Debatt

Viser Polens vei mot mørket

Innholdet i Oscar-vinneren «Ida» stemples som løgn av den polske statskanalen TVP. Svertingen av fortellingen om jødeutryddelse under krigen viser at nasjonalister fester grepet om polsk historie- og kulturformidling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Polens nye politiske ledelse viser sitt sanne ansikt etter den statlige devalueringen av innholdet i filmen «Ida», som fikk Oscar for beste ikke-engelskspråklige film i 2015. Behandlingen av filmen under TV-premieren i hjemlandet nylig bekrefter myndighetens innskrenking av ytringsfriheten og en tiltakende revisjonisme av enkelte polakkers rolle under Holocaust. «Ida» handler om en nonne som får vite at hennes foreldre døde etter at deres polske beskyttere hjalp nazistene med jødeutryddelsen. Filmen gikk på norsk kino et helt år etter premieren, og mottok en rekke internasjonale priser utover Oscar, blant dem European Film Award.

Etter «Ida»-skandalen på TVP øker nå de internasjonale protestene mot Polens statskanal og en ny medielov som gir adgang til statlig overtakelse av medier. Flere EU-institusjoner og Europarådet har uttrykt bekymring over utviklingen etter at det konservative, EU-kritiske Lov og rettferdighetspartiet (PiS) med president Andrzej Duda kom til makten i fjor.

Det var under visningen av Pawel Pawlikowskis film på TVP2, som tilsvarer norske NRK2, at rikskringkasterens nye ledelse manipulerte innholdet i filmen som løgn. «Ida» ble først kritisert i en debatt i forkant av visningen, der en rekke nasjonalkonservative meningsbærere hevdet at filmens premiss er bygget på usannheter. Da sendingen av selve filmen startet hadde kanalens nyinnsatte ledelse lagt inn tekstplakater som benektet at polakker deltok i jødeutryddelse, men tvert imot hjalp jøder å unnslippe Holocaust. Plakatene ble presentert slik at de framsto som en del av selve filmen.

Episoden forsterker inntrykket av at demokratiet i Polen er under press som følge av PiS’ flertall i nasjonalforsamlingen. Prosessen med å regulere mediene og kulturpolitikken var en del av et hastevedtak, blant annet gjennom avskaffelsen av det som kan sammenlignes med det norske Kringkastingsrådet. Samtidig sa alle de fire toppsjefene for kanalene i TVP, Polens motsvar til norske NRK, opp i protest mot reformene som gir regjeringen kontroll over statlig radio og TV. De fire i TVPs kanalledelse ville uansett blitt byttet ut med en partitro ledelse. Det er denne nye ledelsen, med Jacek Kurski som kringkastingssjef, som står bak svertingen av Pawlikowskis film.

«For første gang siden mediene ble frie i Polen er en film blitt presentert med en ideologisk interpretasjon som ikke er en analyse av filmens innhold eller kunstneriske verdi, men i stedet dikterer «den eneste korrekte» fortolkningen», heter det i den offisielle protesten fra det polske regissørforbundet. Landets regissører får nå støtte av flere nasjonale forbund, blant dem Norske filmregissører, som i en uttalelse er «sterkt imot at en kringkaster endrer og fortolker et filmverk på denne måten uten at filmskaperen får mulighet til å forsvare seg».

Også Det europeiske filmakademiet EFA har stilt seg bak det polske regissørforbundet og sammenslutningen av 90 polske journalister i protesten mot TVP, og understreker viktigheten av ytringsfrihet som en bærebjelke i et moderne demokrati.

EFAs styreleder er Agniezska Holland, den dobbelt Oscar-nominerte polske regissøren. Da Dagsavisen møtte Holland like etter valget i Polen i fjor høst, uttrykte hun bekymring for polsk kultur og film etter at dramatikeren Tadeusz Słobodzianek – som står bak det Oslo-aktuelle teaterstykket «Klassen vår» – ble kritisert av de nasjonalkonservative for å sverte Polen med historien om hvordan den polske befolkningen i landsbyen Jedwabne sperret sine jødiske sambygdinger inne i en låve som ble satt i brann.

– Polen kom sent i gang med oppgjøret med overgrepene under krigen. Fra 1990-tallet har imidlertid dette blitt gjort grundig, men samtidig mener sterke nasjonalistiske krefter nå at det har gått for langt. De mener vi ikke skal eksportere skammen vår mer enn vi allerede har gjort. Det nye styret i Polen ønsker å endre utdanningsplanen slik at enkelte deler av historien skal utelates, og ser vi på den nasjonale filmproduksjonen så skal støtten heretter gå til filmer som speiler Polens stolte historie og våre nasjonalhelter. Jeg aner ikke hvem som vil lage disse filmene, men de har om lag 40 prosent støtte i folket så de vil alltids finne noen, sa Holland til Dagsavisen.

Da hadde den nyinnsatte kulturministeren Piotr Glinski varslet at den statlige filmstøtten skulle fordeles på en helt annen måte enn tidligere, og at han ville støtte «Hollywood-aktige filmer som løftet fram polsk historie», i motsetning til filmer som «Ida», som allerede da hadde fått hard medfart i høyrekonservative aviser og medier for sin løgnaktige framstilling av det polske folk.

Også tidligere har nasjonalistiske politikere og akademikere kritisert «Ida» åpent i mediene, noe regissør Pawlikowski har beskrevet som en «strøm av hat mot filmen fra høyreradikale medier» som er så absurd at det ikke er verdt å kommentere. Etter den polske premieren beskyldte en nasjonalistisk antikrenkelsesorganisasjon (Reduta Dobrego Imienia) filmen for å krenke Polens ære, og forlangte at den skulle utstyres med tekstplakater også internasjonalt som forklarte at Polen var under tysk okkupasjon og at det var okkupasjonsmakten alene som sto bak Holocaust. Nå har organisasjonen fått viljen sin, med statlig velsignelse og gjennom den polske rikskringkastingen.

Mer fra: Debatt