Nytt slag for ICC

– Et nytt skudd for baugen for ICC, sier seniorforsker Gunnar M. Sørbø ved Christian Michelsens institutt til Dagsavisen.

Sudans president Omar al-Bashir fløy i går ut av Sør-Afrika før en sørafrikansk domstol hadde avgjort om han skulle arresteres eller ikke. Sør-Afrikas regjering hadde gitt Bashir diplomatisk immunitet og ville la ham slippe ut.

Dermed går Bashir fortsatt fri, seks år etter at Den internasjonale straffedomstolen ICC tok ut tiltale og utstedte arrestordre på Bashir for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Darfur-regionen i Sudan.

– Sør-Afrika er et viktig land, og det er et slag for ICC når Sør-Afrika motarbeider domstolen, sier Sørbø.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Afrikansk motstand

Bashir var i Sør-Afrika i anledning toppmøtet i Den afrikanske union, og det var menneskerettighetsorganisasjonen Southern Africa Litigation Centre i Sør-Afrika som leverte inn en fengselsbegjæring på Bashir. Sør-Afrikas høyesterett ila søndag Bashir utreiseforbud inntil domstolen fikk behandlet begjæringen. Det skulle skje i går, men Bashir kom seg ut uten å vente på retten.

Siden Sør-Afrika er medlem av ICC er landet forpliktet til å arrestere enhver som er tiltalt av ICC. Men Sør-Afrika innvilget diplomatisk immunitet til alle lederne på AU-toppmøtet, og den sørafrikanske regjeringen ønsket å la Bashir gå.

Menneskerettighetsaktivister reagerer kraftig overfor den sørafrikanske regjeringen.

– Hvis dette er sant har Sør-Afrika på en skammelig måte hånet ICC og en domstol hjemme, for å slippe fri en mann som er ettersøkt for massemord, sier Kenneth Roth, direktør for Human Rights Watch.

Omstridt

Saken er nok en illustrasjon på det vanskelige forholdet flere afrikanske land har til ICC. ICC, som holder til i Haag, ble etablert i 2002 som verdens eneste permanente domstol for krigsforbrytelser. Den har siden åpnet ni saker i åtte land – alle i Afrika. Etter at ICC utstedte arrestordre på Bashir har han måttet holde seg unna flere land på grunn av faren for utlevering. Men han har likevel kunnet reise til en rekke afrikanske land, blant annet Nigeria, Tsjad og Kenya.

En rekke afrikanske land mener domstolen har gått ensidig etter afrikanske ledere. Flere sterke ledere i Afrika, blant annet president Museveni i Uganda, president Efewerki i Etiopia og president Jacob Zuma i Sør-Afrika, har inntatt en kritisk linje til ICC.

– Men det er også en kritikk av grunnlaget for tiltalene som er tatt ut. I Darfur er det for eksempel mange som er skyldige, ikke bare Bashir, og situasjonen er veldig innfløkt, sier Gunnar Sørbø, som forsker spesielt på Sudan.

Han sier også at mange av de afrikanske lederne som beskytter Bashir også kan ha «svin på skogen» som gjør at de selv kan risikere forfølgelse.

Også FNs generalsekretær Ban Ki-moon har kritisert Sør-Afrika for å ta imot Bashir, og bedt regjeringen respektere ICC. Gunnar Sørbø påpeker at selv om Sør-Afrikas regjering vil få kritikk fra flere hold internasjonalt, har den støtte fra mange land i Afrika. Men det er flere som ikke er opptatt av at Bashir skal bli stilt for retten, mener Sørbø – blant annet USA.

– USA oppfatter Sudan som et relativt stabilt land i Afrika, i forhold til kaoset i land som Libya, Somalia og Nigeria. Tankegangen er nok at det er bedre å ha Bashir på plass enn å få et skifte i Khartoum. Jeg tror ikke toneangivende vestlige land er på krigsstien overfor Bashir, sier Sørbø. USA er selv et av landene som har stilt seg utenfor domstolen.

ICCs nye leder, gambiske Fatou Bensouda, har åpnet etterforskning av forbrytelser i en rekke land utenfor Afrika.

– Denne endringen er veldig viktig. Men problemet med at domstolen ikke kan operere overfor mange av de sterkeste statene, vil vedvare, sier Gunnar Sørbø.