Verden

Peker på Trumps «termometer»: – Han er veldig opptatt av det

Uforutsigbarhet og uhøflighet preger Donald Trumps oppførsel i toll- og handelskrigen. Men USAs president har særlig én ting han styrer etter, mener professor.

USAs president Donald Trump har skapt kaos i verdenshandelen.
Publisert Sist oppdatert

– Donald Trump har en form som er helt utrolig uforskammet, kan man si. Men samtidig ser vi at han faller sammen som en skinnfell etter voldsomme utspill, innleder Ole Gunnar Austvik til Dagsavisen.

Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi. Han er professor emeritus ved Universitetet i Innlandet – Lillehammer, og har bakgrunn fra blant andre Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og Harvard Kennedy School.

Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi. Han er professor emeritus ved Universitetet i Innlandet, Lillehammer. Her avbildet i London, i forbindelse med Atlanterhavskomiteens delegasjonsreise dit.
Sosialøkonom og statsviter Ole Gunnar Austvik følger Donald Trumps handelskrig tett. Her avbildet i London forrige uke, i forbindelse med Atlanterhavskomiteens delegasjonsreise dit.(Jørn H. Skjærpe)

Selv om Donald Trump tilsynelatende har moderert seg noe og satt deler av sin omstridte handelspolitikk på pause, har grepene han varslet 2. april i år skapt stor usikkerhet om rammebetingelsene for internasjonal handel, skriver NTB.

Tollkongen, Trumps forbilde

USAs president presenterte kraftige tollsatser mot nesten alle verdens land på det han kalte «uavhengighetsdagen» 2. april i år. En av hans begrunnelser for kraftige tolløkninger er å begrense landets handelsunderskudd.

– Trump er ute etter å bedre handelsbalansen til USA. Hans måte å gjøre det på – som man kan diskutere om er fornuftig eller ei – er at landet skal eksportere mer og importere mindre. Tollsatsene hans skal virke i retning av mindre import, som skal øke lønnsomheten i importkonkurrerende industrier, sier Ole Gunnar Austvik.

– Vi har sett ulike tollgrep – og nå tollpauser – fra Trumps side i år. Hvordan skal vi tolke Trumps toll- og handelskrig?

– Trump har gjort dette flere ganger nå. Først kommer han opp med et nærmest helt sjokkerende utgangspunkt, men så faller han ned til noe mer «normalt», i tollsammenheng. Men noe toll blir det.

Et av Trumps forbilder er tidligere president William McKinley, som var veldig glad i toll, forklarer professoren, noe også Dagsavisen har omtalt tidligere.

McKinley satt ved makten i USA i perioden 1897-1901. Presidenten hadde blant annet kallenavnet «tollkongen» (eng.: «tariff king»). Dermed er det kanskje ikke rart at Trump har gode tanker om den tidligere presidenten. Trump har kalt seg selv «tollmannen» (eng.: «tariff man»).

FILE - An undated photo of William McKinley, 25th President of the United States. He was inaugurated in 1897, and again in 1901 just prior to being assassinated on Sept. 6, 1901. (AP Photo, File)
William McKinley var USAs 25. president.(AP Photo, File/AP)

Løftene om mer toll er en videreføring av Trumps politikk da han var president, fra 2017 til 2021. Den gang hevet han tollen på solceller, stål, aluminium og de aller fleste varer importert fra Kina. Han kalte seg selv «tariff man» – tollmannen. (NTB)

Les også: Trump «2.0» har rystet nøytrale Sveits: – Skaper debatt som aldri før

– Da gikk det helt galt

– På William McKinleys tid hevet USA tollsatsene voldsomt for å beskytte den industrielle revolusjonen som foregikk i USA, da landet bygde seg opp som økonomisk stormakt og etter hvert ble en verdensmakt. Men den gangen svarte ikke stormakter som England og Frankrike med høye tollsatser mot USA. Det skjedde derimot på 1930-tallet, sier Ole Gunnar Austvik.

Han viser til da USA vedtok The Smoot-Hawley Tariff Act. Det ble innført gjennomsnittlig 20 prosent toll på import til USA, for mange varer altså høyere satser. Målet var å få slutt på overproduksjon og hjelpe amerikanske bønder og bedrifter, som blant andre NRK også har omtalt. Men tollen forsterket i stedet den økonomiske tilbakegangen som børskrakket i 1929 hadde startet, forklarer professoren til Dagsavisen.

