Grete Horntvedt (H) slår et slag for de gående i Dagsavisen 30.8.18 og viser til Høyres forslag til konkretisering av dette. Oslo kommune har ingen gåstrategi, men er god på sykkel- og elbilstrategi ved siden av kollektivsatsingen. Siste vinter var det god fremkommelighet på veinettet for biler, busser, drosjer og syklister, mens mange av de gående havnet på legevakten på grunn av dårlig brøyting på byens fortau.
Innføring av beboerparkering er ytterligere en styrking av bilstrategien, mens tiltak for gående er fraværende. I Maridalsveien 90–92 (rett innenfor Ring 2) har man innført beboerparkering og fjernet fortauet i samme slengen. Personbilene står parkert på tvers og sperrer det som en gang var et fortau. De gående må i stedet bruke veibanen uten fortau. Henvendelser til Bymiljøetaten er gjort, men der ser det ikke ut til at man bryr seg om dette så lenge bileierne betaler sin beboerparkering. Jo flere p-plasser jo mer penger i kassen. Dersom dette blir fremtidens strategi vil de gående bli tapere, mens bilister med beboerkort eller billett i de nye p-automatene blir vinnere.
En gåstrategi må inneholde tiltak som sikrer at gåarealer ikke blir overtatt av biler og gir penger til bedring av de gående sin situasjon i trafikken. Eksempelvis bør en andel av inntektene fra beboerparkeringen gå til gåtiltak i nærområdet. Forslaget fra Høyre bør konkretiseres og tilføres effektive mekanismer som kan gi bedre forutsigbarhet for gående. En slik strategi bør også være overordnet den oppløsning av gåområder som skjer i forbindelse med at store gåarealer overtas av festivaldrivere og utbyggere. Tøyenparken og Rådhusplassen har de senere årene blitt ødelagt som gåområde i de varmeste sommerukene. Voldsløkka ble tatt denne sommeren til musikkfestival der turgåer ble utestengt fra sine daglige mosjonsturer, foruten at viktige arealer til trening ble sterkt redusert.
Bevisstløs gåstrategi er trolig noe av forklaringen. Det er ikke nok å skryte av noen gågater i sentrum når store arealer blir fratatt de gående.
