Gaza: 52 drept i nye angrep
Nye israelske flyangrep mot mål på Gaza-stripen har tatt livet av minst 28 personer, hvorav fire barn. I tillegg er minst 24 mennesker drept i matkø ved Rafah.
Minst 13 personer ble drept i Deir-al-Balah i det sentrale Gaza, der kraftige israelske luftangrep startet fredag kveld, opplyser ansatte ved al-Aqsa-martyr sykehuset. Blant disse var det minst to kvinner og fire barn.
Ytterligere fire ble drept i angrep mot en bensinstasjon, mens 15 ble drept i flyangrep mot Khan Younis i det sørlige Gaza, melder Nasser-sykehuset.
I tillegg er minst 24 mennesker skutt og drept mens de var på vei for å skaffe seg mat på et utdelingssenter for mat drevet av Israel i Rafah. Israels militære sier de skjøt varselskudd mot folk de sier opptrådte mistenkelig.
Det israelske forsvaret sier i en uttalelse at israelske styrker i løpet av de siste 48 timer har slått til mot rundt 250 mål på Gaza-stripen, blant dem Hamas-krigere, minelagte bygninger, våpenlagre, snikskytterstillinger, tunneler og andre Hamas-anlegg.
Nyhetsbyrået AP har ikke fått svar på sine spørsmål om sivile tap.
Oslo: Tre boenheter utbrent
Det brøt lørdag ut full brann i en enebolig i rekke på Mortensrud i Oslo. Brannen spredte seg til to naboenheter og alle tre er utbrent. Ingen er skadet.
Politiet skriver i en melding til pressen at over 100 personer ble evakuert i forbindelse med brannen. Det skal være kontroll på alle beboerne.
– Det brenner i to leiligheter, ikke kontroll, startet slukking, mye røyk i området, naboer kan lukke vinduer, skriver brannvesenets 110-sentral på X klokken 17.34.
Brannen spredte seg senere til den siste av de tre boligene i rekken.
Nødetatene fikk melding om brannen like før klokken 17.
– Dette er eneboliger i rekke og det er full fyr i en bolig og fare for spredning, sa vaktkommandør Tor Audunhus ved brannvesenets 110-sentral til NTB klokken 17.10.
I en oppdatering klokken 17.52 skriver politiets operasjonsleder Anders Aas i politiloggen at det ikke er meldt om skadede personer i forbindelse med brannen.
Ved 18-tiden forteller politiet at det skal være kontroll på alle beboerne i de brannherjede boligene.
– Heldigvis er ingen som er meldt å være skadet. Tre boenheter er totalt utbrent. Det var en stund overhengende fare for oversmitting av brannen til en annen husrekke. Der har brannvesenet gjort en aldeles strålende innsats og klart å hindre det, sier politiets innsatsleder, Tore Barstad, til pressen på brannstedet.
Evakuerte som bor lengst unna har nå fått tillatelse til å gå tilbake til hjemmene sine.
(NTB)
350 migranter krysset kanalen
Over 350 migranter krysset kanalen fra Frankrike til Storbritannia fredag, dagen etter at de to landene inngikk avtale for nettopp å redusere strømmen.
Tallene stammer fra det britiske innenriksdepartementet. Antallet migranter falt fra 573 migranter torsdag til 353 fredag. Også lørdag er det registrert flere overfarter, men det foreligger ennå ingen full oversikt.
Statsminister Keir Starmer og president Emmanuel Macron undertegnet torsdag en avtale som skal dempe presset over kanalen.
En ordning med tilbakesending fra Storbritannia til Frankrike og familiegjenforening på engelsk jord for migranter som venter på fransk område, skal angivelig holde det samlede antallet nede.
Avtalen skal tre i kraft som et pilotprosjekt i løpet av få uker, men trenger juridisk godkjennelse fra EU. På britisk side venter Downing Street at dette vil gå greit, til tross for at flere land har ytret uro for at migranter som slipper inn i Storbritannia, kan ende opp i deres bakgård.
Det er ikke oppgitt noe antall på hvor mange den første fasen skal omfatte, men franske tjenestemenn har antydet en grense på rundt 50 personer i uken, langt mindre enn ukegjennomsnittet på 782 hittil i år.