– Da gikk det helt galt. Og nå har vi sett at mange svarer med høye tollsatser mot USA. Jeg mener det er en av grunnene til at han måtte «trekke seg» og sette ting på pause etter 2. april, for han så at det kunne bli en tap-tap-situasjon, sier Austvik, og viser til børsras og de øvrige landenes toll-svar mot Trump i tiden etter den såkalte «uavhengighetsdagen».

(FILES) - This undate photo shows traders working in Wall Street, in New York. October 1929 was the beginning of the 1929 Stock Market Crash. The financial firestorm that has spread around the world from the US home loan market in the last 14 months is now in 2008 widely described as the biggest crisis since the crash of 1929, but with some big differences. Probably a 'once-in-a-century type of event,' in the words of former US Federal Reserve chairman Alan Greenspan, 'outstripping anything I've seen.' For Macquarie Private Wealth associate director Marcus Droga, the collapse of Lehman brothers and other Wall Street distress dignals on Monday probably marked 'more in one day of financial history than we've seen since the great crash of 1929.' AFP PHOTO
Det ble økonomisk panikk i New York i 1929, da det store krakket rammet børsen på Wall Street.(OFF/AFP)

– Hva kan vi forvente av handels- og tollkrigen i fortsettelsen – etter pausen på 90 dager som Trump innførte?

– Trump er en mann det er vanskelig å spå så mye om. Han er ofte nokså uforutsigbar. Han har denne overordnede konkurransen med Kina, som alle snakker om. Den er strategisk, økonomisk, den er på alle hold blant disse to verdensmaktene, svarer Austvik.

Les også: Ekspert tviler på «Trump-smutthull» i 2028: – Helt urealistisk

Russland, India og Brasil

12. mai ble Kina og USA enige om å sette de svært høye tollsatsene på henholdsvis 145 og 125 prosent (mot hverandre) på pause i 90 dager. De ble redusert med 115 prosentpoeng slik at tollsatsen på amerikansk import til Kina er på 10 prosent, mens kinesisk import til USA har en tollsats på 30 prosent.

Forrige uke sa Trump sågar at rammene for en «svært sterk» handelsavtale mellom Kina og USA allerede er på plass.

– Men uansett hvor mye konflikt det blir mellom dem (USA og Kina, journ.anm.), tror jeg vi vil se en grad av en slags deling av interessesfærer. Enten gjennom fredelige ordninger, eller gjennom en større type konflikt. Akkurat hvordan en slik deling blir… Det kan være mange løsninger, både finansielt og valutamessig, handelsmessig, politisk og strategisk, sier Austvik.

Les også: Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten

Det er mange dimensjoner her, som er i bevegelse, sier professoren.

– Det eneste vi vet er at det ikke kommer til å bli et globalt amerikansk hegemoni i framtiden, det tror jeg de fleste eksperter er enige om. Kanskje får du se en eller annen form for deling på enkeltområder med regionale makter også, à la Russland, India og Brasil.

– Uansett er det ikke holdbart at Kina ikke har mer å si i verdenspolitikken, fordi de rett og slett er blitt så store og dominerende økonomisk på alle vis. De kan være størst i det meste snart, mener Austvik.

Kina og WTO

– Du har jo vært inne på inspirasjonen fra «tollkongen» McKinley. Tror du Trump vil tviholde på toll som virkemiddel, uansett hva som skjer?

– Jeg tror Trump vil fortsette med det vi kan kalle en slags «intervensjonistisk» handelspolitikk. Der er toll ett av virkemidlene. I tillegg har man kvoter, subsidier, skjulte handelshindringer… Det er en hel skog av virkemidler, svarer professoren.

Han mener Trump er misfornøyd med at Kina har mange strenger å spille på når det gjelder slike virkemidler.

– For eksempel gjennom at de har definert seg som utviklingsland i WTO-sammenheng og at de kan bruke politikk for å fremme kinesiske næringsinteresser.

