Debatt

Systemet svikter allerede ryggpasientene, nå ser det ut til at regjeringen svikter dem enda mer

Regjeringen styrer mot å fjerne refusjon for pasienter som oppsøker kiropraktor. Det er en dårlig løsning. Ryggsmerter plager flest og koster mest.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

100 millioner kroner var prislappen i 2023 for ryggpasienter som ble henvist til legespesialister. I 2018 var 150.000 pasienter sykmeldt på grunn av rygg- og nakkeplager.

Den gang anslo Oslo Economics at de totale kostnadene på tapt arbeid og produksjon i arbeidslivet var svimlende 40–50 milliarder grunnet ryggsmerter. Siden har det bare økt.

De fleste pasientene med ryggsmerter oppsøker fastlegen og to større studier viser at de henvises eller sykemeldes langt over det som er anbefalt ifølge internasjonale retningslinjer.

Ryggsmerter har lenge vært på topp i Norge, både når det gjelder hvor mange som rammes og hvor mye disse plagene koster det norske samfunnet. En tredel av befolkningen i Norge oppgir i en studie å ha hatt vondt i ryggen de siste to ukene.

Caia Collett Jørgensen, kiropraktor

Om vi ser på kostnadene av hele muskel- og skjelettregnskapet er tallene dystre. Sykefraværet relatert til smerter i muskler og ledd utgjør til sammen over 43.000 årsverk. Det er mer enn 30 % av sykefraværet i Norge. Det er dessuten den vanligste årsaken til at folk blir uføretrygdet.

Med disse skremmende tallene som bakteppe, skulle man tro at det var interesse for å effektivisere behandling, forståelse og kunnskap rundt problemet.

Smerter i muskler og ledd står for mer enn 30 % av sykefraværet i Norge.

Kiropraktorer og annet autorisert helsepersonell med spesialutdanning innen muskel- og skjelettplager, er smertelig klar over størrelsen på omfanget. Men det virker ikke som om landets beslutningstagere er det. Skyldes det manglende interesse, eller manglende kunnskap?

Våre nasjonale retningslinjer har ikke vært revidert på 17 år. Forskningen og forståelsen for hva god behandling for denne pasientgruppen er, har derimot vært under konstant utvikling.

De aller fleste pasientene med ryggsmerter oppsøker først fastlegen sin. Det er gjort to større studier av hvordan fastlegene håndterer ryggpasienter i 2002 og 2012. Det var nærmest ingen endringer i resultatene på 10 år.

Det er ikke gjort ytterligere oppfølgingsstudier på feltet. Da det verken politisk eller utdanningsmessig har vært noen endringer, er det lite sannsynlig å forvente et annet utfall i dag. I studiene kom det tydelig frem at det var tre tiltak som ble mest brukt av fastlegene for å hjelpe ryggpasientene:

  • Over 70 % ble henvist til billeddiagnostikk.
  • Over 50 % ble sykemeldt.
  • Nesten 80 % ble foreskrevet medisiner/smertestillende.

Nyere forskning viser at smertestillende medisiner er svært lite effektivt for ryggpasientene. Det er også enighet om at bevegelse av ryggen er viktig, og jo raskere man er tilbake i normal aktivitet, jo bedre er det.

De nasjonale retningslinjene for behandling av korsryggsmerter ble sist revidert i 2007, og mye har skjedd siden da. To sentrale punkter i våre nasjonale retningslinjer som i stor grad trenger endring etter nyere forskning, er smertestillende behandling av ryggpasienter, og henvisning til MR.

Henvisning til billeddiagnostikk er svært kostbart og i stor grad kan det også bidra til å forlenge og forverre sykdomsforløpet for ryggpasientene, viser en fersk studie.

Både pasientene og skattebetalerne fortjener en bedre løsning.

Det er antatt at bare mellom én og fem prosent av korsryggpasientene i Norge har en mulig alvorlig underliggende årsak som krever spesifikk behandling og vurdering hos spesialist.

Studiene viser imidlertid at 30 % av ryggpasienter henvises til spesialister for vurdering. Dette utgjør en stor del av prislappen på 100 millioner kroner.

I forslaget til statsbudsjett planlegger nå regjeringen å fjerne refusjonen for pasientene som oppsøker kiropraktor for rygg- og nakkeplager.

Det vil ikke bare bidra til et klasseskille for pasientene. Det vil skyve enda flere av disse pasientene inn til en allerede presset fastlegeordning, der retningslinjene som ligger til grunn for behandlingen altså er 17 år gamle.

Hvor er logikken? Er det ikke en smal sak å se at dette vil bli dyrere for både pasientene og for «AS Norge»?

Dette vil øke helsekøene, sykemeldinger og henvisninger inn mot billeddiagnostikk og spesialisthelsetjenesten. Systemet svikter allerede ryggpasientene, nå ser det ut til at regjeringen svikter dem enda mer.

Ryggsmerter plager flest og koster mest. Både pasientene og skattebetalerne fortjener en bedre løsning.

Les også: Får ned sykefraværet ved å stille spørsmål

Les også: Sykelønnen er en av Norges hellige kuer (+)

Les også: Jeg går aldri med på kutt i sykelønna

Les også: Billig datautstyr er noe av det farligste du kan kjøpe på nettet

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt