Appene er fortsatt designet for å utnytte sårbarheter hos unge.
Like over årsskiftet lanserte Instagram nye grep for tenåringer.
Blant annet bedre personvern, filtrering for uegnet innhold og tryggere kommunikasjon.
Instagram er langt fra unike på feltet. Alle de store plattformene kjemper for å vise at de er best i klassen på sikkerhet for unge.
Til kontrast for bare fire år siden, så var det ikke noe reelt skille på sikkerhet, enten du var voksen eller tenåring på sosiale medier.
Fremgang er velkomment slik at flere tenåringer får tryggere bruk av sosiale medier. Men noen av de viktigste forbedringene gjenstår: Sosiale medier må bli mindre vanedannende.
Lege og forsker Marte Roa Syvertsen beskriver så godt i boka Ungdomshjernen at unge er særlig sårbare for avhengighetsdannende mekanismer og har et ekstra sterkt behov for å føle seg sosialt inkludert. Å være utenfor er å føle på reell smerte.
Noen av de viktigste forbedringene gjenstår: Sosiale medier må bli mindre vanedannende.
Dette er faktorer som sosiale medier vet å utnytte maksimalt. For eksempel med «vennehierarki-diagrammer» på Snapchat og mulighet til å se venners posisjon og opplevelser på Snapkartet.
Satt på spissen så går sosiale medier og ungdomshjerner dårlig sammen.
Les også: Professor om karensdag: – Ubestridt at det har redusert fraværet (+)
Du synes kanskje selv at det er vanskelig å legge bort mobilen som voksen. Men med en biologisk programmert «fear of missing out» om du logger av, frykt for represalier fra venner og kjappe nervebaner som danner uvaner på rekordtid - er det enda vanskeligere med en ungdomshjerne.
Den nyeste undersøkelsen fra Medietilsynet viser ambivalensen også hos unge selv. Blant 9 – 18-åringene sier nesten 4 av 10 at de bruker for mye tid på sosiale medier. Omtrent 1 av 4 mener at sosiale medier fører til at de ikke får nok søvn. Og 28 prosent skulle ønske at de kunne logge av oftere.
Dybdeintervjuer med ungdom fra 16-årsalder viser også at mange ønsker å koble fra mobilen, men ikke klarer å gjøre det i praksis. De sosiale represaliene av å ikke konstant tilgjengelig oppleves som for store.
Problemet med mobiltelefonen er nettopp at den er så tilgjengelig. Det krever minimalt med energi å scrolle fra den ene vidoen til den andre i en endeløs strøm. Alt er skreddersydd ungdommens interessefelt takket være smarte algoritmer. Og som Pavlovs hunder siklet forutsigbart ved lyden av en bjelle, plukker vi opp mobilen når det plinger med et varsel.
Samtidig skryter de store sosiale medie-plattformene over grepene de tar for å gjøre plattformene tryggere for tenåringer. Som at Tiktok har innført en egen læringskateogori for unge med kunnskapsfilmer – som kanskje ingen egentlig ser på?
De viktigste forbedringene gjenstår.
Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig
Men det er litt som å be en sjokoladeprodusent om å gjøre godteriet mer bittert og smakløst for å bidra til folkehelsen. Appene trives best når brukerengasjementet er høyt og langvarig.
Så her er forslag til konkrete løsninger:
Til regjeringen: Det haster å få på plass en lovpålagt aldersgrense for sosiale medier og reell aldersverifisering. Det vil gi unge en større buffer - der hjernen får mer tid på seg til utviklingen den trenger og blir dermed mer robust mot de avhengighetsskapende algoritmene.
Til sosiale medier-plattformene; Flere har innført demping av varsler om natten eller påminnelser om å ta pauser fra appen. Det er svært lett å forbigå. Hva med å heller gjøre noe langt mer oppsiktsvekkende – som å holde sosiale medier nattestengt? Det er lettere å logge av når vennene ikke fortsetter uten deg.
Og så kan plattformene gjøre mer for å bryte opp i den endeløse videoscrollingen. Algoritmer kan by på engasjerende innhold, men med videoinnhold som aldri tar slutt og som er spesialtilpasset for å holde på unge og deres tid – så mister de også tid til søvn og avkobling.
