Knivangrep i Nice: – Det er dette mange har fryktet

–  Hvis det sinnet vi ser rundt i verden fortsetter, er det en fare for enda flere terrorangrep, sier Pernille Rieker, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Frankrike-ekspert, til Dagsavisen.

Minst tre mennesker ble drept og flere skadd i et knivangrep i Nice torsdag morgen. Ordfører Christian Estrosi har bekreftet at angrepet skjedde inni Notre-Dame-kirka i sentrum av byen, og at to av personene ble drept der.

Hendelsen etterforskes som en terrorhandling.

Rieker sier angrepet mest sannsynlig har en eller annen forbindelse med det som har skjedd i Frankrike den siste tida.

– Uten å si noe sikkert, så er det dette mange har fryktet. 

Les også: Minst tre døde, en med halsen skåret over, i knivangrep i Nice

Forsvarte ytringsfriheten

Torsdagens angrep fant sted 13 dager etter at historielæreren Samuel Paty ble halshugget i en Paris-forstad. Paty hadde vist fram Muhammed-karikaturer mens han underviste om ytringsfrihet.

President Emmanuel Macron sa i etterkant at Frankrike vil fortsette det han omtalte som kampen for frihet. Han lovet også at de ikke vil gi avkall på retten til å tegne karikaturer.

Macron har også varslet nye tiltak mot islamistisk ekstremisme etter lærerdrapet.

Fransk politi utenfor kirka der knivangrepet fant sted torsdag morgen. Foto: Eric Gaillard/AFP/NTB

Som Dagsavisen har skrevet tidligere har muslimer de siste dagene strømmet ut i gatene i Tyrkia, Qatar, Iran, Palestina, Israel, Egypt, Algerie, Jordan, Saudi-Arabia og Pakistan for å protestere mot det de ser på som klare anti-muslimske holdninger fra den franske presidenten.

Professor Imad Salamey, en statsviter i Beirut, har sagt til Dagsavisen at han støtter fullt ut Macrons omfavnelse av ytringsfriheten, men understreker at dette aleine ikke er nok:

– Som politiker burde han, tross ytringsfriheten, også ha fordømt hatefulle uttrykk mot en religion, og appellert til dialog og forståelse, sa han.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt at Macron må ha et problem med islam så lenge han forsvarer retten til å vise karikaturer av muslimenes profet Muhammed. Etter at Erdogan ba Macron sjekke sin mentale tilstand har han fått kritikk av blant andre EUs utenrikssjef Josep Borrell.

Tre uker før drapet på Paty pådro Macron manges vrede da han sa at islam «er i krise over hele verden».

Les også: Frankrike på defensiven i Midtøsten (+)

Republikkens kjerne

Rieker sier det er en vanskelig balansegang for Macron og den politiske ledelsen i Frankrike. 

– Angrepet på Paty krevde en tydelig tilbakemelding på at dette er uakseptabelt. Men det kan diskuteres om ordbruken har vært for provoserende og dermed har ført til mer sinne i den muslimske verden enn nødvendig, sier hun, og fortsetter:

– Samtidig er drapet på Paty så bestialsk, og det går på noe av det som ligger i kjernen av den franske republikken; skillet mellom stat og religion og lærernes rom for å undervise i ytringsfrihet.

NUPI-forskeren trekker også fram Macrons tale før lærerdrapet, der han var tydelig på behovet for å styrke den sekulære delen av den franske staten i sin kamp mot voldelig ekstremisme. Presidenten sa blant annet at de ikke skal akseptere noen form for radikalisering.

– Frankrike har vært offer for mange terrorhandlinger de seinere åra. Det har vært rolig en stund, men nå kommer det igjen. Det spekuleres på om denne ordbruken, som noen har oppfattet som anti-muslimsk, også før Paty, men særlig etter, har skapt et voldsomt sinne i den muslimske verdenen, er uheldig, sier hun.

Det kan være, men Frankrikes ønske om å ta et oppgjør med denne radikaliseringen må også forstås, fortsetter Rieker. 

