Barn og unge vil gjerne ha innhold på norsk, men har runda Netflix for lengst. Det viser en ny rapport om 7–14-åringers forhold til audiovisuell underholdning som Norsk filminstitutt (NFI) har gjennomført i samarbeid med Kantar.
Vi må skape mer norsk kvalitetsinnhold som treffer barn og unge. Det krever dyp innsikt om målgruppen.
Den 21. september lanserer vi rapporten «I strømmen av innhold. 7–14 åringers forhold til film, serier og spill», som tar utgangspunkt i 1.000 kvantitative og 30 kvalitative intervjuer med barn og unge i alderen 7 til 14 år.
Det er ingen overraskelse at barn og unge i alderen 7 til 14 år er storkonsumenter av audiovisuelt innhold. Det kan alle som har vært i nærheten av målgruppa i mer enn et kvarter bekrefte.
Litt bekymringsverdig, kanskje; men det er flere jenter i 13–14-årsalderen som svarer at de liker best å bruke tiden på TikTok, Snapchat og Youtube enn de som svarer at de liker best å henge med venner. Mens jevnaldrende gutter svarer tilsvarende om bruken av dataspill.
Mange foretrekker innhold på engelsk, selv om det ikke betyr at de har noe imot norsk. Preferansen for engelskspråklig innhold øker også med alderen. 52 prosent av 13–14-åringene liker best å se filmer og serier på engelsk, mens 31 prosent mener det ikke spiller noen rolle om det er engelsk eller norsk.
Og spiller det egentlig noen rolle om innholdet er på norsk eller engelsk? «Det er aldri et problem at barn lærer flere språk. Det er bra for læring. Men min frykt er at norsk bare skal forbindes med kjedelige pliktløp, mens alt gøyalt er på engelsk», sa Åse Wetaas, direktør i Språkrådet, i en artikkel i A-magasinet tidligere i år. Hun uttrykte bekymring for at barn har et altfor magert digitalt underholdningstilbud på norsk.
I NFI deler vi den bekymringen. For hva skjer egentlig hvis alt gøyalt er på engelsk? Litt pompøst vil vi si at det faktisk utgjør en trussel for mangfold, demokrati og ytringsfrihet.
[ Derfor er Finnes-saken så alvorlig ]
Hvis ikke barn og unge har et positivt forhold til norsk innhold så vil de velge det bort til fordel for strømmen av engelskspråklige filmer, serier, spill og annet innhold de møter i alle kanaler.
Det er viktig for demokratiet at norske barn og unge også får oppleve audiovisuell historiefortelling på våre egne språk og med utgangspunkt i vårt ståsted i verden. Barn og unge må få tilgang på relevante og mangfoldige historier og opplevelser med utgangspunkt i egen kultur, og selv få muligheten til å delta, skape og bli kritiske og reflekterte brukere av audiovisuelt innhold.
Spesielt jentene snakker om at det er lettere å ha en større distanse til amerikanske dramaserier. Det er lenger unna deres egen virkelighet, og det er lettere å tro på.
Da legger vi grunnlaget for et demokratisk samfunn med rom for åpenhet, kritiske røster og kreativ og kunstnerisk ytringsfrihet. Men for å få til det må innholdet fenge! Det er med andre ord ikke en liten bør som hviler på norske innholdsprodusenters skuldre. Heldigvis er ikke bildet helt svart-hvitt. Selv om mange barn og unge foretrekker innhold på engelsk, oppleves norsk også å ha en verdi som ikke engelskspråklig innhold har. Det er for eksempel lettere å forstå nyanser, ironi og humor på norsk.
Dette er noe som særlig jentene er opptatt av, og som blir viktigere etter hvert som de vil forstå komplekse relasjoner, undertekst og det som blir sagt mellom linjene.
En av jentene på 13 år synes det er litt vanskelig å få med seg alt når de snakker så fort, men sier at «om det er på norsk, da forstår jeg alt. Jeg føler jeg kan kjenne meg mer igjen i de norske seriene».
Samtidig kan norskspråklig innhold nesten oppleves som for nært egen virkelighet. Det kan gi ubehagelige følelser, eller det kan oppleves som mindre troverdig og realistisk. Spesielt jentene snakker om at det er lettere å ha en større distanse til amerikanske dramaserier. Det er lenger unna deres egen virkelighet, og det er lettere å tro på.
Både for gutter og jenter er humor en effektiv sjanger for å promotere norsk språk. De fleste barn og unge forbinder norske filmer, serier og spill med ord som «bra», «morsomme», «spennende» og «kule», og i mindre grad «kleine» og «kjedelige». Selv om andelen gutter mellom 10 og 12 år som mener norske filmer og serier er kjedelige, er oppe i 19 prosent.
Når film blir en del av læreplanen, blir det fort litt kjedelig. Dette er et dilemma.
Som gutten på 10 år som reflekterer slik om norsk film: «Hvis det var engelsk så hadde jeg kanskje sett det, men hvis det er en norsk film, så synes jeg det blir litt kjedelig (…)». Skolen er utvilsomt en av de viktigste formidlingsarenaene for norske serier og filmer. Vår undersøkelse viser at mange barn og unge ikke ville ha møtt norske filmer og serier hadde det ikke vært for skolen.
Særlig gjelder dette barn fra familier med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad blir eksponert for norsk innhold hjemme. Barn og unge møter en bredde av norsk innhold i skolen som spenner fra kunnskapsprogrammer som baseres på å lære noe, til ren underholdning.
Mens de yngste barna forbinder det å se film og serier med klassen med noe gøy, synker andelen som syns det er gøy etter hvert som de blir eldre. Vi tror det henger sammen med at film gjerne blir brukt som kos og underholdning for de yngste, men som en del av læringen for de litt eldre.
[ Åpent brev til Jonas Gahr Støre ]
Når film blir en del av læreplanen, blir det fort litt kjedelig. Dette er et dilemma.
Det er i utgangspunktet positivt at barn og unge eksponeres for norsk innhold i skolen, men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste dersom vi ender opp med at norsk innhold forbindes med kjedelige pliktløp, slik direktøren for Språkrådet var inne på.
For at norsk innhold skal ha en sjanse i konkurranse med engelskspråklig innhold kan det ikke utvikles løsrevet fra det målgruppa vil ha og er opptatt av. Norsk innhold verken kan eller bør utkonkurrere engelskspråklig innhold, men ambisjonen er at det som skapes skal være av høy kvalitet og velges av målgruppa.
Det krever dyp publikumsinnsikt.
De beste kunstneriske ideene kommer ofte innenfra, fra noe ektefølt og nært. Publikumsinnsikt kan bidra med inspirasjon og en dypere forståelse for hvordan innholdet kan utvikles og formidles – for bedre å treffe dagens barn og unge.
