Vår tids viktigste spørsmål er klima og miljø. Men selv om det er det viktigste spørsmålet, er det ikke det eneste. Etter at Une Bastholm trakk seg som partileder for MDG, har det meldt seg mange som kan tenke seg å overta. Men det avgjørende er ikke valget av partileder, det avgjørende er valget av hvilken retning partiet skal ta.
Skal vi fortsette å bare fronte klima og miljø, eller skal vi vise en større bredde av politikken vår?
Miljøpartiet De Grønne må nå ta muligheten til å løfte fram og fronte en politikk som svarer på vår tids viktigste saker. Og vi må vise at vi har en tydelig visjon. Ikke bare en klima- og miljøvisjon, men en helhetlig samfunnsvisjon – hvordan vil vi at livet skal bli for innbyggerne i Norge og våre medborgere i verden, nå og i framtida?
Skal vi ha en tydelig visjon som svarer på dagens og morgendagens utfordringer, må vi også våge å ta i bruk hele den grønne ideologien.
Vi må våge å være systemkritiske og tydelig utfordre illusjonen om evig økonomisk vekst. Ubegrenset økonomisk vekst innenfor en begrenset verden, går ikke. Verdens «overshoot day», altså den datoen hvert år hvor vi har brukt opp mer av verdens ressurser enn jordkloden klarer å fornye på ett år, kommer tidligere og tidligere hvert år.
Når vi legger til grunn at økonomien ikke kan fortsette å vokse, må vi også ta fordeling mye mer på alvor – da kan ingen lenger gjemme seg bak at «alle får det bedre». Fattigdom og fordeling er en hovedutfordring, både globalt og i Norge.
[ Noen vil endre strategi, andre frykter å ikke være radikale: Dette er MDGs nye lederkandidater ]
Tilhengerne av evig økonomisk vekst vil peke på at antallet som lever i ekstrem fattigdom, har gått ned. Men samtidig er vi fortsatt i en situasjon der de én prosent rikeste i verden legger beslag på en stadig større del av klodens rikdom – 45,8 prosent i 2021. Noen har mer enn de trenger, mens andre ikke får endene til å møtes.
Vi må våge å stå for borgerlønn og redusert arbeidstid. Begge deler er tydelige alternativer til dagens system basert på ideen om at alle må jobbe «fullt», vilkårlig bestemt til 37,5 timer i uka, for å tjene penger. For noen er dette fortsatt utilstrekkelig, for andre gir det mer enn de trenger. En bieffekt er også at det skapes mange jobber som bruker av jordas ressurser til å produsere varer av tvilsom verdi og nytte.
Vi må også våge å stå for at det gode liv er noe annet enn å kjøpe enda flere ting, at vi heller vil ha mer tid sammen. Tid til å bruke kreativiteten og evnene våre, og at vi må reparere mer i stedet for å kjøpe nytt.
Samfunnet og samtida trenger vår samfunnsvisjon. Vi står midt i en rekke store utfordringer i dag hvor en tydelig grønn ideologi gir gode svar. For eksempel er grønn ideologi tydelig på verdien av demokratiet og menneskerettighetene i møtet med autoritære strømninger i Europa og verden, tydelig på verdien av internasjonalt samarbeid og internasjonal solidaritet i møtet med nasjonalisme, tydelig på prioritering av økt grunninntekt og jevnere fordeling i møtet med økende ulikhet, og tydelig på fremtidsrettet ressursforvaltning i møtet med nedbygging av natur og utdøende dyre- og plantearter.
Fattigdom og fordeling er en hovedutfordring, både globalt og i Norge. Noen har mer enn de trenger, mens andre ikke får endene til å møtes.
De andre etablerte partiene utformet sin grunnpolitikk som svar på store, viktige spørsmål i samtida den gang disse partiene ble til. Enten det var klassekamp, næringspolitikk, skattetrykk, utenrikspolitikk eller sosial rettferdighet – den grunnleggende ideologien ble formet som svar på disse spørsmålene.
Når det dukker opp nye problemer og utfordringer, klamrer de eldre partiene seg fast til både ideologien og problembeskrivelsen de hadde fra før. De prøver bare å tvinge nye problemstillinger inn i sitt allerede etablerte narrativ.
Klima og miljø var den viktigste saken for velgerne i stortingsvalget 2021 og MDG er det tydeligste partiet på klima og miljø. Allikevel fikk vi under fire prosent oppslutning. Hvorfor det?
[ Tredje MDG-toppen som trekker seg tilbake: – Man føler at man ikke strekker til ]
Jo, grunnen er at selv om klima og miljø var og er den viktigste saken, så er det ikke den eneste saken. Vi er alle samfunnsborgere som er opptatt av flere sider av samfunnet – ikke bare klima og miljø nå og i framtida, men også sosialpolitikk, skolepolitikk, helsepolitikk, utenrikspolitikk, med mer.
Det hjelper ikke bare å ha en tydelig prioritering av klima og miljø – MDG må også stå for en tydelig samfunnsvisjon. Hvorfor skal folk stemme på et parti når partiet tilsynelatende ikke vet hva slags samfunn det vil ha? Hva vil vi med samfunnet bortsett fra å holde global temperaturøkning under 1,5 grader og ta vare på naturen? Det må folk få vite, og de må bli begeistret.
Partiledervalget vi nå står overfor, gir MDG muligheten til tydelig å erklære vår visjon for samfunnet – nå og framover. Den muligheten må vi omfavne med alle tenkelige armer og bein. MDG kan og må synliggjøre og forsterke en politikk som svarer på problemene i vår tid.
Jeg håper landsmøtet og den framtidige ledelsen i MDG tør å ta sjansen på dette. Da er jeg sikker på at MDG endelig kan bli et stort, grønt parti.