Rieker sier det viktigste for Macrons ordvalg framover er å unngå å bli misforstått.

–  Han må være tydeligere på å framheve skillet mellom islam og radikal ekstremisme. Det er viktig at han understreker det videre. Det er der hovedvekten må ligge, og så er det viktig at moderate muslimer støtter opp under dette prosjektet. Det ser vi også at en del av dem gjør i Frankrike i kampen mot radikalisering, sier hun.

Pågrepet

Gjerningsmannen i Nice er pågrepet og brakt til sykehus. Ifølge ordfører Estrosi skal han ha ropt «Allahu Akbar» (Gud er størst, journ.anm.) selv etter at han ble pågrepet av politiet.

Rieker sier man skal være forsiktig med å konkludere fort om hva som er bakgrunnen for det som nå har skjedd i Nice.

– Men gitt at dette er en terroraksjon fra en radikal islamist, så er det sannsynlig at det kan det knyttes til det som har skjedd den siste tida. 

Politi holder vakt med Notre-Dame-kirka i Nice torsdag. Foto:Daniel Cole/AP/NTB

Estrosi, som er fra høyrepartiet Republikanerne (Les Républicains), krever sterkere tiltak mot islamistisk terror etter nok et angrep i byen.

Et større bilde

Erdogans utfall mot Macron er en del av det større bildet, sier Rieker.

– Han har tolket dette som et angrep mot islam, men her er det viktig å skille. Frankrike har en stor muslimsk befolkning og er et sekulært land. Veldig mange muslimer i Frankrike er godt integrert, så her handler det om å ta kampen mot de radikale delene av islam.

Det er ingen hjelp i at Erdogan går ut med de utspillene han gjør, sier Rieker. Det er viktig at konflikten ikke fyres opp under og brukes som en politisk agenda. Hun minner om at det allerede er en politisk konflikt mellom Tyrkia og Frankrike.

De to Nato-allierte er også i konflikt om Libya, tyrkisk oljeleting i farvann som Kypros og Hellas ser som sitt, og nå sist om konflikten om Nagorno-Karabakh.

Les også: Våpenhvilen er brutt i Nagorno-Karabakh

Faren øker

Terrorforskeren Magnus Ranstorp tror faren for nye angrep øker etter torsdagens terrorangrep i Nice. Han mener karikaturstriden øker spenningen.

Den svenske terrorforskeren tror ikke situasjonen kommer til å roe seg, men at Frankrike vil stå overfor trusselen om flere angrep i tiden som kommer.

– Det skjer innenfor rammene av en konfrontasjon som bare trappes opp. I tillegg har du karikaturstriden. Den er ikke ny, men den kan utløse ekstrem vold, sier Ranstorp, som er terrorforsker ved den svenske forsvarshøyskolen.

– To halshogginger på kort tid, det skaper en radikalisering og en polarisering i samfunnet. Målet er å skape reaksjoner og krig mellom ulike grupper i samfunnet, sier Ranstorp.

Han omtaler Frankrike som stormens øye i konfrontasjonen mellom de sekulære samfunnene og islamistisk terrorisme.

– De kommer bare til å stålsette seg, noe som innebærer at vi sikkert kommer til å se flere slike angrep i Frankrike, sier Ranstorp.

Les også: Halshuggingen i Paris: – Det handler om selveste ytringsfriheten (+)

Flere angrep

Samme dag som knivangrepet i Nice, ble en mann med kniv skutt da han angrep politiet i byen Avignon.

Mannen skal ha ropt «Allahu akbar» da han gikk til angrep mot politiet etter å ha truet forbipasserende. Ifølge tv-kanalen BFMTV ble mannen skutt, og det er ikke kommet meldinger om at noen andre ble skadd.

Torsdag ble også en sikkerhetsvakt skadd i et knivangrep mot det franske konsulatet i den saudiarabiske byen Jeddah, ifølge Frankrikes ambassade. Den saudiarabiske sikkerhetsvakten er ikke livsruende skadd.

Les også: Angrepet i Nice: – En eskalering som er utrolig skremmende