Nyttårsaften nærmer seg, og mange nordmenn går til innkjøp av fyrverkeri. Folk samles hvert år i nabolag eller i bysentra for å se det lyse opp på himmelen og å høre smellene.
Jeg er en av dem som ikke deltar. Siden 2017, da jeg først fikk katt, har jeg fått en ny tradisjon med å holde meg hjemme denne kvelden, av engstelse for hvordan dyra mine har det. Det er ikke noe gøy å være på fest om jeg bekymrer meg for at kattene mine er vettskremt.
Vi er mange dyreeiere over hele Norge som spiller klassisk musikk med slagverk for dyra våre for å redusere frykten – i stallen, i stua eller et annet sted. I fjor gikk det ganske greit helt til 23-tiden. Men da det begynte å smelle like utenfor boligen, sprang mine to små og gjemte seg innerst i leiligheten, i boden, under møbler – så langt unna spetakkelet som mulig.
Én utfordring er de om lag to timene dette varer hvert år, på det verste. Den andre er at enkelte fyrer opp enten før eller etter 31. desember, uten forvarsel. Og uten tanke for hvordan dette påvirker intetanende dyr.
Den siste uka har jeg lest om en 10 måneder gammel katt som hadde kommet seg ut på denne natten i fjor. Kattungen ble traumatisert og klarte ikke å hente seg inn. Den døde som følge av traumene.
Ved inngangen til 2021 leste jeg om en hest på en gård i Innlandet som vettskremt sprang av gårde og skadet seg. Den omkom som følge av skadene. For et dyr som aner fred og ingen fare vil jeg tro dette oppleves som å være i en krigstilstand, uten å vite hva krig er. For ikke å snakke om langtidsvirkninger som følge av stress.
Hunder, og andre dyr, kan også få angst. For to år siden var 80 hunder på rømmen som følge av nyttårsfeiringen. Flere av dem har aldri kommet hjem igjen. Internasjonale forskningsmiljøer viser til katastrofale tilfeller av massedød hos ville fuglebestander, blant annet i Sverige. I noen tilfeller i et omfang av over 5.000 individer.
Jeg lurer på om denne forskningen har nådd frem til våre folkevalgte på Stortinget?
Som dyrevenn og frivillig i Dyrebeskyttelsen er det hjerteskjærende å lese lignende historier hvert år. Og til hvilken nytte? For at mennesker skal glede seg i 10–15 minutter over fargesprak og smell på nattehimmelen? Jeg finner ingen grunn som er god nok til å bevare denne tradisjonen.
Det er interessant å se hvordan normer endrer seg rundt hva vi tenker er fornuftig eller hensiktsmessig. I vår tid er vi blitt oppmerksomme på hvordan vårt levesett påvirker dyrelivet og naturen. Mange unge har i dag klimaangst, og det er ikke uten grunn.
Jeg finner ingen grunn som er god nok til å bevare denne tradisjonen.
I 2009 fikk vi naturmangfoldsloven, som skal verne om økosystemer og begrense skader på naturen. Og rett før jul signerte representanter fra 188 land den nye naturavtalen, som stipulerer at «all natur skal forvaltes bærekraftig».
Jeg tolker det dithen at det innebærer tiltak som skal fremme dyrevelferd, og forhindre unødvendige skader hos dyr. Både ville dyr, gårdsdyr og familiedyr?
Fyrverkeri er fint å se på, men er det strengt tatt nødvendig? Er det mulig å finne andre måter å feire inngangen til et nytt år på – som ikke gjør dyr skadelidende?
Et forslag fra en nabo er å arrangere fakkeltog. Kanskje med en siste kopp gløgg før året er omme? Sammen med 28.000 andre har jeg signert oppropet «Nei til fyrverkeri», og håper mange flere vil gjøre det samme.
Kan politikere komme på banen og bidra med løsninger, til beste for både dyr og mennesker?
Jeg venter i spenning. Godt nytt år!