WTO benytter seg av gamle motsetninger mellom utviklede land og utviklingsland, noe som har gjort at visse WTO-medlemmer har oppnådd urettferdige fordeler, het det i en uttalelse fra Trump i 2019.

Les også: Partifellen som går åpent ut mot Trump: – Russland ler av oss

Trump-sjokket

Kina er verdens nest største økonomi og verdens største eksportør, men påberoper seg likevel en status som utviklingsland. I WTO får de i så måte mer tid til å åpne opp sine økonomier, mer handlingsrom til å støtte sin eksport, samt prosedyremessige fordeler i WTO-disputter, har NTB tidligere omtalt.

– Toll er som nevnt ett av virkemidlene i Trumps intervensjonistiske politikk, men eksempler med hundre prosent toll er handelshindrende. Det er å stoppe handel. Så det kommer ikke til å bli slike tilstander, mener Austvik.

Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, har vært inne på det samme.

– En ting er toll, men tenker Trump for eksempel også på sanksjoner og andre faktorer? Vi må nesten vente og se litt. Men det er uansett viktig at man har klart å finne et nytt toll-nivå. Det var ikke helt bærekraftig, gitt at USA og Kina ikke befinner seg i en krig med hverandre, sa Tunsjø til Dagsavisen tirsdag.

– Jeg tror amerikanerne måtte gjøre noe, for utviklingen i verdenshandelen (etter 2. april) gikk ikke i USAs favør. Jeg mener det er resultatet av en globalisering som ikke har gagnet amerikanerne på den måten de ønsket. I stedet gagnet det kineserne mer, la han til.

Øystein Tunsjø
Øystein Tunsjø følger forholdet mellom USA og Kina svært tett.(Forsvarets høgskole)

Først var det et sjokk at Trump nærmest gikk ut mot «alle», ikke bare Kina, poengterte Tunsjø.

– Så prøvde Trump å isolere Kina litt, men skjønte at det heller ikke gikk. Det vitner bare om at man ikke har klart å komme opp med en god nok strategi for hvordan man skal håndtere den (for amerikanerne) ugunstige økonomiske utviklingen.

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt til Dagsavisen at han tror Kina tåler en handelskrig bedre enn USA.

– Det er et veldig vanskelig spørsmål, men jeg vil tro USA holder ut kortest. USA er mer følsom overfor folkelig opinion. Det blir vinnere og tapere i hvert land, men Kina har mer kontroll med egen befolkning. Jeg tror lokalbefolkningens toleranse kan avgjøre, sa Moene i april.

Samfunnsøkonom og professor Karl Ove «Kalle» Moene mener Kina er en formidabel motstander for USA i en handelskrig.
Samfunnsøkonom og professor Karl Ove «Kalle» Moene mener Kina er en formidabel motstander for USA i en handelskrig.(Mimsy Moller/Dagsavisen)

Les også: Trumps eksrådgiver: – Han ønsker å etterligne Putin

– Jeg tror Trump ville skremme

Dagsavisen stiller professor Ole Gunnar Austvik følgende spørsmål:

– Tror du motreaksjonene (fra andre land) etter 2. april skremte Trump på noen måte, eller bryr han seg ikke om det?

– Jeg tror han ville skremme, for det er hans måte forhandle på. Men da alle svarte med toll mot USA, så han logikken i at det ikke ville lønne seg.

– Så Trump kan være rasjonell. Mitt inntrykk er også at han er veldig opptatt av børsen – det er termometeret hans. Jeg tror ikke han kommer til å prøve på noe som kommer til å skade «big business», fortsetter han.

TOPSHOT - US President Donald Trump holds a chart as he delivers remarks on reciprocal tariffs during an event in the Rose Garden entitled 'Make America Wealthy Again' at the White House in Washington, DC, on April 2, 2025. Trump geared up to unveil sweeping new 'Liberation Day' tariffs in a move that threatens to ignite a devastating global trade war. Key US trading partners including the European Union and Britain said they were preparing their responses to Trump's escalation, as nervous markets fell in Europe and America. (Photo by Brendan SMIALOWSKI / AFP)
Donald Trump avbildet i forbindelse med sin såkalte «uavhengighetsdag» 2. april.(BRENDAN SMIALOWSKI/AFP)

Man skal heller ikke glemme det sosiale aspektet her, påpeker Austvik.

