I hverdagen til en bonde, en fabrikkarbeider eller en maskinist på et skip er risiko en del av hverdagen. Nedbør kan ta med seg avlingen i skred, det kan bryte ut brann i maskiner eller hacker-angrep kan slå ut kommunikasjonsutstyr.
Vi vet alle sammen at selv om det ikke er hyggelig å tenke på, må vi være forberedt på at kriser kan skje.
De siste månedene er det blitt klokkeklart at risikoene vi står overfor som samfunn, ser annerledes ut enn før. På noen områder er risikoene også langt mer alvorlige enn mange lenge har trodd.
Forsvarskommisjonen slår fast at forsvarsevnen vår på ingen måte er god nok med en sikkerhetspolitisk virkelighet der Russland brutalt invaderer Ukraina. Totalberedskapskommisjonen peker blant annet på hvordan ekstremvær, som det som traff Østlandet nylig, kommer til å bli vanligere på grunn av klimaendringene.
Tøffere tider stiller større krav til politikere som tar ansvar. Det betyr blant annet å satse på både forsvar og sivil beredskap. Det betyr at vi må være mer selvforsynte på det viktigste, blant annet mat, og bygge opp større beredskapslagre.
I urolige tider trenger vi politikere som prioriterer beredskap. Det mange kanskje ikke tenker på, er hvor viktig også lokalpolitikerne er for beredskapen vår.
Rammene som settes av nasjonale politikere for alt fra sjølforsyningsgrad til bevilgninger til Sivilforsvaret og Kystverket er kjempeviktig. Men også kommunen spiller en utrolig viktig rolle for tryggheten vår.
Vi mener politikerne som blir valgt inn i landets kommunestyrer må gjøre mer for beredskapen enn det mange har vært vant til å tenke er tilstrekkelig. Tidene vi lever i krever det.
Det må gjøres mer for at kommunene har grunnleggende beredskapsressurser på plass til å møte kriser innenfor kommunens grenser. Faktisk har alle kommuner en lovfestet beredskapsplikt for hele spekteret fra «hverdagskriser» til fullskala krig.
Likevel bryter hver tredje kommune pålegget om å ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, og tilsvarende mange bryter pålegget om å ha en oppdatert beredskapsplan, ifølge DSBs kommuneundersøkelse.
En undersøkelse som Tankesmien Agenda gjorde i 2019 viste at 43 prosent av landets kommunestyrepolitikere i liten grad kjente til kommunens beredskapsplan.
Alt dette er bare tall, men forteller om en virkelighet ute i landet der beredskap ikke blir like høyt prioritert som det burde.
Kommunen må ha et godt og oppdatert planverk for beredskap, en teknisk etat som jobber systematisk med beredskap, en kommunehelsetjeneste som er i stand til å møte helsekriser og et brannvesen som er rustet for å møte hendelser i kommunen. Blant annet.
Dette krever høyere bevissthet rundt beredskap, men det er liten tvil om at det også krever bevilgninger. Det er kjedelig å betale «forsikringen» for en hendelse som kanskje aldri skjer, men det må gjøres.
Det er kjedelig å betale «forsikringen» for en hendelse som kanskje aldri skjer, men det må gjøres.
De fleste kommuner i Norge er små kommuner, og trenger hjelp av ressurser utenfor kommunen selv for å håndtere kriser. Det kan være sikringsradioen som Bondelaget og flere fiskeoppdrettsfirmaer samarbeider om, eller det kan være maskiner fra den lokale industribedriften eller frivillige i Folkehjelpa som til daglig jobber på lokalbutikken.
Hvis alle disse ressursene skal finnes lokalt, trengs et grundig arbeid fra lokalpolitikerne for å legge til rette for næring og utvikling. I mange kommuner er det næringene som baserer seg på de lokale ressursene som er viktigst, enten det er turisme i vakker natur, drift av lokal matjord og skog, eller industri bygget på lokal kraft.
Dette er en del av totalberedskapen, fordi det bidrar til at det finnes folk og ressurser til å håndtere kriser overalt.
[ Legger planer for å unngå at dette skal skje igjen ]
I lokalvalget kommer det helt sikkert til å gå ei kule varmt i diskusjoner om alt fra privatisering av velferd til eiendomsskatt og bompenger.
Men når vi går til valglokalet for å stemme, er det viktig at vi husker på at vi ikke bare har politikere som gjør fornuftige valg i de mest synlige debattene i valgkampen. Også sterkere beredskap er viktig i lokalvalget.
