Ingen våger å røre de døde

RAMALLAH (Dagsavisen): Offensiven mot det IS-kontrollerte Mosul har igjen tiltatt, og irakiske styrket nærmet seg i helgen Tigris, elven som deler byen. Irakiske og kurdiske styrker kontrollerer nå store deler av byen øst for Tigris. IS har blitt tvunget til retrett inne i byen, men er på ingen måte slått. Amerikanske fly fortsetter å bombe mål de antar er tilknyttet de ekstreme islamistene.

Stinker av død

Nærmest ubeskrivelige scener utfolder seg i storbyen, som i 2014 ble erobret av Den islamske staten.

Dagsavisen har snakket med Suha Oda, en kvinne fra Mosul, som forteller at stanken av døde mennesker har lagt seg over byen. Lik av drepte IS-soldater ligger spredt i gatene, spesielt i al-Salam, al-Intasar og al-Quds-nabolagene i den østlige delen av byen.

Folk tør ikke nærme seg dem i frykt for at de kan ha på seg bombebelter. Mange ønsker heller ikke å nærme seg likene av frykt for å bli sett på som IS-sympatisører. I stedet kommer løshundene. Enkelte steder er det kun skjeletter som ligger igjen etter at hundene har spist opp menneskekjøttet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forferdelig

– Det er rett og slett forferdelig, forteller Oda til Dagsavisen.

Suha Oda er selv utenfor byen, men familien hennes er fremdeles inne i det som er Iraks nest største by.

– Jeg er journalist og kvinneforkjemper, og jeg ble truet da IS tok over byen min. Så jeg måtte rømme. Men jeg kjenner jo alle gatene i denne flotte byen, og jeg kjenner mange som fortsatt er på innsiden, sier hun.

Oda er en av få journalister som greier å fortelle omverdenen om livet på innsiden av IS-kontrollerte Mosul.

Hun har skrevet om livet på universitetet i byen, der IS patruljerer gangene. Hun har skrevet om hvordan IS tvinger kvinner til å ikle seg en heldekkende nikab under mottoet «Din ærefulle klesvei er ditt paradis».

Holder seg for nesen

Ifølge kilder Oda har snakket med, har minst tre av de drepte IS-soldatene i gatene på seg selvmordsbelter, men ingen har evne og kapasitet til å fjerne dem. I stedet må folk regelrett holde seg for nesen når de går forbi i gatene. Enkelte lik er likevel blitt begravd, for eksempel av slektninger som så sine familiemedlemmer bli del av IS, det nye regimet i byen. Andre lik er flyttet til en søppeldynge. Sykehusene er utenfor rekkevidde, for det er der kampene utspiller seg nå.

Oda har vært livredd for sin egen familie.

– Jeg har hatt kontakt med dem over telefonen, når den har virket,og over internett når det har virket. Men i over et år var det helt umulig å få kontakt med dem. Nå håper og tror jeg de er tryggere, sier hun.

Den store offensiven mot Mosul er en del av den irakiske regjeringens forsøk på å drive IS ut av landet. Andre byer, som Falluja og Ramadi, er allerede gjenerobret.

Hvis Mosul faller, vil dette bli et alvorlig tilbakeslag for IS. De ekstreme islamistene kontrollerer fremdeles byen Raqqah i nabolandet Syria, som også anses som gruppens hovedstad.

Storpolitisk spill

Samtidig ser man et storpolitisk spill. Tyrkia og Irak ble i helgen enige om en tilbaketrekning av tyrkiske styrker fra områder nord for Mosul. Tyrkia har gått inn både Irak og Syria, men nærværet i det nordlige Irak har lenge skapt spenning mellom Bagdad og Ankara.

– Vi ser at markant framgang er blitt gjort i anstrengelsene for å fjerne IS fra regionen, sa Tyrkias statsminister Binali Yildirim under et besøk i Bagdad.

Tyrkias strategi er knyttet til kurderne i området. Tyrkia vil hindre at kurdiske styrker skal kunne bruke Irak som base for angrep over grensen, og på lengre sikt ønsker de å hindre at kurderne etablerer en stat i nordlige Irak eller nordøstlige Syria.

Frykter hevnangrep

Men selv om IS en gang vil bli drevet ut av Mosul, greier ikke Suha Oda lenger å være optimistisk.

– Jeg vet ikke om jeg kan være håpefull. Det er så mange problemer her, sier hun.

– Etter at Mosul er frigjort, vil vi se de politiske og økonomiske problemene hope seg opp, sier Oda.

– Mosul er også del av Nineveh-provinsen, og her har vi konflikten mellom Iraks sentralregjering og den kurdiske regionale selvstyreregjeringen. Og ikke minst vil vi deretter se hevnangrep mellom både familier og stammer.