Verden

Trapper opp angrepene

Snart 14 år etter at Taliban ble veltet av makten i Afghanistan, trapper gruppen opp angrep og er på frammarsj i nye områder.

Bilde 1 av 2

– Det siste angrepet er et eksempel på tendensen i det siste i Afghanistan: opptrapping av vold, flere skadde og drepte, sier Afghanistan-forsker Kristian Berg Harpviken.

I går angrep Taliban parlamentet i Kabul. 19 mennesker ble skadd, og alle Taliban-opprørerne drept.

Angrepet kommer i en svært avgjørende periode for Afghanistan, etter at mesteparten av de internasjonale styrkene trakk seg ut av landet i slutten av fjoråret.

Det kommer også samtidig med at grunnen beredes for forhandlinger mellom Taliban og den afghanske regjeringen.

LES OGSÅ: Familien flyktet fra Taliban

Mistet luftstøtte

Angrepet ble gjennomført samme dag som utnevnelsen av ny forsvarsminister skulle stemmes over. En bil med en selvmordsbomber eksploderte utenfor parlamentet og en gruppe Taliban-opprørere tok stilling utenfor bygget. To timer senere meldte afghansk politi at alle angriperne var drept. Ingen av de folkevalgte ble skadd.

Taliban er samtidig på frammarsj andre steder i landet: de har tatt kontroll over nye områder i Helmand-provinsen i sørvest, og i Kunduz-provinsen i nord.

De internasjonale kampstyrkene trakk seg ut av landet i slutten av fjoråret, og de som er igjen driver rådgivning og opplæring.

Harpviken påpeker at volden har vært økende over lang tid.

– Men det vi ser nå er at den afghanske regjeringshæren har mistet den internasjonale flystøtten, noe som gjør hæren langt mer sårbar for angrep fra opprørsstyrker. Ikke siden 2005 har Taliban konfrontert regjeringsstyrker på flat mark med store avdelinger, de sluttet med det da tapstallene ble store. Men nå gjør de det igjen, sier Harpviken, som er direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Følg oss på Twitter og Facebook!

Styrke seg

Afghanistan-forsker Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt (CMI) mener en av grunnene til gårsdagens angrep kan være at Taliban vil posisjonere seg i forkant av eventuelle forhandlinger.

– For Taliban er det viktig å ha en posisjon å forhandle ut fra. Men samtidig er slike angrep med på å ødelegge for reelle forhandlinger. Det vil nok ikke stanse prosessen mot forhandlinger, men trolig forsinke den, sier Arne Strand til Dagsavisen.

Også Kristian Berg Harpviken mener Taliban ser det som hensiktsmessig å vise styrke overfor regjeringen.

– Slik får den en best mulig forhandlingsposisjon. Men det kan også være at Taliban tenker at den afghanske regjeringen er så skjør at Taliban kan lykkes militært, sier Harpviken.

Også gruppen Den islamske staten IS, som er på frammarsj i Irak og Syria, kan være en motivasjon. Taliban trenger å vise styrke for å forhindre IS i å ta terreng i Talibans områder i Afghanistan.

– De fleste av disse motivasjonene opererer nok samtidig, sier Harpviken.

LES OGSÅ: Norske styrker ute av Afghanistan

Blir lenger

Strand sier at de afghanske styrkene i Kabul i alle de siste angrepene har klart å drepe alle opprørerne. Men han påpeker at det at angrepene ikke er blitt avverget.

USA bestemte i mars å beholde de 9.800 gjenværende soldatene ut 2016, i stedet for å trappe ned før, slik planen var. De som er igjen har hovedsakelig med rådgivende funksjoner.

– At denne tilstedeværelsen fortsetter betyr mye, den afghanske hæren har ennå ikke blitt så proff som man hadde håpet på. Men dette er todelt, for Taliban krever jo at internasjonale styrker skal trekke seg ut. Slik sett kan det bidra til at forhandlingsprosessen tar lengre tid, sier Arne Strand.

President Ashraf Ghani ble innsatt etter flere måneders maktkamp i kjølvannet av valget i april i fjor. Ghani sa nylig at forholdene for en politisk prosess med Taliban er blitt bedre, men likevel er svært usikre.

– Så langt ser det ut til at regjeringen har valgt en linje der den er villig til å gå i forhandlinger med Taliban til tross for angrep. Men det går en grense for regjeringen også. Hvis man ser mange angrep med karakter av terrorisme og med store konsekvenser, vil det være vanskelig å holde på dette sporet, sier Harpviken.

LES OGSÅ: Barn satser livet for å gå på skolen

Mer fra Dagsavisen