Et politi som bærer våpen, gir trygghet

Politiets fremste oppgave er å sikre lov og orden. I tillegg til at norske borgere skal være trygge, skal de også gå rundt med en følelse av trygghet. Hvordan sikrer vi at politiet på best mulig måte kan ivareta dette ansvaret? Flere partier ser nå på en generell bevæpning av politiet som en del av løsningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Høyre, ved justispolitisk talsperson Sveinung Stensland, går inn for generell bevæpning av politiet. Ida Lindtveit Røse, nestleder i KrF, ønsker diskusjonen velkommen, og Senterpartiet kan være på glid på sikt, ifølge justisminister Emilie Enger Mehl. De begrunner dette med at samfunnet er i endring.

Fremskrittspartiet har vært for generell bevæpning lenge, det samme har Riksadvokaten og politiet selv vært. Maktmiddelutvalget fra 2022 landet også på å anbefale generell bevæpning.

At politiet selv er for dette, er ikke så merkelig. For at politiet skal gjøre jobben sin med selvtillit, er de selv nødt til å føle seg trygge. Politiet er en viktig stemme å lytte til, siden det er de som daglig går inn i livsfarlige situasjoner.

De siste årene har antallet drap ved bruk av skytevåpen økt, og 2024 ser ut til å bli et rekordår.

I Oslo har det vært flere grove skyteepisoder i år, på steder som en kebabsjappe, frisørsalong og en barnehage på Holmlia. Dette er situasjoner der enten publikum eller tjenestepersoner selv kan havne, bokstavelig talt, i skuddlinjen. Den eneste måten å stanse en slik situasjon på er, i mange tilfeller, et bevæpnet politi.

Økningen i bruk av skytevåpen tyder også på at det er flere uregistrerte våpen i omløp, og at det er en økende vilje blant kriminelle til å bruke dem. Det gir politiet god grunn til å ønske generell bevæpning. I tillegg peker politiets trusselvurdering på at vold fra personer med alvorlige psykiske lidelser har økt, og utgjør «en betydelig trussel, hvor enkelte hendelser kan føre til tap av liv».

Ser vi på antallet anmeldelser for bæring av kniv, var 2023 et rekordår i Oslo. Det skjer knivstikkinger omtrent ukentlig i hovedstaden. Å frykte for at en generell bevæpning av politiet vil utløse et våpenkappløp, slik flere gjør, fremstår som naivt. Det er allerede et omfattende antall våpen i omløp blant kriminelle, og det ville vært forstemmende å ha et politi som ligger i bakevja.

Nabolandene våre har hatt bevæpnet politi lenge. Sverige har hatt det siden 1965, og med ladd våpen siden 2012. Danmark har også hatt generell bevæpning av politiet siden 1965, mens Finland har hatt det siden 1918.

I tillegg har politiet i andre land som regel andre maktmidler i tillegg, som elektrosjokkvåpen, hunder, OC-pepperspray, OC-granater, batong og kølle. Å ha tilgang på disse er svært viktig for å heve terskelen for å ta i bruk skytevåpen.

Midlertidig bevæpning gjør at de fleste rett og slett ikke vet om politiet er bevæpnet eller ikke.

Av de nevnte landene er Finland «flinkest i klassen», og hyppigheten i bruk av våpen ligner mest på norske tall. De er lave. Det skyldes at Finland i 1997 fikk en omfattende reform for selve bruken av maktmidler og opplæringen knyttet til dette. Målet var en mer restriktiv praksis, og at hovedvekten i opplæringen på bruk av skytevåpen skulle dreie seg om hvordan man unngår å måtte bruke dem.

God opplæring og et tydelig mål om å ikke ta i bruk skytevåpen, er viktig. Det gir tillit til et politi som bærer våpen. I Finland er tilliten til politiet skyhøy: 91 prosent av finnene har ganske eller svært høy tillit til politiet. Tallet for nordmenn er 72 prosent.

Spørsmålet om generell bevæpning dreier seg ikke bare om trygghet, men også om kontinuitet og stabilitet. Dagens ordning, med fremskutt lagring og midlertidig bevæpning, er krevende for både politi og publikum å forholde seg til. Fremskutt lagring, der politiet trenger klarering for å få våpenet ut av en sikret kasse, fører til at politiet kan oppleve å låse våpenet ut og inn flere ganger i løpet av en vakt. I mange tilfeller er det også snakk om sekunder om å gjøre, noe som gjør praksisen kronglete, selv om det kan forsvares dersom politiet har andre maktmidler.

Midlertidig bevæpning gjør at de fleste rett og slett ikke vet om politiet er bevæpnet eller ikke. I tillegg har perioder med bevæpning ikke ført til økt bruk av skytevåpen fra politiets side.

Dagens praksis skaper usikkerhet for flere parter, som neppe er synonymt med trygghet. Likevel er det legitimt å være skeptisk til generell bevæpning av politiet. Vådeskudd forekommer, selv om det har vært stabilt lave tall de senere årene. Og det vil alltid foreligge en risiko for at politiet gjør feil. Det kan ha fatale konsekvenser.

Spørsmålet om generell bevæpning av politiet kan ende opp med å være et spørsmål om når det kommer, ikke om det kommer. Politikerne peker på at trusselbildet er i endring. Tallene viser at dette stemmer i noen tilfeller, men er misvisende i andre tilfeller. Det vi uansett vet, er blant annet at innbyggere i Oslo føler seg mer utrygge enn før, samtidig som kriminelle og psykisk syke bruker våpen i et større omfang enn tidligere. En generell bevæpning av politiet er nødvendig for å forsikre borgere om at politiet kan sørge for deres sikkerhet.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)