Over 21.000 personer har allerede foretatt reisen over kanalen siden januar, noen som tilsier at 2025 blir et rekordår for migranter inn til Storbritannia sjøveien.
(NTB)
Trump med nye tollsatser
Etter lengre forhandlinger med EU skriver USAs president Donald Trump i et brev på Truth Social at EU-varer får toll på 30 prosent.
Også Mexico fikk beskjed om toll på 30 prosent på varene de sender til USA. Tollsatsene for to av USAs største handelspartnere gjelder fra 1. august, står det i brevene til de to.
Trump skriver at USA vil fortsette å samarbeide med EU, til tross for det store handelsunderskuddet som han kaller en nasjonal sikkerhetstrussel.
– Likevel har vi bestemt oss for å gå fremover, men kun med en mer balansert og rettferdig handel. Derfor inviterer vi dere til å delta i USAs ekstraordinære økonomi, det uten tvil største markedet i verden, skriver Trump i EU-brevet, som er adressert til EU-kommisjonsleder Ursula von der Leyen.
– Vi har hatt flere år på oss til å diskutere vårt handelsforhold med EU, og vi har besluttet at vi må vekk fra disse langsiktige, store og vedvarende handelsunderskuddene, skriver han.
–Vårt forhold har dessverre vært langt fra gjensidig, legger han til.
Mottiltak om nødvendig
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen svarer på Trumps opptrapping av handelskrigen med at EU vil gjøre det som er nødvendig for å forsvare EU-landenes interesser, inkludert mottiltak om nødvendig.
Men hun understreker at EU vil fortsette å arbeide for en avtale innen 1. august, noe EU hele tiden har prioritert. Hun sier at en så høy tollsats på EU-produkter vil være sterkt forstyrrende for de transatlantiske forsyningskjedene.
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen kaller tollsatsen meningsløs og kortsiktig. Også han sier at EU står klar med mottiltak.
Tre tjenestepersoner i EU sier til Reuters at de mener trusselen om 30 prosent toll fra 1. august er forhandlingstaktikk.
Tidligere denne uka sa EUs handelskommissær Marco Sefcovic at de var nær ved å lande en handelsavtale med USA. Han mente da at EU var spart for høyere tollsatser som dem andre land hadde fått varsel om.
Tyske reaksjoner
Også det tyske eksportforbundet BGA mener Trump-utspillet er forhandlingstaktikk, men understreker at EU ikke må la seg overkjøre og i stedet søke en løsning på like fot. En avtale er imidlertid viktig.
BGA sier at global handel er preget av kaos siden Trump først kunngjorde høy toll i april Handelskrigen mot resten av verden har forstyrret forsyningskjedene og ført til usikkerhet og sammenbrudd i etterspørselen.
Ifølge BGA er det for tidlig å se de fulle konsekvensene av USAs uberegnelige handelspolitikk, men gjør det klart at EU må gjøre seg mer uavhengig av handel med USA.
USA er Tysklands største handelspartner, men tysk eksport til USA har falt 7,7 prosent til sitt laveste nivå siden 2022 etter at handelsuroen startet. Ikke minst er bilindustrien avhengig av det amerikanske markedet.
Tysklands økonominister Katherina Reiche sier at tollen på EU-produkter vil ramme hardt både i Europa og i USA, og at det er maktpåliggende å finne fram til en pragmatisk løsning raskt.
Mexico reagerer
Lørdag publiserte Trump samtidig et tilsvarende brev til Mexicos president Claudia Sheinbaum, hvor også deres varer ilegges toll på 30 prosent.
I brevet til Mexico vedgikk han at landet har bidratt til å redusere flommen av migranter og fentanyl til USA. Men han sier at det ikke er gjort nok for å stanse narkotikasmuglingen og narkotikakartellene.
Mexico kaller tollen urettferdig, mens landets finansdepartement sier de fortsatt jobber for å få til et alternativ til 30 prosent toll innen 1. august.
Mexico er kanskje det landet som blir hardest rammet av Trumps toll, siden 80 prosent av landets eksport går til USA.
