Det har pågått en debatt i bystyret og osloaviser om Vestkanten, som den unge høyremannen Oscar Christopher Husebye fra Vinderen har dratt i gang.
Han kritiserer SV og Rødt for å kalle byrådet for «Vestkantbyrådet», og MDGs Eivind Trædal hadde sagt i bystyret at «Et hvisk over et glass Chablis blir hørt mer enn et brøl fra Oslo sør». Oscar Huseby mener at det er «rett og slett fordummende» å si at det er Chablis-drikkende vestkantsnobber som styrer byen. Det er mulig at han føler seg truffet.
Sjøl er jeg en fyr på over 81 år som har levd omtrent halve livet på Østkanten og halve livet på Vestkanten, og før jeg skal ta for meg vestkantsnobbene og vinsnobbene, vil jeg si følgende: Det bor også helt vanlige folk på Vestkanten. Folk sliter der økonomisk, sosialt og psykisk med pillemisbruk, alkohol og kjører i fylla. Ektefeller sliter med hverandre, ligger med andre og går fra hverandre. Så fins det også det vi kaller for «silkeramp», som sitter på T-banen med beina på setet og drikker øl.
Forskjellen er at det bor langt flere «vanlige folk» på Østkanten enn Vestkanten.
Når det er sagt, så kryr det av vestkantsnobber med spisse albuer på Vestkanten. Gjennomsnittsinntekten er vel minst en halv million større på de rikeste stedene, enn der de laveste inntektene er.
På Vestkanten er det langt mindre trangboddhet. Sjøl er jeg vokst opp på Vålerenga med utedass og sinkbalje på kjøkkengulvet der ungeflokken ble bada etter tur. Lista over forskjellene mellom Vestkanten og Østkanten er lang som ei dansk smørbrødliste.
Da jeg vokste opp på Vålerenga var det bare fotball som sto i huet på gutta. Vi var best i by’n og vi hata advokat- og skipsrederklubben Lyn.
Det eneste ordet med a-ending på Vestkanten er Røa.
Vi tok aldri i en tennisracket, hadde aldri på oss slalåmski og visste ikke hvordan en seilbåt eller golfball så ut. Nå så jeg på hjemmesida til Oslo Golfklubb at innmeldingsavgiften er kr 68.000, og at det det koster kr 1.950 for å gå en 18-hulls «booking».
Så jeg tror ikke det er så mange minstepensjonister som spiller golf på Bogstad.
Nå bor ikke jeg mer enn et par lange golfslag fra banen, og for mange år siden tok jeg meg en runde på parkeringsplassen, og det var ikke akkurat Toyota og Skoda som sto parkert der.
Vestkantsnobber drikker sherry, og det er et bannord for vestkantsnobben å ta det personlige pronomenet i tredje person flertall «dem» i sinn munn. I sherrykretser er det kun subjektforma «de» som gjelder. Hunkjønnsord er like sjelden blant vestkantsnobben som en pakistaner i Holmenkollåsen.
Det eneste ordet med a-ending på Vestkanten er Røa.
Nå kan sikkert Vinmonopolet fortelle på hvilket utsalg det selges mest Chablis, men det er nok ikke på utsalget på Stovner. Den billigste synes å være en Chablis fra 2022 til kr 349,90. Den har preg av sitron, hint av lime, sjø og salt.
Polets dyreste Chablis tror jeg er en Grand Crus-type fra 2018 til kr 2.270. Den kan vi kose oss med lenge, fordi den har «lang avslutning», som vi i gamle dager i vinlæra på yrkesskolen kalte for «lang ettersmak».
En vestkantsnobb og vinsnobb med vinkurs fra Aftenposten eller Dagens Næringsliv vil aldri røre ei vinflaske med skrukork. Han vil få nervøst sammenbrudd om han ser noen som ikke holder glasset i stetten. Så ringer han til restauranten og ber dem dekantere flaska en times tid før han kommer. Han blir fornærma om han ikke er den første som får vinkartet på restauranten. En vinsnobb nøyer seg med å lukte på vinen for å diagnostisere den, smake på den er for amatører.
Amatørmessig er også Oscar Husebye når han ikke kan bære over med at venstresida gjør seg morsom på byrådets bekostning.
Nå håper jeg at jeg også har gjort meg morsom på Husebyes bekostning. Det er ingen grunn til at han bagatelliserer dem omfattende økonomiske og sosiale forskjellene mellom Østkanten og Vestkanten.
De er altfor store.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les flere innlegg av Lars Olle Engaas her:
Sjukepenger er julestjerna på toppen av velferdsstatens juletre
