Alle typer private barnehager leverer minst like god kvalitet som kommunale barnehager. De oppfyller gjeldende bemannings- og pedagognorm i minst like høy grad. De har tariffavtaler med minst like gode lønns- og pensjonsvilkår. De har systematisk lavere sykefravær, og de har fornøyde foreldre.
Dessuten får private barnehager mindre i tilskudd per barn enn kommunene har i kostnader til sine egne barnehageplasser. Agenda Kaupang har regnet ut at det offentlige i snitt har spart 2,9 milliarder kroner hvert år siden 2008 på de private barnehagene.
Altså gir alle typer private barnehager mer velferd for skattepengene.
Derfor oppleves det smått absurd å lese hvordan SVs Grete Wold vil løse bemanningsutfordringen i sektoren: «Det kan vi få til hvis vi bruker fellesskapet og foreldrenes penger på de ansatte, i stedet for å sende pengene rett i lomma på barnehageinvestorer», sier hun til Dagsavisen.
Det er useriøst – og en total avsporing av en viktig debatt – når hun snakker om «penger rett i lomma» på denne måten.
En av dem som har undersøkt private aktører i velferdens mest grundig, er Velferdstjenesteutvalgets leder Kåre Hagen. Under Arendalsuka 2021 var hans budskap svært tydelig: «Kortversjonen, som jeg får mye kjeft for å si, men som fortsatt er kortversjonen og hovedbildet, er at det norske velferdssamfunnet ikke har et lekkasjeproblem i betydningen av at penger bevilget til private aktører lekker ut i privat velferdsprofitt.»
Private barnehager får mindre i tilskudd per barn enn kommunene har i kostnader til sine egne barnehageplasser.
Sannheten er at private barnehager alltid strekker seg langt for å oppfylle de krav som blir stilt. Realiteten er også at fire av ti private barnehager gikk i minus i 2021 og at tilskuddsøkningen i 2022 og 2023 på langt nær har holdt følge med lønns- og prisveksten i samfunnet.
Dermed har syv av ti PBL-barnehager måttet kutte i kvalitet – for eksempel vikarbruk og kompetanseheving – de siste to årene.
Utviklingen i barnehagesektoren handler i første rekke om politisk vilje til å stille kvalitetskrav og samtidig finansiere dem. Kort tid før valget kunngjorde regjeringen at den vil bruke tre milliarder kroner i året på å redusere foreldrebetalingen i barnehagene for alle foreldre, uansett inntekt.
Det viser at pengene er der, men at regjeringen så langt prioriterer å bruke dem på foreldrene – ikke barnehagene.
Utviklingen i barnehagesektoren handler i første rekke om politisk vilje til å stille kvalitetskrav og samtidig finansiere dem.
Utfordringen med rekrutteringssvikt til barnehageyrkene er noe vi alle skal ta på alvor. Alle barn fortjener å gå i en god barnehage – helt uavhengig av hvem de er, hvor de bor og hvem som eier barnehagen.
Men SVs lettvinte medisin vil ikke ha ønsket effekt – snarere tvert imot.
En avskilting av barnehager med «feil» eierskap, vil gi økte kostnader for samfunnet, men ikke høyere barnehagekvalitet.
