Digitalisering handler ikke om teknologi, men om å bruke mulighetene teknologien gir oss til å løse problemer for mennesker. Så hvorfor er det sånn at vi lar dem som kan teknologi best, definere og kjøpe inn løsninger som skal hjelpe folk? Burde vi ikke la dem som kan alt om mennesker, definere løsningene?
I 2020 lanserte regjeringen en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Dette var den første strategien som kom etter at den nasjonale digitaliseringsstrategien ble lansert i 2019. Strategien for kunstig intelligens inneholder ingen beskrivelse av hva problemet er, eller hvordan verden skal se ut etter at problemet er løst.
Men vi trenger ikke mer kunstig intelligens. Vi trenger ekte omtanke.
Ved å tenke nok, teste små biter av løsninger på ekte mennesker, finne ut hva som er viktigst å løse først, lære kontinuerlig og forvalte tjenester basert på innsikt og data, skaper vi verdi for både mennesker og klima på kort og lang sikt.
[ Debatt: Digital diskriminering fører til utenforskap ]
I digitaliseringsstrategien er det definert sju livshendelser hvor «sammenhengende tjenester skal prioriteres i første omgang». Livshendelsene er fordelt mellom seks ulike departement. For eksempel har Arbeidsdepartementet ansvar for livshendelsen «Få barn», mens Kommunaldepartementet har ansvaret for «Ny i Norge» og Kunnskapsdepartementet for «Dødsfall og arv».
Altså har man allerede på overordnet politisk nivå fragmentert livet til en innbygger i Norge.
[ Blir kalt «krisepopulister» – nå slår politikerne kraftig tilbake ]
Slik har regjeringen bygget inn mange hindre for en helhetlig «innbyggeropplevelse». Og hindrene er ikke enkle. De handler om menneskelige faktorer som kultur, internpolitikk, maktstrukturer og ulikt modenhetsnivå, kompetansenivå, metodikk, styrings- og ledelseskultur i de ulike offentlige virksomhetene som leverer digitale tjenester.
Med denne fragmenteringen som fundament, vil det ta år og tiår før vi kommer til et sted hvor innbyggerne i Norge faktisk opplever helhet i de offentlige digitale tjenestene.
Digitalisering handler ikke om teknologi, men om å bruke mulighetene teknologien gir oss til å løse problemer for mennesker.
Digitaliseringsdirektoratet har en avdeling for brukeropplevelse og datadeling. Folka i denne avdelingen – og andre som kan mennesker – må få sette premissene for utvikling av offentlige tjenester.
En tjeneste kan umulig bli brukerorientert hvis ikke folka som lager den er det.
Avdelingens mandat burde inkludere å sette premissene for hvordan det skal oppleves å være innbygger i Norge. Den burde få tid og penger til å gjennomføre innsiktsarbeid på tvers av livshendelsene, sammenstille funn og formulere et målbilde for hvordan det skal oppleves å være innbygger i Norge, gjennom hele livet og gjennom alle viktige hendelser som involverer det offentlige.
[ Boden full av utstyr du ikke bruker? Da vil folk som Mari (25) og Even (26) leie det av deg ]
Målbildet må støtte målene som er satt for digitalisering i det offentlige. Når målbildet er klart, må man bli enige om den videre utviklingen og identifisere de sikkert mange hundre små og store tingene som må fikses og alle nye ting som må designes og utvikles på veien mot målet.
Frem til vi kontinuerlig klarer å ta inn over oss læring og endring, eksperimentere sammen med innbyggerne og hele tiden videreutvikle og forbedre tjenester som funker, vil den «digitale transformasjonen» kun dreie seg om teknologivalg og ikke en inngripende og dyptgående organisasjonsendring, som faktisk kreves.
Brukerorientering er en perspektivendring: Å la seg drive av brukernes, ikke egne behov.
Virksomheter som er brukerorienterte lar seg påvirke av menneskelig adferd og har kvalitativ og kvantitativ kundeinnsikt som en driver for strategi og utvikling. Ledelsen bryr seg om hvordan løsningene funker og måler egen suksess i hvor godt de lykkes med å løse problemer for innbyggerne.
Vi kan ikke lenger betrakte egen virksomhet som de fremste ekspertene på de løsningene vi skal lage, og «påføre» befolkningen tjenester som er besluttet og tenkt ut i ymse offentlige siloer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
