Føler nordmenn flest seg utrygge? Det kan virke som om regjeringen tror det. I den korte pressemeldingen om statsbudsjettet for 2025 brukes nemlig ordene trygg og trygghet hele 12 ganger.
Allerede i overskriften kan vi lese at budsjettet skal gi «trygghet for folk» og «trygghet for landet». Vi skal få trygge gater og trygg økonomi. Regjeringen lover å «styre trygt og ansvarlig» gjennom det kommende budsjettåret.
Det nye budsjettet skal altså skape trygghet i en utrygg verden. Regjeringen vil gi oss bedre privatøkonomi, og lover at «folk skal få bedre råd». Sykehusøkonomien skal styrkes, slik at ventetidene går ned. Regjeringen vil bekjempe organiserte kriminelle og andre «destruktive krefter som undergraver norske verdier».
Til sist skal det nye budsjettet beskytte oss mot fiendtlige, fremmede makter. Regjeringen lover nemlig en «kraftfull satsing for å sikre folk og land».
Dårlig råd, sykdom, kriminalitet og krig. Dette er altså de fire største utfordringene vi står overfor i 2025, ifølge regjeringen.
Jeg sier ikke at det er noe galt med disse prioriteringene. Tykkelsen på lommeboka har mye å si for livskvaliteten vår. Vi vil holde oss friske og få helsehjelp når vi trenger det. Ingen liker å bli ranet eller invadert. Men er det ikke noe som mangler her?
Hvor ble det av klimakrisa?
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Vi lever i en tid der klimaendringene blir en stadig større trussel mot liv og helse. Hvilke planer har regjeringen for å møte den største utfordringen vi står overfor i samtiden? For å finne ut av det, må vi trykke på plusstegnet under artikkelen. Her kan vi lese om «andre tiltak».
Når regjeringen hevder at «nedgangen i norske klimagassutslipp ventes å fortsette», er det egentlig bare en halvsannhet.
Her står det at regjeringen «legger til rette for mer kraft og kutt i klimagassutslippene». Det skal satses på avgifter, havvind og karbonfangst, men den gigantiske dinosauren i rommet nevnes ikke med et eneste ord: Det står ingenting om at regjeringen vil fortsette å pumpe opp olje og utvikle nye oljefelt, på tross av at det er uforenlig med å nå togradersmålet.
Når regjeringen hevder at «nedgangen i norske klimagassutslipp ventes å fortsette», er det egentlig bare en halvsannhet – all den stund de faktiske utslippene fra den eksporterte, norske oljen ikke er med i regnestykket.
Det mest interessante med denne teksten er likevel ordbruken. Mens den organiserte kriminaliteten er en «destruktiv kraft» som «undergraver norske verdier», blir klimaet omtalt i et tørt, teknokratisk språk.
Her er det rikelig med tall og statistikk, men det godt etablerte ordet «klimakrise» blir ikke brukt. Er ikke klimaendringene en «destruktiv kraft», på lik linje med gjengkriminelle og fiendtlige makter?
Et annet ord som ikke blir nevnt i pressemeldingen, er «natur». Det er påfallende. De siste årene er det blitt kjent at den ville, norske naturen er under sterkt press og tynt vern.
Det skal satses på avgifter, havvind og karbonfangst, men den gigantiske dinosauren i rommet nevnes ikke med et eneste ord.
NRK har avdekket at det forsvinner en fotballbane med uberørt natur i timen. I et halsbrekkende tempo blir den norske naturen utsatt for irreversible inngrep, stikk i strid med Grunnlovens §112, også kjent som miljøparagrafen.
Den sier at alle har rett til «en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».
Det er ingenting som tyder på at regjeringen vil leve opp til disse fagre, juridiske løftene.
Klimabarometeret for 2024 viser at folk er blitt mindre opptatt av klimaendringene, på tross av at vi i stigende grad kjenner klimaendringene på kroppen.
Regjeringen fortsetter som før – satser på «business as usual».
Ole Jacob Madsen, professor i kultur og samfunnspsykologi, mener at mange kjenner på klimaapati. I et intervju med NRK 17. oktober hevder han at vi mangler «kollektive handlingsmuligheter», og det gjør at vi blir «tvunget til å fortsette som før».
Og det er jo nettopp det regjeringen gjør. Den fortsetter som før. I stedet for å vise fram «kollektive handlingsmuligheter», satser regjeringen på «business as usual»: Mer oljeutvinning, mer vekst og økt forbruk. Det gir oss kanskje økonomisk trygghet på kort sikt, men denne tryggheten er hverken ansvarlig eller bærekraftig.
Ved å underkommunisere alvoret i klima- og naturkrisa, er regjeringen også med på å gi oss en falsk trygghet. Når klima og miljø blir flyttet stadig lengre ned på politikernes prioriteringsliste, kan vi få følelsen av at klimaendringene kanskje ikke er så farlige, likevel.
Selv om vi innerst inne vet at det er feil.
Vi må tørre å si nei til sterke, kommersielle krefter som vil bygge ned den norske naturen.
Det er som om regjeringen ikke vil ta innover seg at klima- og naturkrisa er her nå, og at den krever handling. Ja, det er vanskelig å få ned utslippene, men det er ikke umulig. Vi lever i et av verdens rikeste land, og vi har mulighet til å stå fram som gode, ansvarlige forbilder.
Da må vi ha politikere som tør å gå ut av komfortsonen. Som tør å anerkjenne at natur- og klimakrisa er eksistensielle kriser. Som tør å skape en fremtidsrettet politikk.
Kanskje må vi rett og slett tørre å gjøre det som virker utrygt. Vi må tørre å fase ut oljenæringen, og samtidig ha mot til å satse på andre, fremtidsrettede næringer. Vi må tørre å si nei til sterke, kommersielle krefter som vil bygge ned den norske naturen.
Vi må ha mot til å tenke langsiktig, og spørre: Hvordan vil avgjørelsene vi tar i dag, bli bedømt av fremtidens generasjoner? Hvordan kan vi skape en trygg framtid for barna som lever i dag, og de som ennå ikke er født?
Hvis du vil ha svar på disse spørsmålene, må du dessverre spørre noen andre enn de som sitter med makten. Det gjør meg urolig.