Brev til mange land
Trump har sendt tollbrev til over 20 land. De ulike satsene har variert i styrke. Eksempelvis har Brasil blitt varslet om toll på 50 prosent på varene de selger til USA, mens Canada har fått brev om toll på 35 prosent.
Da den amerikanske presidenten innførte de opprinnelige tollsatsene 2. april tidligere i år, fikk EUs varer 20 prosent, mens varer fra Norge ble ilagt 15 prosent.
Da aksjebørsene raste etter kunngjøringene, satte Trump tollen på pause i 90 dager og lovte forhandlinger. Så langt har han bare lyktes å få til avtaler med tre land.
Fram til 1. august gjelder fortsatt tollpausen for de fleste land, med en grunntoll på 10 prosent. Trump har gjennom tollbrevene oppfordret land og bedrifter til å flytte produksjon til USA, da dette ifølge ham vil gjøre at de unngår toll.
Med de høye tollsatsene oppfyller han løfter fra valgkampen da han hevdet at USA var blitt utnyttet av andre land i flere tiår.
Det er imidlertid lettere sagt enn gjort å overføre produksjon til USA. Det kan ta år å bygge opp nye fabrikker, og det må i mange tilfeller store subsidier til for å bygge ut infrastruktur. For bedriftene vil høyere lønninger i USA veie tungt.
(NTB)
Gaza: 28 mennesker drept
Nye israelske flyangrep mot mål på Gaza-stripen har tatt livet av minst 28 personer, hvorav fire barn, melder palestinske sykehuskilder lørdag.
Minst 13 personer ble drept i Deir-al-Balah i det sentrale Gaza, der kraftige israelske luftangrep startet fredag kveld, opplyser ansatte ved al-Aqsa-martyr sykehuset. Blant disse skal det være det minst to kvinner og to barn.
Ytterligere fire ble drept i angrep mot en bensinstasjon, mens 15 ble drept i flyangrep mot Khan Younis i det sørlige Gaza, melder Nasser-sykehuset.
Det israelske forsvaret sier i en uttalelse at israelske styrker i løpet av de siste 48 timer har slått til mot rundt 250 mål på Gaza-stripen, blant dem Hamas-krigere, minelagte bygninger, våpenlagre, snikskytterstillinger, tunneler og andre Hamas-anlegg.
AP har ikke fått svar på sine spørsmål om sivile tap.
(NTB)
Båtbrann i Halden – fire skadet
To voksne og to barn er skadet etter at en brann brøt ut i en båt i Halden, melder politiet. Brannen ble slukket, nærmere klokken to.
Barna har brannskader og de voksne har lettere skader og er sendt til sykehuset.
– Personene har hoppet i vannet og kommet seg til land, sa operasjonsleder Lisbeth Mjøslund i en melding klokken 13.30.
Nå arbeider politiet med å kartlegge hva som har skjedd. Det beskrives som en eksplosjon i motorrommet og båten begynte å brenne.
Politiet opplyste om hendelsen like før klokken 13 lørdag ettermiddag. Brannen skjedde ved Nordre Kornsjø. Nødetatene, luftambulanse og SAR Queen ble send til stedet.
Nødetatene er ferdig på stedet og politiet oppretter sak, skriver Mjølsund klokken kvart på tre.
(NTB)
6000 i studentboligkø
78 prosent av studentboligene som deles ut i Oslo i august, går til utenlandske studenter. – Helt spinnvilt, sier Frps stortingskandidat Simen Velle.
– Jeg synes det er veldig fint at det kommer utenlandske studenter til Norge, men jeg synes det er helt grunnleggende feil at de prioriteres foran norske studenter, sier Velle til NTB.
NTB møter ham i Nydalen, hvor Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) bygger 473 nye studentboliger.
– Det de bygger her, dekker bare en firedel av de studentboligene man har lovet bort til utenlandsstudentene. Og det er før man begynner å snakke om studentene som faktisk har vokst opp og betalt skattene sine her i landet.
1. juli sto rundt 6000 studenter på venteliste for studentboliger i Oslo. I august skal SiO tildele 2500 boliger, og av disse går 1962 boliger til internasjonale studenter.
