Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger for å styrke journalisters arbeidsvilkår har ingen verdi om de ikke følges opp.
Vi trenger en kulturminister som tar ansvar for mediefeltet og sikrer samarbeid mellom departementene. Særlig i justissektoren.
Kommisjonens utredning (NOU 2022:9) var ute på høring i fjor høst. Et betimelig spørsmål fra stortingspolitiker Tage Pettersen (H) til medieminister Anette Trettebergstuen (Ap) for noen uker siden var:
«Hvilke grep har kulturministeren gjort for å følge opp anbefalingene som ble fremmet og for å koordinere arbeidet med aktuelle departement etter at høringsfristen for Ytringsfrihetskommisjonens rapport gikk ut?»
Svaret fra Trettebergstuen gir grunnlag til bekymring for at de mange forslagene blir liggende urørt. Uten å fordype seg i behovet for koordineringen, ramser ministeren opp arbeid departementet jobber med.
Selv om det ikke er så mange av sakene som berører mediebransjen, er for så vidt oppramsingen god. For eksempel arbeidet med gjennomføringen av forordningen om digitale tjenester og ansvarliggjøring av de store teknologiselskapene.
Det er på tide å handle nå, for å sikre en trygg og bærekraftig fremtid for journalistikken og demokratiet vårt.
Kulturdepartementet gjorde en god jobb med å få på plass både medieansvarsloven og mediestøtteloven. Men feltet stiller nye krav til samarbeid og kan ikke lenger styres fra kun ett departement.
Gode lovforslag har ligget altfor lenge og ventet på oppfølgning. Anbefalinger som vil styrke journalisters arbeidsvilkår venter på bedre samkjøring med andre departementer, særlig Justisdepartementet. Vi trenger en medieminister som tar ansvar for at departementene og de ansvarlige faktisk jobber sammen.
Ytringsfrihetskommisjonens mange forslag faller inn under ansvarsområdene til flere departementer. Fremtidens betingelser for journalistikken er særlig avhengig av tettere samarbeid med justissektoren.
[ Språkrådet: I sin analyse av ytringsfrihetens rammer overser kommisjonen språkets betydning ]
Vi kan ta noen eksempler:
- Dagens innsynsregler i straffesaker er utdaterte i henhold til internasjonal rettsutvikling. Likevel har regelverket ikke vært endret på over 20 år. Kommisjonen mener det er viktig at utredningen om dokumentinnsyn i straffesaker fra 2021 følges opp raskt. Den inneholder flere forslag som vil bidra til å styrke retten til journalisters innsyn i straffesaksdokumenter og lyd- og bildeopptak fra rettsforhandlinger.
- Dokumentinnsyn i forvaltningen er ett av de viktigste arbeidsredskapene journalister har for å omtale saker av samfunnsmessig betydning. For å styrke offentlighetsprinsippet, foreslår kommisjonen å utvide offentlighetslovens virkeområde til å gjelde alle selskaper som utfører samfunnsviktige tjenester eller mottar offentlig støtte. Slik aktivitet ligger i kjernen av journalistikkens samfunnsoppdrag.
- Misforståelser knyttet til taushetsplikt er en gjentakende årsak til at innsynsretten undergraves. Kommisjonens forslag om å lovfeste unntak fra taushetsplikten i Justisdepartementets forvaltningslov i tråd med den internasjonale rettsutviklingen, vil kunne rydde opp i forvaltningens taushetskultur.
- Og kommisjonens kanskje viktigste forslag; styrking av ytringsfriheten i arbeidslivet, som etter fremleggelsen fikk stor oppmerksomhet og som også regjeringen trakk frem som et forslag de likte godt. Her anbefaler blant annet kommisjonen en presisering i forvaltningsloven om at offentlig ansatte har rett til å varsle til mediene, uten først å varsle internt.
Ved å få på plass rammer for tydelig samarbeid med justissektoren og andre relevante departementer, kan vi legge grunnlaget for et rammeverk for den redaksjonelle virksomheten som er rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Det er på tide å handle nå, for å sikre en trygg og bærekraftig fremtid for journalistikken og demokratiet vårt.
[ Bjørn Olav Jahr: Norsk presse skulle i stadig større grad fungere som nyttige idioter for makta ]
[ Slik ser Dagbladet ut, med Høyre-toppens nettprogram: – Mest for moro skyld ]
