NHO og noen politikere vil svekke sykelønnsordningen nå som avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) reforhandles.
Det er feil medisin. Vi må heller begynne å bruke verktøykassa ute på arbeidsplassene slik at flere kan arbeide og beholde helse uten å bli forfulgt og fattige. Det er feil fokus å angripe velferdsordninger vi kjempa fram da Norge var et fattig land. Norge har høy yrkesdeltakelse og vil ha flere inn i arbeidslivet.
Vi hører om advokater og andre konsulenter som selger bistand til å kvitte seg med syke folk.
LO i Oslo samler tillitsvalgte i over hundre fagforeninger og snakker jevnlig om status for samarbeid, medbestemmelse og medvirkning. Vi får et overblikk over situasjonen i arbeidslivet som skremmer meg.
På arbeidsplassene jages enkeltpersoner for sykefravær, og i alle sektorer bestrides sykemeldinger av arbeidsgivere som ber Nav om ikke å tro på den syke. Bedrifter hevder at de prøver å tilrettelegge, mens de innkaller syke til samtale på én dags varsel. Vi hører om advokater og andre konsulenter som selger bistand til å kvitte seg med syke folk.
Dersom arbeidsgivere og politikere virkelig mener at de vil hjelpe folk inn i arbeidslivet, må vi legge bedre til rette for det på arbeidsplassene.
Psykisk uhelse, særlig blant unge, står for en stor del av økningen i sykefraværet. Våre tillitsvalgte melder at det er vanskeligere med tilrettelegging av det psykososiale arbeidsmiljøet enn det fysiske. Ofte mangler både kapasitet, evne og vilje på arbeidsgiversiden. Og folk med utfordringer står i kø i månedsvis før de får tilbud om hjelp.
Dersom arbeidsgivere og politikere virkelig mener at de vil hjelpe folk inn i arbeidslivet, må vi legge bedre til rette for det på arbeidsplassene. Dessuten må vi ruste opp tilbudet om psykisk helsevern.
Godt samarbeid på arbeidsplassen bygger på at lover og avtale brukes. Erfaringer fra våre tillitsvalgte viser altfor ofte tilstander vi ikke forbinder med vår arbeidslivsmodell. Det kan virke som om ledelsen ikke tar sitt ansvar på alvor.
Dette til tross hører vi sjelden politikere som stiller krav til ledere i norske virksomheter: Krav om å snakke mer med de ansattes tillitsvalgte og verneombud, eller krav om å organisere arbeidet slik lovgivning og avtaleverk forutsetter – også under omstilling.
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
Heller enn å leie inn jurister, kan virksomhetene ha opplysningsarbeid om felles lover og avtaler.
Kan det være at ledelsen ikke er så bevisst sitt ansvar som de burde være? Importerte ledelsesformer dominerer jo i lederutdanningene, og forsvinnende få på ledersiden lærer det vi lærer i fagbevegelsen om verktøyene for partssamarbeid.
Det har lenge undret meg at disse temaene er så lite framme i debatten.
Våre tillitsvalgte og verneombudene er nøkkelpersoner i alle typer virksomheter, nettopp for å bidra til et inkluderende arbeidsliv. På vegne av de ansatte skal de sammen med kompetente ledere på arbeidsgiversiden få resultater ved å bruke hovedavtale og arbeidsmiljølov i praksis.
Heller enn å leie inn jurister, kan virksomhetene ha opplysningsarbeid, gjerne ved hjelp av sine organisasjoner, om felles lover og avtaler. Og gjerne på tvers av arbeidstaker- og arbeidsgiverside.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Flere sentrale forskrifter for vern av arbeidstakere og tilrettelegging av arbeidsmiljø utdyper bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Verneombudsordningen er endret i arbeidsmiljøloven fra januar i år.
Nå har alle virksomheter med fem eller flere ansatte plikt til å velge verneombud, mens dette tidligere gjaldt med minst ti ansatte. 35.000 virksomheter må innføre verneombud.
Nytt av året er også at verneombudet skal se til at det psykososiale arbeidsmiljøet til arbeidstakerne er ivaretatt. Samtidig er ansvaret for å ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker utvidet til også å omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere med nær tilknytning til virksomheten.
Større virksomheter har også arbeidsmiljøutvalg (AMU) som skal bidra aktivt i planlegging og oppfølging av HMS-arbeidet. Nå skal det være AMU for virksomheter med 30 eller flere ansatte, ikke 50 som før.
Dette gir en unik mulighet til å snakke sammen i virksomheten og kanskje gjennomføre et felles grunnkurs om arbeidet en har ansvar for. Våre tillitsvalgte og verneombud er på tilbudssiden for at ansatte skal ha et godt arbeidsliv.
Og hva med bedriftshelsetjenesten (BHT) sin rolle? Kan det være en idé å ha flere offentlig finansierte bedriftshelsetjenester som gir råd til partene der ute? Særlig mindre virksomheter kan nok dra store veksler på BHT. Bedriftshelsetjenester kan jo mer enn å være reservehelsekontroll når det er lang kø hos fastlegen.
I stedet for å angripe sykelønnsordningen, må arbeidsgiversiden forebygge sammen med arbeidstakersiden slik at arbeidet fremmer de ansattes helse og inkluderer flere.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det er en økende tendens til at flere arbeidstakere må jobbe utenfor normalarbeidsdagen, inkludert nattarbeid. Det gir også uhelse og mer krevende liv. Vi bør derfor begrense nattarbeid som ikke er knyttet til samfunnskritiske funksjoner.
Prisen på sykelønn ved fravær snakkes det mye om. Det snakkes sjelden om kostnadene ved dårlig arbeidsmiljø og dårlig ledelse.
Mange jobber innebærer krevende kontakt med mennesker som trenger hjelp og omsorg. Vi vet at slikt arbeid kan være emosjonelt belastende og gi følelsen av utilstrekkelighet. Lite tid og få folk er trenden i private tjenester, så vel som offentlige. Her vil god grunnbemanning hjelpe på butikkgulv, i sykehjem og i barnehage.
De første årene med IA-avtalen gikk sykefraværet ned. Kanskje arbeidet var mer systematisk da?
Dårlig samarbeid gir dårlige resultater. Prisen på sykelønn ved fravær snakkes det mye om. Det snakkes sjelden om kostnadene ved dårlig arbeidsmiljø og dårlig ledelse. Statens arbeidsmiljøinstitutt estimerte i 2018 dette til om lag 75 milliarder kroner årlig.
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
Det er god grunn til å tro at det er penger å tjene på å fremme godt arbeidsmiljø og et menneskevennlig arbeidsliv.