– 78 prosent av studentboligene som deles ut, skal gå til utenlandske studenter. Hva er det for noe? spør Velle oppgitt.
– Jeg synes i det minste at de burde stå i samme kø som alle andre.
– Spinnvilt
Velle vil ha mer fart på boligbyggen, men også prioritere annerledes.
– Jeg er en norsk politiker, først og fremst valgt til å ta vare på nordmenn. Når behovet til nordmenn er dekket, så kan man begynne å hjelpe alle andre.
– Når man ser en situasjon hvor tusenvis av norske studenter ikke får studentboliger, så synes jeg det er helt spinnvilt å prioritere på den måten man gjør nå, sier han.
Selv om mesteparten av boligene som tildeles i august, går til utlendinger, er de fleste utleid til norske studenter. Totalt har SiO 9800 studentboliger, og utlendingene står for cirka 30–35 prosent av dette.
Kaller situasjonen latterlig
I mars opplyste regjeringen at 5000 studentboliger var under bygging, og at det var gitt tilskudd til ytterligere 3000.
Det er ikke nok, mener Frp-politikeren.
– Det er jo helt latterlig hvordan situasjonen er, ikke bare i Oslo, men i en del andre norske byer også. Det er jo en enorm mismatch mellom hvor mange studenter som trenger studentbolig, og hvor mange studentboliger som faktisk bygges, sier Velle.
Han vil lempe på de tekniske kravene for å bygge nye boliger og vil at kommunene skal si mer ja til utbyggerne.
– Vi sier nei til utslippsfrie byggeplasser og strenge miljøkrav, lange søknadsprosesser og et komplisert regelverk, sier Velle.
Vil gjeninnføre skolepenger
De utenlandske studentene får tildelt boliger gjennom avtaler med studiestendene.
Da Senterpartiet satt i regjering, innførte de krav om at utenlandske studenter fra utenfor EØS måtte betale skolepenger som skulle dekke hele utgiften. Senere har den rene Ap-regjeringen snudd og fjernet dette kravet, slik at det blir billigere igjen.
Også dette er Velle skeptisk til.
– Jeg synes det bare er tull. Jeg synes utenlandske studenter kan betale skolepenger. Man skal ikke melke dem heller, men det er noe med at Norge kan ikke bare trekke mastercardet for hele verden hele tiden.
– La oss løse de problemene som er mest nærliggende først, før man gjør seg selv til en akademisk hovedstad for hele verden, sier han.
– For tidlig å si
SiO understreker at tallene er kompliserte og mener Velles fremstilling gir et øyeblikksbilde som ikke nødvendigvis er representativt for den totale situasjonen:
– Andelen internasjonale studenter vil normalt går ned etter hvert som flere boliger tildeles. Det er derfor for tidlig å si noe om den endelige fordelingen mellom norske og internasjonale studenter ved studiestart 2025, men basert på tidligere erfaringer vil andelen internasjonale studenter være lavere enn det som kommer fram i tallene nå, sier Håvard Staff Brenno, boligdirektør i SiO, til NTB.
Det at de har 1100 flere boliger å tilby i høst enn i fjor, er også noe som påvirker fordelingen, påpeker han.
– Hos SiO bor det mellom 30–35 prosent internasjonale studenter, hvor 65–70 prosent er norske. Dette er en lavere andel internasjonale studenter enn det som har vært tidligere, hvor andelen har ligget på mellom 35–40 prosent. Det er høyere andel internasjonale studenter i høstsemesteret enn i vårsemesteret.
Siste nytt:
-
Palestina-aktivister pågrepet i London
-
Brannvesenet: – Ikke kontroll på brann i rekkehus i Oslo
-
USA vil straffeforfølge apputvikler: – Han bør passe seg
-
Monica er bekymret for AFP-en hvis høyresida vinner valget
-
Donald Trump med tollbrev til EU og Mexico – begge får tollsats på 30 prosent
-
Meta advarer mot å bruke Messenger for å dele sensitiv informasjon
-
Ny test måler spontanabort-risiko