---
Dette er Dagsavisens Innfall-spalte. Pass på at du kommer deg av skiheisen i tide.
---
Jeg er en av Norges største hyttefans. Jeg elsker hytte. Ikke over alt på jord, men det er absolutt blant topp ti ting som har oppstått på denne kloden. Problemet er bare at jeg ikke har en hytte. Har aldri hatt det heller. Derfor har jeg alltid egla meg innpå venner med hytte. Hytte er for meg det trampoline er for den snørrete naboungen som ikke har vett på å dra hjem.
En gang fortalte mora mi meg om familiehytta de hadde på Strømtangen. For de uinnvidde: det er et latterlig fint sted ute i skjærgården, et havstrekk unna Hvaler. «Der kunne du hatt med deg venninner, vet du. Men den solgte vi, da. Tenk så mye du hadde kosa deg der!». Jo takk, det skal jeg nok tenke på resten av livet.
Les også: Stor guide: Dette er årets påskekrim på TV
Det som gjør ei hytte magisk, er fraværet av ting. Fraværet av internett, fraværet av trafikk, asfalt, deadlines, forventninger fra storsamfunnet. Fraværet av hverdagsrutiner, som er jo er nødvendige, men som jeg er hundre prosent sikker på er årsaken til at mennesket til slutt dør. Og fraværet av valgmuligheter. På hytta skal man ikke ha Netflix og HBO. Man skal gå i DVD-hylla og bla i titler noens foreldre tok med seg for å underholde ungene sine for 15-20 år siden. Så skal man sitte der og nippe rødvin mens man ser på «Olsenbanden jr. på rocker’n» for hundrede gang.
Man skal stå opp seint, og gjøre ingenting. Ligge lang og lugn og lese bøker man aldri finner roa til å lese ellers. Man skal være minst tre-fire personer om å lage middag. Og så skal man bli snydens på både medbragt Fernet, og noe gammel Advocaat som har stått i barskapet et uvisst antall år. Er det sommer gjør man det utendørs, er det vinter gjør man det innendørs.
Nå skal nordmenn på påskefjellet. Sosiale medier skal oversvømmes av bilder av toppluer, skiheiser og Aperol Spritz i fjellveggen. Men akkurat den fjellhytta, den skal folk få ha i fred fra min misunnelse. Ingen kan overbevise meg om at først å overleve en tre timers kjøretur i en bil stappa med dunjakker og slalåmstøvler, for så å fryse de fire timene det tar å varme opp hytta, er noe man gjør med glede. Jeg tror for øvrig ikke på at folk liker å stå på ski heller. Min mistanke er at nordmenn er et selvpinende folk som tror at å lide er å leve rett. Fri meg fra påskegårdsreia, og led meg heller inn til kryssordet.
Sjøl har jeg klart å sikre meg en påskedag på Snarøya. Der skal jeg sitte i solveggen og se gløtt av indre Oslofjord, mens jeg drikker Tinto de Verano, helt fri for svette votter og trange skisko, og uten å skjenke fjellhyttefolket en eneste grønn tanke. Når vi nærmer oss sommerferien derimot, da skal jeg finne frem misunnelsen igjen.
Glad påske!
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
