Debatt

Hvor er planen?

Noen av klimabeslutningene er utfordrende å ta. Kanskje så krevende at vi må ha en tidsplan.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hele sju milliarder kroner setter regjeringen av for at Norge skal sette et mindre fotavtrykk i klimaregnskapet. Men planene må konkretiseres, slik at de løser utfordringene.

Som en ansvarlig arbeidstakerorganisasjon må vi forberede oss på kommende store og strukturelle endringer, vi må tenke på våre medlemmer rundt om på arbeidsplassene. Vi vet at framtidens arbeidsliv ikke kommer til å se ut slik det er i dag.

Klima og miljø er derfor noe vi er svært opptatt av. Ikke minst fordi en grunnleggende endring i norsk næringspolitikk og arbeidsliv klart vil treffe våre medlemmer. Og selvsagt fordi vår generasjon har et ansvar for å gi våre etterkommere et samfunn de kan leve i.

Det er derfor gledelig når regjeringen setter av mye penger til Det grønne skiftet, men hvor er planen som skal bringe oss dit?

Les også: To måneder gamle Leo demonstrerte mot norsk olje- og gassproduksjon

Elbil monner lite når man bygger ut olje og gass

Statsministeren og hennes regjerings miljøpolitikk imponerte lite på klimatoppmøtet i New York. Og samtidig som hun stod på talerstolen på klimatoppmøtet, var FNs spesialrapportør på menneskerettigheter og miljø David Boyd i Norge, og kartla forholdene.

Det var sterk kost FNs spesialrapportør kom med etter kartleggingen: Norge henger etter ved å stadig bygge ut olje- og gassutvinningen, selv om landet er en global leder innen elbilsatsing og ren elektrisitet. Faktisk går FNs spesialrapportør så langt at han mener Norge bidrar til brudd på menneskerettighetene globalt.

Samtidig med alt dette kom meldingen fra banken Nordea om at 130 banker hadde forpliktet seg til å drive sin virksomhet i samsvar med FNs bærekraftmål og Parisavtalen. Ifølge Nordea vil det bli vanskeligere og dyrere å få lån til prosjekter som ikke går i en mer bærekraftig retning.

Les også: Regjeringen mener det er mye å glede seg over for vanlige arbeidsfolk i budsjettet. Her er lista

Gamle løfter om igjen

Alle på FNs klimatoppmøte som ventet på offentliggjøringen av regjeringens tidsplan for Det grønne skiftet ble svært skuffet. Tyskland lovet 55 prosent klimakutt i løpet av 10 år, Danmark hele 70 prosent. Statsministerens tale ble en resirkulering av de løftene som regjeringen ga i 2015. Sir David Attenboroughs ord på klimatoppmøtet i fjor dukker derfor raskt opp: Leaders of the world – you must lead!

Må ha en konkret tidsplan

Granavoll-plattformen inneholder mange fine ord om klima og miljø, men det blir feil å si at det er en beskrivende tidsplan for hvordan vi skal nå Det grønne skiftet. Det er lett å få et inntrykk av at regjeringen er redd for å snakke om hvordan de vil trappe ned den norske olje- og gassvirksomheten.

Et interessant spørsmål er om en norsk nedtrapping av petroleumsvirksomheten vil gi merkbare endringer i verden? Vi må slå fast at Norge er et lite land: Vår daglige oljeproduksjon er på to millioner fat olje, mens verdens daglige oljeproduksjon er på 100 millioner fat. Med andre ord vil det fortsatt produseres mye olje i verden, selv om vi faser ut vår produksjon.

Men vår petroleumsvirksomhet er faktisk noe av det som bidrar mest til at Norge avsetter et solid klimafotavtrykk. Skal vi nasjonalt påvirke dette fotavtrykket, må vi også gjøre noe med olje- og gassutvinningen.

Les også: - At regjeringen våger å kalle dette for «eit budsjett for lågere utslepp» er mildt sagt drøyt

Ledelsen må lede an og alle må dra lasset

Statsministeren og regjeringen er selvsagt de som må lede an og ta de nasjonale beslutninger i Det grønne skiftet, men det er ute på arbeidsplassene det store skiftet kommer til å foregå. Det handler om at alle må gjøre det de kan. Gode effekter av klimaarbeidet får vi når hver og en av våre 2,7 millioner arbeidstakere forstår innholdet av Det grønne skiftet.

At det diskuteres på arbeidsplassene og at vi tar andre valg enn dem vi har tatt tidligere. Og når de 2,7 millionene arbeidstakere kommer hjem etter en endt arbeidsdag, er det stor sannsynlighet for at de også vil ta med seg disse klimavennlige holdningene hjem og vi vil få en ytterligere spredningseffekt.

Mange vellykkede tiltak lokalt

Foruten de overordnede tiltak har vi i dag en rekke eksempler på vellykkede lokale klimatiltak. Det kan for eksempel være mest mulig klimanøytral drift, som i klimakommunen Arendal. Det er lokalt engasjement som Klimabrølet og Besteforeldreaksjonen, lokale tiltak mot matsvinn, tiltak mot plastforurensning og Bærekraftig liv (nabolagsinitiativ). Listen over tiltak som fungerer er lang og gir håp.

Les også: - Jeg har klimaangst. Hardcore

Nasjonale beslutninger krever mest – og monner mest!

De store og nasjonale beslutningene er utfordrende å ta. Noen av dem er så krevende at vi må ha en tidsplan med tilstrekkelig horisont som gir rom for de store omstillinger som kreves.

Regjeringens tidsplan for nedfasingen av vår olje- og gassvirksomhet var det nok mange som ventet på under klimatoppmøtet.

Mer fra: Debatt