Jeg var så heldig å være tilstede på Fagrådets seminar om avkriminalisering 8 desember i fjor. Der holdt Ester Nafstad fra Normal Norge et foredrag jeg syns var noe forvirrende og litt uklart.
Forleden dag kom jeg over hele innlegget på bloggen til Normal Norge. Jeg er fortsatt noe undrende til Nafstads påstander. Det liberalistiske hovedbudskapet er tydeligvis at «Normal er tilhenger av en reell avkriminalisering uten sanksjoner, der voksne som bruker rusmidler rett og slett må få være i fred»
Liberalismen ser vårt representative demokrati som «et flertallets tyranni» fordi det begrenser den enkeltes rett til å styre sine egne liv. Hvert individ bestemmer over seg selv og er ikke offer for flertallets ønsker. Jeg forstår Normal dithen at de fremmer en ruspolitikk basert på liberalistisk tankegods i denne retningen.
Men ingen av oss lever isolert på en øde øy. Derfor kan vi ikke alle sammen leve ut en ubegrenset personlig frihet. Det er jo heller ikke slik at liberalismen ikke setter noen grenser for personlig livsutfoldelse. Tvert imot; begrepet negativ frihet står sentralt. «Det innebærer at man er sikret frihet fra andres «frihet» til å krenke deg. Min frihet slutter der din begynner».
Begrepet negativ frihet er utgangspunktet for viktige etiske avveininger jeg ofte savner i rusdebatten. Hvor er akkurat det punktet der din rett til å få et best mulig og fritt liv krenker min rett til å oppnå det samme?
Svært forenklet og overført til Normals retorikk; hvor langt går din frihet til å røyke cannabis før den begrenser min frihet til å leve mitt liv slik jeg ønsker det? Og hvor langt går min rett til å bygge min frihet på verdier som begrenser din rett til å ruse deg på hva du vil og når du vil?
Livskvaliteten min blir ikke kraftig redusert om naboen min bruker helgen til å røyke cannabis eller drikke sprit på terrassen. Men i det øyeblikket jeg putter unger og bikkjer inn i bilen min og du frontkolliderer med meg, ruset på cannabis, ja da har din frihet gått lenger enn liberalismen anser som rasjonelt begrunnet. Da er min frihet krenket. Sannsynligvis har både jeg og passasjerene mine fått begrensede muligheter til å leve det gode livet vi har like stor rett på som deg; ifølge liberalistisk teori.
For å slippe argumentet om at alkohol er mye farligere, understrekes at jeg har akkurat like liten lyst til å møte en alkoholpåvirket sjåfør som skjener over i motsatt kjørefelt og treffer bilen min.
Det er ikke slik at cannabisbrukere er offer for særbehandling, verken i barnevernloven eller i vegtrafikkloven slik Nafstad ser ut til å mene. Samfunnet tar heldigvis like alvorlig på promillekjøring og omsorgssvikt som følge av alkoholmisbruk. Jeg vil ikke leve i et samfunn hvis verdier skulle føre til at mindreårige barn og unge får seile sin egen sjø slik at voksne skal få røyke cannabis eller drikke sprit i fred.
Det ser ut som om Nafstad og Normal tror at vegtrafikkloven og barnevernlovens interesse for rusmisbruk direkte skyldes kriminalisering med den konsekvens at førerkortet til ressurssterke hasjrøykere, som tar seg en joint på fredagskvelden, er i fare.
Det er i så fall en misforståelse. Faren for å miste førerkortet på grunn av rus rammer både bruk av alkohol, narkotika og andre rus eller bedøvende midler i kombinasjon med bilkjøring. Vegtrafikkloven §22.
Dersom man blir fratatt førerkortet i andre sammenhenger, skyldes det et omfattende og vedvarende rusmisbruk som potensielt kan sette uskyldige mennesker i fare i trafikken.
Det er heller ikke slik at det er egne bestemmelser i barnevernloven som, på grunn av vedvarende kriminalisering av narkotika, særlig rammer ressurssterke cannabisbrukere. Barnevernloven skal hindre alle former for omsorgssvikt ovenfor barn, uansett årsak. Barnevernloven tar utgangspunkt i barnets beste. Lovens formål er å «- sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid – bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår».
Jeg er glad for å leve i et land som har en barnevernlov og en politisk satsning som skal hindre at barn får sin barndom og ungdomstid ødelagt av pårørendes rusmisbruk, enten misbruket skyldes alkohol eller andre rusmidler.
Men det er altså ikke slik at et en eventuell barnevernssak skyldes at du tar deg en joint i godt lag og at barnevernet kommer fordi cannabis er kriminalisert. I de aller fleste tilfeller rykker barnevernet ut fordi de har en plikt til å undersøke, på bakgrunn av en bekymringsmelding, om barnet er utsatt for omsorgssvikt.
Det samme gjelder beslag av førerkort. Dette er heller ikke en direkte følge av at cannabis er kriminalisert, men at du har kjørt bil i ruspåvirket tilstand. Det samme ville skjedd med meg om jeg satte meg i bilen etter å drukket ett glass vin eller tre. Det er altså ingen direkte årsakssammenheng mellom førerkortbeslag og kriminalisering.
Nafstad avslutter det hele med at Normals cannabisbrukende medlemmer «har blitt urettmessig dehumanisert og urettmessig anklaget for å være skyld i alt som er galt altfor lenge» Det er sterk kost.
Begrepet dehumanisering forbindes om oftest med at man fratar en gruppe mennesker menneskelige trekk for så å kunne utestenge eller legitimere voldelige handlinger. I sin ytterste konsekvens brukes begrepet for å forklare hvordan jødeforfølgelsen og andre folkemord kunne skje.
Jeg har litt vanskelig for å se at legaliseringstilhengere i Norge i dag i nevneverdig grad kan påberope seg å være dehumanisert og fratatt sitt menneskeverd. Snarere syns jeg både Normal Norge og beslektede organisasjoner får uforholdsmessig stor plass i media og derved bidrar til å snevre inn rusdebatten slik at de virkelige store systemutfordringene får altfor liten spalteplass.
