Byer er møteplasser. Sentrumsbutikkene, serveringsstedene og kulturaktørene er blant aktørene som er hardest rammet av pandemien. Hvor skal vi møtes hvis disse går konkurs?
Handel, servering, kultur og opplevelsesnæringer skaper byliv og sysselsetter tusenvis.
I Oslo utgjør steder som Vippa, Kulturhuset, Oslo Street Food, Mathallen, Sentralen, Bare Jazz, Dattera til Hagen og en rekke frittstående butikker krydderet i bylivet, som gjør at mange av oss elsker å vandre i gatene og bruke byen vår.
Mange av dem driver på ørsmå marginer. Selv om byen nå gradvis åpnes opp igjen, vil det for mange koste mer å holde åpent enn å holde stengt.
Les også: – De unike, sjarmerende utestedene kan forsvinne (+)
Vi mennesker er sosiale dyr som også i fremtiden vil ha et stort behov for å møtes. Byene vil derfor overleve.
Imidlertid har tiden med sosial distansering og hjemmekontor virkelig lært oss å handle på nett. Det er dramatisk for butikkene i sentrum, spesielt de uten en digital infrastruktur å lene seg på.
Vi vil se tomme førsteetasjer, redusert vedlikehold og stans i utviklingsprosjekter. Vi risikerer også at mer kommersielle møteplasser kan føre til sosial ekskludering og diskriminering, til økte skiller mellom de som har råd og de som ikke har råd.
Kriser kan gi muligheter, men det må investeres, koordineres, samles og satses. Det krever kreativitet, kapital og gjennomføringsevne. I dagens krevende situasjon er det behov for et statlig initiativ for levende bysentrum.
For handelsnæringen handler det om å bli dyttet over i fremtiden.
Fordelene med fysiske butikker må styrkes, men mange trenger bedre digitale løsninger. For servering og opplevelsesnæringene er utfordringene mer midlertidige, og de kan ta en større plass i fremtidens byer.
En pakke for fremtidig byliv bør ha fokus på hvordan de kunderettede bynæringene kan innrettes for å møte behovene byens brukere vil ha i fremtiden. Inkluderende møteplasser for innbyggernes sosiale behov og for næringslivets behov for møteplasser er sentralt for at byene skal fungere for folk og bedrifter.
Pakken trenger et tydelig mål om å legge til rette for kunderettede næringer i sentrum av de store byene, men med stor åpenhet i form og innhold på tiltakene som kan få støtte.
En plattform for digital dialog med kunder og umiddelbar hjemlevering av produkter man har fått se, berøre og teste i de fysiske butikkene er et aktuelt eksempel.
Det er også behov for nye løsninger for bruken av førsteetasjene, sammen med sosialt entreprenørskap og sirkulære løsninger.
De kommersielle og kulturelle suksessene skapes i større grad utenfor mainstream. Vi bør gi vekstvilkår til de fargerike, alternative, mangfoldige, smarte og nytenkende miljøene som allerede finnes i sentrum. I byer i vekst er verdien av midlertidighet undervurdert.
Vippa og Kulturhuset er gode eksempler på dette.
Salg av overskuddsmat fra tradisjonelle serveringssteder med take-away og matkasser viser at serveringsbransjen tar sosialt ansvar.
Middagsservering i nabolagskafeer vil fungere både for travle småbarnsforeldre og for eldre som ellers måtte spise alene. En tilskuddsordning må stimulere til løsninger der bedrifter med gode ideer gir mennesker med tid til overs mulighet til å bidra til sine lokalsamfunn, slik som Nyby.
1+1=3
Vi foreslår en statlig ramme på 500 millioner til byene. Krav om at lokalt næringsliv bidrar med egne midler gir god lokal forankring og kvalitetssikring.
I tillegg bør det være et krav at kommunen bidrar.
Les også: Stockholm: Overfylte serveringssteder - nå stenger de
Det gir kommunen mulighet til å styre hvilke aktører som skal få statlig støtte, også for å sikre at aktørene trekker i samme retning. Det bidrar også til at kommunen bør føle forpliktelse til å bidra på flere områder, for å sikre suksess.
Det bør stilles krav til å følge effekten av tiltakene tett. Det bør gjennomføres følgeevaluering av tiltakene som får midler, med fokus på å identifisere suksesshistorier som raskt kan bringes videre til andre byer.
Det krever at byene har en løpende vurdering av omsetning i aktuelle næringer, byliv og andre viktige indikatorer for byutviklingen. Bare på den måten er vi i stand til å bygge et felles kunnskapsfundament om hva som fungerer i utviklingen av fremtidsrettede byer.
Målet er å legge grunnlaget for at byene bidrar til at vi snarest mulig går fra sosial distansering til sosial inkludering.