– Trump snakker ikke høyt om den sosiale uroen på McKinleys tid som president, for eksempel. Med økonomisk uro, kan folk begynne å redusere forbruket sitt, som igjen vil ha sosiale og politiske ringvirkninger.

Les også: Trump: – Det er et enormt hat mellom dem

USA og Norge

– Norge har sluppet ganske billig unna så langt, men bør Norge godta Trumps toll uten å gjøre noe som helst?

– Handelen med USA er ikke så veldig stor for Norge, så det er ikke avgjørende for oss – utover for de norske bedriftene som blir hardt rammet. Vi kan vanskelig føre en handelskrig med USA – eller med noen store aktører, egentlig. Så da handler det om å få «goodwill» og få til en avtale til begges fordel. Det tror jeg er den realistiske tilpasningen der, sier Austvik.

– Norge er ikke tjent med kaos i verdenshandelen. Vi, som er blant de «svake» partene, er ikke tjent med å måtte forhandle bilateralt med de store, tilføyer han.

Donald Trump og Xi Jinping styrte USA og Kina i 2017, da bildet er tatt. Nå gjør de det igjen. De har ennå ikke møttes etter Trumps comeback i Det hvite hus. For vår alles del bør det skje nokså snart, skriver Torbjørn Færøvik.
Donald Trump hevdet nylig at en ny handelsavtale er på trappene mellom USA og Kina. Her avbildet med Kinas president Xi Jinping.(NICOLAS ASFOURI/AFP)

Siden Norge ikke er med i EUs tollunion, men frihandel gjennom EØS-avtalen, kan det samtidig bli enklere for oss å få til noe med USA i dagens situasjon, mener Austvik.

Norske varer ble ilagt en toll på 15 prosent i Trumps tollplan som kom 2. april. Senere kom imidlertid meldingen om en pause på 90 dager i økningen av tollsatsene for alle land utenom Kina. Som nevnt fikk også Kina en pause et stykke ut i mai.

Les også: – Hvorfor skal Grønland si ja til en så dårlig Trump-«deal»?

– Trump «liker å snakke med rikinger»

– Tror du prosentene fra Trump mot Norge kan forsvinne helt etter tollpausen?

– Det kan skje. Det er nok litt avhengig av hva Trump gjør generelt, mot alle land, med tollsatsene. Han har jo en holdning om at det i hvert fall skal være ti prosent toll mot alle. Så dette er et litt åpent spørsmål, sier Austvik.

– Uansett ser jeg ingen stor dramatikk i dette for Norges del, ei heller mot EU, siden vi har frihandelsavtalen gjennom EØS, tilføyer han.

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminster Jens Stoltenberg og USA-ambassadør Anniken Huitfeldt i det ovale kontor med USAs president Donald Trump i Det hvite hus
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på besøk hos Donald Trump i Det hvite hus i USA nylig. Trump var da full av ros om Norge og samarbeidet med USA.(Cornelius Poppe/NTB)

– Står Norge i en særstilling mot USA, slik du ser det? Både med tanke på beliggenheten mot Russland, men også gjennom Trumps tilsynelatende gode forhold til Norge.

– En ting er Trump personlig, en annen ting er det sikkerhetspolitiske – Norges plassering i nordområdene, med nærheten til Russland, og hele den pakken som USA er avhengig av – gjør at Norge blir viktig.

Professoren tror i tillegg at Trump «liker å snakke med rikinger».

– Han har jo omtalt det norske oljefondet og Norges rikdom på en positiv måte. Trump liker best å snakke med rikinger, enkelt sagt, heller enn fattigere land. Når Norge har såpass mye på bok, har vi «noe å fare med» i Trumps øyne. Men det kan også være skummelt på en måte, for da kan han teoretisk forsøke å få tak i biter av den rikdommen, sier Austvik.

Les også: Klar beskjed til Nato: – Landet har tatt et valg

Les også: Trump «2.0» fikk Nato til å skjelve. Nå er stemningen snudd på hodet (+)

Les også: Ekspert om «bølla» Trump: – Kina har spilt kortene sine godt

Powered by Labrador CMS