Jeg har vært syk i 11 år, hater hver dag av det, drømmer om å bli frisk. Det er ikke bare et enormt tap økonomisk, men et tap sosialt, kollegialt og med tanke på utvikling og karrierebygging.
Jeg har fulgt godt med på sykelønns- og uføredebatten det siste året. Argumenter som handler om å kutte sykelønn er ofte formulert som at arbeid er «godt for den enkelte» om «å unngå utenforskap» og «å gi folk insentiver for å jobbe».
Faktum er at det ikke finnes noen insentiver for å bli syk, og at alvorlig sykdom er en personlig tragedie, ikke et valg.
Debatten om sykelønn er i all hovedsak en debatt om menneskeverd.
Løgnen om at sykefraværet er mye større i Norge, står sterkt. Det hevdes ofte at Norge har et av verdens høyeste sykefravær. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Norge hatt et jevnt høyt sykefravær sammenlignet med land som Sverige og Nederland siden 2006.
Forskjeller i målemetoder og regelverk kan påvirke slike sammenligninger.
Etter koronapandemien har det vært en økning i sykefravær i mange land. I Norge har sykefraværet holdt seg stabilt de siste årene, med et totalt sykefravær på 6,8 prosent i 2024, tilsvarende nivåene i 2022 og 2023.
Forskjellen ligger i at Norge har en mer omfattende sykelønnsordning, mens andre land kan ha kortere perioder med sykelønn før andre, ofte mindre gunstige, ordninger trer i kraft.
Debatten om sykelønn er i all hovedsak en debatt om menneskeverd.
Det er en debatt om hvorvidt de som verken vant i arvelotteriet eller genlotteriet skal ha verdige liv eller ikke. Om de som ikke har råd til uføre- og helseforsikring og ikke har fond eller penger på bok, skal leve greit til tross for elendig helse.
Selv om det finnes tilfeller av misbruk av sykelønnsordningen, er omfanget av slike saker relativt lite sammenlignet med økonomisk kriminalitet i andre sektorer. For eksempel er tapet fra hvitsnippforbrytelser sannsynligvis større enn tap forårsaket av misbruk av Nav-ytelser.
Sannsynligheten for utenforskap er langt større hvis du er bælfattig og syk, enn syk med nokså dårlig råd.
En studie fra Handelshøyskolen BI i 2014 viste at beløpet i norske hvitsnippkriminalitetssaker var gjennomsnittlig på 48 millioner kroner, med det høyeste beløpet på hele 1,2 milliarder kroner.
Videre anslår eksperter at det reelle omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge kan være over 12 milliarder kroner årlig (2017), noe som er over ti ganger omfanget som blir synlig gjennom domfellelser. Dette har aldri vært tema i noen valgkamp.
Argumentasjonsrekken er godt lagt opp av de som vil senke ytelser og rettigheter:
- Først fremstiller man nordmenn som late sytere.
- Så dyrker man et narrativ om at det både er lett og lukrativt å bli ufør.
- Dernest skaper man en forestilling om at bare ytelsene blir lave nok, blir folk friske, noe ingen forskning underbygger.
Sannsynligheten for utenforskap er langt større hvis du er bælfattig og syk, enn syk med nokså dårlig råd.
Jeg ønsker en ærlig sykelønnsdebatt velkommen. Der Venstre og Høyre åpent sier: «Vi tror på den rike, friske og sterkestes rett», og der Venstre presiserer: «Vi synes uføre skal skatte mer enn arbeidsfolk, for arbeidsfolk er mer verdt for oss».
Der Høyre og Frp:sier «Våre hjerter blør mer for skatteflyktninger enn kronikere med tomme lommebøker». Der Ap, V, Frp og Høyre er tydelige på at når Nav bryter rettigheter, skaper sine egne registre og setter folk feilaktig i fengsel, så lever de helt greit med det.
Rødt og SV mener vi kan skape en levelig velferd for folk som er syke, eldre eller funksjonshemmede, men at det vil gå på bekostning av at allerede veldig rike blir veldig mye rikere. H, V og Frp ønskes varmt velkommen til å svare: «Det er ikke disse gruppene verdt».
Jeg respekterer og forholder meg mye heller til rene ord for pengene, enn til skinnempati og stråmannsargumenter om hvordan de borgerlige partiene «vil vel» ved å gjøre livet langt vanskeligere for syke.
Les også: Sjefene avviser stadig flere sykmeldinger
Les også: For Hege vil kutt i sykelønna være en katastrofe
Les også kommentar: Regnestykket som ikke går opp
Les også debatt: Når skal pensjonskassen skjønne at vi er i 2025?
