren høyere, fortsatte han.
– Slik vi driver skogen i dag, og med den massive motstanden mot vern og naturvernhensyn vi opplever i en del ultraortodokse flatehogstmiljøer, vil alle arter knyttet til den gamle, naturlige skogen få stadig større problemer hvis vi ikke snur på flisa, advarte Andersen også.
[ Norsk natur kjemper for livet ]
Tap av karbon
Nå får han støtte for sitt syn i utkastet til EUs nye skogstrategi. Flatehogst må unngås, med mindre det er nødvendig av hensyn til miljøet eller helsa, heter det der.
Det påpekes at flatehogst i tillegg til å ødelegge biomangfoldet i skogbunnen, innebærer tap av karbon som er bundet opp i røttene og delvis også i jordsmonnet.
Flatehogst er en metode som allerede er blitt forbudt eller som det er lagt begrensninger på i flere land, påpekes det videre.
– Ved flatehogst forsvinner ikke bare livsgrunnlaget for mange arter, men mye av karbonet som er lagret i jordmonnet slippes også ut, kommenterer Ulrika Jansson.
Hun er økolog i BioFokus, som er blant landets ledende fagmiljøer på artsmangfold og naturkartlegging.
– I boreal skog (som skogen i Norge, journ. anmrk.) er cirka 70-80 prosent av karbonet lagret under bakken, mens 20-30 prosent er i vegetasjonen over bakken, fortsetter Jansson.
– Når trærne hogges dør både røtter og sopproten trærne samarbeider med, slik at mye av karbonet brytes ned og slippes ut i atmosfæren.
[ Håper arealregnskap skal redde restene av naturen ]
Lite gammelskog
– At så lite som 25 prosent av det som avvirkes blir langlevde byggematerialer, gjør ikke natur- og klimaregnskapet for flatehogst bedre, fortsetter Jansson.
Av utkastet til ny skogstrategi for EU, går det også fram at gammelskogene/naturskogene (i Norge definert som skog som er minst 160 år gammel og med få spor etter hogst) utgjør bare 3 prosent av det samlede skogarealet i EU. De bør kartlegges, beskyttes og vernes, foreslås det.
Det foreslås videre at de ulike landene må gå foran med et godt eksempel ved vern og restaurering i de statlige skogene, for å oppnå miljø- og klimamålene.
Utkastet til ny skogstrategi allerede møtt med protester fra skogeiere og politikere i Sverige.
– Her blir det åpenbart harde forhandlinger med medlemsland som både Sverige og Finland, men jo mer som blir igjen av disse målsettingene, desto større endringer kan dette bety for nordisk skogbruk. Da må vi regne med ringvirkninger i Norge, sier Jon Bjartnes i WWF.
[ Farlige tider for froskene ]
– Politikernes jobb
– Hvorfor mener du at en slik strategi også bør bli gjeldende i Norge?
– Utkastet til ny skogstrategi viser at EU vil ta helt andre grep om miljøtilstanden i skogen enn norske politikere gjør. Her hjemme er miljøhensyn i skogen stort sett overlatt til dem som driver skogbruk, svarer Bjartnes.
– Det viktigste eksempelet på det er den private sertifiseringsstandarden PEFC, som de aller fleste norske skogbrukere følger. I denne ordningen er det skognæringen som har det siste ordet når miljøkravene utformes. Myndighetene deltar ikke i utformingen av kravene, og driver heller ikke kontroll med at kravene overholdes.
– Landet rundt ser vi diskusjoner mellom skognæring og naturvernere om hogstene er OK eller ikke, der politikere og myndigheter ikke blander seg inn, fortsetter Bjartnes.
– Men det må være et politisk ansvar å sørge for god miljøtilstand i skogen, både når det gjelder naturmangfoldet, karbonlagringen og naturopplevelsene. Så her trenger vi å få politikerne mye tydeligere på banen også i Norge.
[ Stammekrigen: Hvor mye er et tre egentlig verdt? ]
– Trenger bedre løsninger
En helt fersk rapport som tre forskningsinstitusjoner har levert for Miljødirektoratet, viser at miljøtilstanden i norske skoger som helhet er langt under det som kreves for å opprettholde naturgodene på lang sikt, påpeker Bjartnes.
– Politikerne bør studere denne rapporten nøye og utvikle politikk for en natur- og klimavennlig skogforvaltning i det som dessverre vil bli klimaendringenes og naturtapets århundre.
– Vi vet ennå ikke hvordan den nye skogstrategien i EU vil se ut når den er ferdig, men den bør uansett være en betydelig inspirasjon for politikere også her i landet. Også her hos oss trenger vi bedre løsninger for hvilke hogstformer vi bør satse på, hvordan vi kartlegger og beskytter de gamle skogene, og hvordan arbeidet med skogvern bør se ut i årene framover.
[ Pøbelgrana får herje videre ]
– Vil trolig forverres
Rapporten som Bjartnes henviser til, heter «Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020». I en sak om rapporten på nettsidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan vi blant annet lese følgende:
«Økologisk tilstand for skog i hele Norge er beregnet til 0,42. Det er klart lavere enn grenseverdien for god tilstand, som er satt til 0,6. God tilstand tilsvarer at skogen er i stand til å levere naturgoder på lang sikt.»
«Det er særlig seks indikatorer som trekker tilstandsverdien ned: bestandsnivå for rovdyr (med verdi 0,05), mengde grov død ved (0,04), mengde død ved totalt (0,13), volum av rogn, osp og selje (0,15), arealandel uten tekniske inngrep (0,18) og arealandel av biologisk gammel skog (0,24).»
Dette forklares i hovedsak med ulike effekter av skogbruk, bygninger, veier og kraftlinjer.
«Den økologiske tilstanden for skog de neste ti årene vil trolig forverres ved videreføring av dagens politikk for skog- og utmarksnæringer, klima, transport og arealbruk», skriver NINA også.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
