Den siste tiden har noe urovekkende kommet til overflaten. En ukultur blant dem som er satt til å skape og håndheve limet i vårt demokrati- nemlig loven. Først var det Erna. Hun inviterte til lag på fjellet. Det skulle feires bursdag, og hvem var vel mer naturlig å be enn familien. Det var bare et problem: De fulgte ikke retningslinjene for smittevern. De retningslinjene Erna selv hadde implementert. Jeg var nok ikke alene om å bli litt oppgitt.
Går det an å lage regler og etterpå si at en ikke skjønne dem selv?
[ Jon Helgheim: - Innvandrere er en fryd å diskutere med ]
Så var det politiet. De ransaket og beslagla rusmisbrukeres eiendeler. Ikke bare det, men de utsatte rusmisbrukerne for krenkende handlinger også, og det uten at det hadde en klar hjemmel i lov. Og det var ikke en enslig politibetjent som handlet i villfarelse, nei det virket som dette var kutyme blant hele den delen av politistaben som jobber med rus. Det virket som det å ransake, beslaglegge, handle overilt, og tråkke over rusmisbrukernes grenser, uten klar hjemmel i lov, var normalen. At det var greit.
Hva er det for noe egentlig, et politi som ikke følger loven?
Deretter var det Siv Jensen. Hun feiret 17. mai hjemme, men der andre Osloboere telte på knappene, og tvang seg til å si nei til både familie og gode venner, deltok Siv i en feiring med flere enn det som var tillatt. Etterpå skrev avisene: Hun legger seg flat.
Er ikke det en anelse for lite?
Og så, på toppen av det hele, kom Ropstad.
Han har ikke fulgt reglene for skatt på pendlerbolig. Ikke nok med det, men han innrømmer også å ha unnlatt å følge dem. Ja det betyr faktisk at han har gjort det med vitende vilje. Han beklager sterkt og er lei seg: ja har sågar trukket seg fra vervene sine.
Men asså, snyte på skatten, nei vent, for han snøyt ikke bare på skatten, han har faktisk unndratt seg å betale skatt, altså la meg si dette så direkte som mulig, han har stjålet fra skattekassa, han har sneket seg til penger fra fellesskapet, og vent litt, LØYET om det også!
Det er ikke bare loven han ikke kan, han kan tydeligvis ikke budene heller. Ikke nok med det, men han er ikke alene. Det har kommet frem at flere av Norges toppolitikere har gjort det samme.
Ja, og så kom nyheten om finansminister Jan Tore Sanner, da.
[ Det skal bli en sann glede å se disse inngrepene erklæres døde og maktesløse ]
Han har holdt tilbake dokumenter som media, selveste vaktbikkja for demokratiet, ettertrykkelig ba om! Han brøt sannsynligvis offentlighetsloven. Og hvorfor gjorde han det? Jo, han holdt tilbake dokumentene av hensyn til valgkampinspurten.
Det burde jo være motsatt Sanner – det er faktisk av hensyn til valgkampinnspurten du skal offentliggjøre slike dokumenter. Det er av hensyn til velgernes krav på åpenhet og på å få alle fakta på bordet, før de stemmer, du skal sende fra deg dokumentene. Vi lever i et demokrati Sanner, eller har det gått totalt i glemmeboken din?
Og så nå det siste.
Stortingets presidentskap har nektet Riksrevisjonen (Stortingets vaktbikkje) å gjøre jobben sin. Den måtte jeg lese flere ganger. Bikkja som er satt til å passe på at Stortinget ikke snyter på skatten, har ikke fått utføre kontroller siste år. Det er som om jeg skulle nekte skatteetaten innsyn i mine inntekter.
Det skjønner vi jo alle sammen. Det hadde ikke gått.
[ Alene hjemme-fest på Stortinget ]
Og om jeg hadde prøvd, ville jo det vært minimalt i forhold til det som har skjedd ellers i samfunnet, for det som har kommet frem siden april i år, er ganske skummelt.
Det tyder nemlig på en ukultur blant folkevalgte og også hos politiet i rusmiljø sakene.
Det er hårreisende fordi vi bør kunne forvente at de som har valgt den type arbeid, eller har hatt den type kall som innebærer og håndheve eller skape lov, at de faktisk også følger den selv. Det burde være et minimumskrav. Og da holder det faktisk ikke å legge seg flat og å beklage.
Vi ler jo i Norge av oppvask som foregår i USA, Italia og land som tydeligvis har gjennomkorrupte ledere.
[ Stortingspresidenten: Riksrevisjonen reviderer Stortinget ]
Vi ler fordi vi tror at politikere og politi i Norge, er mer enn jevnt over opptatt av å følge loven.
Vi andre som ikke har valgt en slik vei, kan kanskje ta oss den friheten å invitere flere til 17. mai, eller droppe å følge lover vi syns er tullete med den risiko det innebærer, men politiet og de folkevalgte kan jo ikke det. De både skal og må gå foran som et godt eksempel.
Og en kunne kanskje sett en annen vei om det gjaldt ting de hadde gjort i fortiden, men at de selv etter å ha blitt valgt til Stortinget, eller etter å ha blitt oppnevnt til statsråd, eller etter å ha blitt politi, ikke følger loven, ja hvordan i huleste skal de kunne forvente at gud og hvermann gjør det da?
Og er det så slik at det er loven det er noe feil med, feks i tilfellene der Erna og Siv brøt restriksjonene, ja da må de jo hurtigst mulig gå inn å endre disse.
For noe av det dummeste man kan ha i et samfunn er lover som ingen helt forstår eller er enige i. Det resulterer nemlig i at folk ikke følger dem. Og hva skjer hvis vi alle slutter å følge loven? Det endrer samfunnskontrakten vår: Vi er enige om å følge loven.
Skulle noe rokke ved denne enigheten? Det er farlig det.
[ Hemmelighetsfull sonderingsdag avsluttet med fellesmiddag ]
