Høyt gresk spill

SPØRSMÅL OG SVAR

Hva: Hellas-krisen

Hvorfor: Kritisk periode

Hvorfor er det så kritisk nå?

Hellas må betale 1.5 milliarder dollar til Det internasjonale pengefondet (IMF) innen 30. juni. Da utløper også programmet for kriselån til Hellas ut. For at programmet skal kunne fortsette, krever långiverne at Hellas går med på en rekke økonomiske betingelser. Eurosonen og Hellas må derfor bli enige om disse betingelsene (se faktaboks). Hellas har i alt fått 240 milliarder euro i kriselån, og forhandlingene står om den siste utbetalingen på 7,2 milliarder euro. Om Hellas skal klare å betale de 1.5 milliarder til IMF 30. juni, er Hellas avhengig av at programmet med kriselån fortsetter, slik at de 7.2 milliarder blir utbetalt.

Hva skjer framover?

Det er en og en halv uke igjen til fristen 30. juni for innbetaling til IMF. Mandag holder regjeringssjefene et krisemøte i Luxembourg, og 25. juni er et lenge planlagt EU-toppmøte.

Bak IMF-fristen 30. juni ligger nok en frist: 20. juli. Da forfaller lån på totalt 3.5 milliarder euro til Den europeiske sentralbanken (ESB).

– Man kan se for seg at man ikke får en avtale før 30. juni, men at partene sparker prosessen videre nedover veien: De kan kunngjøre at de ikke er enige, men er nærmere hverandre og enige om å forlenge nødhjelpsprogrammet en måned, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.

Hva skjer om Hellas ikke betaler?

Om Hellas misligholder lånene 30. juni til IMF, og så heller ikke overholder fristen 20. juli overfor ESB, gjenstår å se hva ESB gjør med den økonomiske livlinen til den greske sentralbanken.

– Hvis ESB ikke får sine penger som Hellas skylder, kan den si at da kan heller ikke det greske banksystemet få penger fra ESB, sier Øystein Dørum.

– Og uten tilførsel av euro fra ESB, har ikke den greske sentralbanken, og dermed heller ikke de greske bankene, euro. Da er Hellas de facto ute av eurosonen – men ikke juridisk, for traktaten har ingen bestemmelser for exit av eurosonen. Det må det forhandles om, sier Dørum.

Men Dørum tror ikke ESB vil ta en slik avgjørelse alene.

– Å dytte Hellas ut av eurosonen er en politisk beslutning, som jeg ikke tror ESB vil ta ansvar for. Hvis Hellas ikke betaler innen 20. juli, vil ESB gå til regjeringssjefene og be dem om å rydde opp, sier Dørum.

Hva må til for å få en avtale?

Øystein Dørum peker på at det er Hellas som «løper mot stupet», og som derfor må endre retning.

– Det er vanskelig å se for seg at man finner en løsning uten at Hellas gir seg. Det betyr ikke at alle detaljene må være slik motparten krever – det er mange veier til Rom – poenget er at Hellas må gå med på et sett av tiltak som er slik at kreditorene tror de kan få pengene tilbake. Løsningene man blir enig om må være de sammen man kan ta i bruk hvis Italia, Portugal eller Spania havner i samme situasjon, sier Dørum.

Hellas kan komme til å måtte forlate både eurosonen og EU dersom landet ikke oppnår en avtale, varslet den greske sentralbanken denne uka. «Mislykkes man med å oppnå en avtale, vil det markere begynnelsen på en smertefull vei som først vil føre til en gresk statskonkurs. Til sjuende og sist vil det føre til at landet forlater eurosonen og mest sannsynlig også EU,» sier sentralbanken.

Hva risikerer man med en grexit?

For Hellas betyr det større økonomisk usikkerhet.

– Jeg tror Hellas er bedre tjent med å være innenfor enn utenfor: Det gir både et politisk fellesskap og en tilgang til nødlån at man er en del av en valutaunion, sier Dørum.

Europeiske ledere på sin side frykter at en grexit vil føre til en dominoeffekt, og at det store integreringsprosjektet mislykkes. Et Hellas utenfor eurosonen vil gjøre Hellas og hele Balkan-regionen mer ustabil, en region som allerede sliter økonomisk, har interne konflikter og tar imot mesteparten av flyktningene til Europa.

Hva mener grekerne?

Selv om motstanden mot kutt og reformer stor, vil et flertall forbli i eurosonen, ifølge målinger.

– Den greske regjeringen har ikke et folkelig mandat til å ta Hellas ut av euroen, og heller ikke fra eliten, selv om noen argumenterer for at det er best, sier Dørum.

Men han mener det er usikkert om den greske regjeringen vil gi nok etter til å få en avtale.

– For kort tid siden ville jeg sagt ja, men når man ser retorikken fra Syriza-regjeringen nå, er jeg usikker, sier Dørum.