Politikere deler ofte sin bekymring rundt den manglende satsninga på matematikk i skolen og elevers manglende matematikkferdigheter. Senest 6. desember sa stortingsrepresentant fra Høyre Erling Larsen at nordmenn har en «matteallergi» som i hans øyne fører til at vi får lave ferdigheter i matematikk og at matematikk blir politisk nedprioritert.
Stemmer dette med matteallergi og manglende politisk prioritering av matematikk?
Jeg forsker på historiske endringer i timeplanen i grunnskolen. I folkeopplysningens navn så tyder min forskning på at Larsen tar feil. De siste 50 årene er matematikkfaget ett av fagene i skolen som har blitt satset på. Det kommer blant annet til uttrykk i økt undervisningstimetall. Det finnes altså ingen matteallergi i de politiske korridorer.
Det er heller slik at det er en mattereligion som brer om seg.
[ Vi risikerer at helsepersonell forlater pasientnære yrker ]
Larsen er født i 1965. Det var akkurat da 9-årig grunnskole ble etablert. Følger vi de nasjonale tallene for undervisningsomfang besto grunnskole da av litt mer enn 6100 timer. Av disse var nesten 800 timer matematikk. Det betyr at matte var skolens nest største fag.
Jeg er født i 1988. Min grunnskole besto av et undervisningsomfang på 500 timer mer enn Larsen. 200 av disse «nye» undervisningstimene gikk til matematikkfaget.
Elevene som begynte på skolen i høst er ikke bare ett år yngre enn det Larsen og jeg var da vi startet på skolen. De skal etter planen ha 1300 flere timer enn meg og om lag 1800 flere undervisningstimer enn Larsen. 400 av disse 1800 timene har gått til matematikkfaget.
Disse timene er nasjonale minstetimetall.
[ Det er dette som skiller oss fra dem som er fattige «på ordentlig» ]
Kommuner har mulighet til å legge til flere timer. I tillegg har «regning» blitt innført som «grunnleggende ferdighet» i alle fag, noe som betyr at det trolig er enda mer matematikk og regning i grunnskolen enn det min opptelling viser.
Bakgrunnen for disse satsningene er en svært stor tro på matematikk som samfunnets vidundermedisin. Matematikkreligionen har ingen grenser. Spør du en politiker vil mer matematikk i skolen styrke demokratiet, øke økonomisk vekst og løse en rekke sosiale problemer.
Det er derfor vanskelig å få has på den påståtte matteallergien.
Grunnskolens fagkrets består i dag av en rekke fag. Likevel er det ikke slik at alle fag får flere timer når regjeringer og stortingspolitikerne gjør sine vedtak.
Norsk og matematikk er skolens største fag. Til sammen har de to fagene fått over halvparten av alle nye undervisningstimer de siste 50 årene. Det betyr at elevene som starta på skolen i høst skal ha flere timer norsk og matematikk på barneskolen enn jeg og Larsen hadde på barne- og ungdomsskolen til sammen.
[ Anne Bitsch om Frp-bråket: – Jeg har ikke noe lag av spinndoktorer rundt meg (+) ]
Til sammenligning har fagområder som KRLE, samfunnsfag, historie, geografi, musikk, kunst og håndverk nesten ikke fått timer siden 70-tallet. Historisk sett har disse fagene hatt hovedansvaret for den skapende, kreative og samfunnsfaglige delen av skolens innhold.
Når politikere sier de satser på kunnskap, er det derfor viktig å spørre seg hvilken kunnskap de satser på. Min forskning viser at kunnskapspolitikken ikke er en bred satsning på all kunnskap. Kunnskapspolitikken gir forrang til noen gitte kunnskapsområder i skolen.
Matematikk er en av disse.
Hvis vi skal rope høyt om allergier mot kunnskap, er det derfor riktigere å si at det eksisterer en utbredt politisk allergi mot de samfunnsfaglige og praktisk-estetiske sidene av skolen. En allergi som gjør at det skapende, kreative og samfunnsfaglige innholdet i skolen blir taperen når politikerne gjør sine veivalg.
Politikerne er bekymret for konsekvensene av lave matteferdigheter. Hvorfor er det ingen som spør hvilke konsekvenser en utarming av det kreative og samfunnsfaglige innholdet i skolen vil ha for arbeidslivet og samfunnet i dag og i framtida?
