I to dager har vi desperat ventet på at norsk media vil begynne å vie oppmerksomhet til det som foregår i Georgia. Media forteller om protestmarsjer etter togkatastrofen i Hellas, og opptøyer mot en mulig endring i pensjonspolitikk i Paris. Men å bry seg om Georgia, nei takk. Typisk!
Det regjerende partiet i Georgia gikk inn med et lovforslag om «Vestens agenter» til tross for at folket har gitt tydelig negative tilbakemeldinger. Lovforslaget skulle bli behandlet på torsdag etter myndighetenes opplysninger, men de tjuvstartet prosessen tirsdag 7. mars og godkjente den. I tillegg ønsker de å forandre verneplikt og avvike retten om utsettelsen av førstegangstjenesten som student.
Folk frykter at myndighetene mobiliserer ressurser til å tjene russiske formål og derfor har mange titusener georgiere tatt til gatene med georgiske, ukrainske og EU-flagget i hånda for å kreve at myndighetene skal snu! Men fredelige demonstranter blir arresterte.
Det er enda ikke ett år siden over 140.000 georgiere demonstrerte utenfor parlamentet for å gi tydelig signal om at folket ønsker proeuropeisk kurs for landet. Jeg forstår at det å stå med et EU- flagg i hånda ikke er billetten til den vesteuropeiske familien. Men folk i vesteuropeiske land, blant annet vårt rettferdige, engasjerte, varme norsk folk fortjener å være riktig informert om det som foregår i regionen.
Mens jeg nå etter en lang dag med jobb og studier prøver å samle krefter for å skrive et par ord om dette, strømmer det inn med tekstmeldinger, e-poster og telefoner. Både venner, lærere og følgere på sosiale medier vil vite hva som egentlig foregår, fordi de ikke finner tilstrekkelig info om saken. Jeg blir bedt om å ta medierollen. Derfor ber jeg media om å belyse saken litt bedre.
Det å stadig overse den georgiske innsatsen, den georgiske kampen for å støtte og fremme demokrati akkurat der, hvor den historiske geografiske grensen mellom demokrati og diktatur – vest og øst går, avslør Vest-Europas arrogante nedlatende holdning. Verdenssamfunnet har jo prokrastinert på lignende måte i minst et par hundre år, mens Russland og sine allierte har rukket å tvinge blodige endringer på verdenskartet.
[ Russere møtes av demonstranter i Georgia ]
Prisen for fred kan bli enda høyere enn det er nå, med mindre Vest-Europa tar oppgjør med egne utdaterte fremgangsmåter. Det hjelper ikke å være så ensidig å sende bekymringsmeldinger og noter. Det trenges også å fortelle sannhet til egen befolkning. Media bør øke bevisstheten istedenfor å hindre kunnskap.
Men så lenge postkolonialistisk arv styrer storpolitisk fornuft, blir ikke land som Georgia verdsatt. Inkludering og samhold er dessuten et gjensidig samarbeid og kan ikke bygges på kun obligatoriske ensidige forventninger og overhodet ikke på avvisning.
Georgia, som en vestlig identitet liggende i krysset mellom Asia og Europa, har historisk vært opptatt av å få et samarbeid med Vest-Europa. Landet har alltid hatt forhåpninger om å styrke seg selv og Vesten ved å knytte tettere bånd med vesteuropeiske land. Derfor sendte landet også sin beste ambassadør Sulkhan-Saba Orbeliani til Ludvig XIV på 1700-tallet. Lovnad førte ikke til samarbeid.
Denne avvisningen kostet Georgia mange millioner liv. Georgisk ungdom ble kidnappet og solgt i utlandet av ulike aggressorer, som landet har vært omgitt av. Noen ganger måtte landet betale en årlig «avgift» med et bestemt antall av utvalgte unge og friske georgiere til noen som sitter sør for Georgia og har forsøkt å stanse Sveriges og Finlands inntog i NATO. Men senere ble landet med på avtalen til gjengjeld av noen betingelser, som etterlot Sverige og Finland i opposisjon til sin egen politiske samvittighet, som landene årevis har bygget sin integrasjonsidentitet på.
[ Åpner for georgisk Nato og EU-medlemskap ]
De store mektige i Vesten samarbeider til tross for de etiske utfordringene, som følger deres politiske ambisjoner og avgjørelser. Men hvor lenge Georgia helt alene har kjempet mot fiendene fra alle kanter, som like gjerne kunne fortsette å annektere videre vestover, vil ikke Vesten reflektere over.
Hadde ikke vesten snudd ryggen til Georgia i 1991 og 2008, hadde det ikke blitt noe av 2014 og 2022 i Ukraina. Derfor må Europa slutte å snu ryggen til Georgia. Georgia kan ikke ta denne kampen alene og virke som frivillig skjold til Europa. Landet trenger desperat å bli anerkjent, inkludert og ivaretatt.
Georgia er en viktig del av europeisk kulturarv, startet med mat og vin, og sluttet med legevitenskap, menneskerettigheter og kunst. Georgia fikk kvinner i parlamentet i samme tidsperiode som Norge. Georgia har til og med hatt den første muslimske kvinnen i parlamentet i samme periode. Georgia har vært en demokratisk gledesspreder i regionen av historisk betydning.
Georgiere trenger å holde sine venner informerte, da nordmenn også vil vite mer om sin venn. Derfor må media også bidra til å dekke behovet.
[ Georgias opposisjon frykter forgiftning av fengslet ekspresident ]
