Etter ni uker med harde forhandlinger, er de tre partiene Sosialdemokratene SPD, De Grønne og Fridemokratene FDP enige om en regjeringserklæring. Mandag overtar sosialdemokraten Olaf Scholz kanslerkontoret, som Angela Merkel forlater etter 16 år ved roret. Målet er intet mindre enn en grunnleggende modernisering av Tyskland på en rekke områder, ikke minst gjelder det digitalt, hvor tyskerne har forbausende mye å ta igjen.
«Våge mer framskritt» er den nye regjeringens slagord. Tyskland skal gjennomgå den største industrielle moderniseringen på 100 år, sa påtroppende forbundskansler Scholz da regjeringsprogrammet ble presentert onsdag ettermiddag. Og som ventet står klima helt sentralt. Her skal Tyskland bli et foregangsland, ifølge regjeringserklæringen. Ambisjonene om kutt i klimautslippene går lenger enn Parisavtalen. Allerede i 2030 skal klimanøytral energi, vind og sol, stå for hele 80 prosent av energiforbruket. Tyskland skal være klimanøytralt i 2045, fem år tidligere enn kravet i Parisavtalen.
Som ventet står klima helt sentralt. Her skal Tyskland bli et foregangsland.
— Erik Sagflaat
For å få til dette, kreves en enorm satsing på vind og sol. Tyskland har allerede svært mange vindmøller i drift. Men de dekker bare 0,9 prosent av landet. Dette skal opp til 2 prosent. I tillegg skal alle tilgjengelige tak utstyres med solcellepaneler. Næringslivsbygg får plikt til å installere slike. Tyskland ligger langt etter Norge når det gjelder innføring av elektriske biler. Men i 2030 er målet at 15 millioner slike biler skal rulle på tyske veier.
[ Olaf Scholz: Angela den Andre? ]
Målet er også at den svært klimabelastende bruken av kull skal fases ut. Håpet er at de nye, klimavennlige kraftkildene skal ha gjort kull overflødig allerede i 2030. Om det lykkes, er svært tvilsomt. Kull er fortsatt viktig i Tyskland, både i energiforsyningen og når det gjelder arbeidsplasser. Fortsatt legges planer for utvidelse av brunkulluttak i store dagbrudd, noe som medfører at en rekke gamle landsbyer må rives. Brunkull er dessuten svært miljøskadelig.
Med klima helt sentralt og med ambisjoner om økt sosial rettferdighet, økt minstelønn, bedre helsestell og økt lønn til hardt belastede helsearbeidere, er regjeringserklæringen uklar på hvordan dette skal finansieres. Skatten skal ikke økes. Dette er liberale FDPs hjertesak framfor noen, og FDPs leder Christian Lindner skal som finansminister sitte på pengesekken. Pandemien stiller også krav. Innstramminger i opptak av ny gjeld er derfor utsatt til 2023. Da står man tilbake med en effektivisering av offentlige tjenester og fjerning av alle subsidier som ikke er miljøvennlige. Det blir neppe nok. Man håper også på en mer effektiv, mer produktiv, men likevel mer miljøvennlig industri. Det er en utfordring mange land står foran. Om dette grønne skiftet vil lykkes er avgjørende, men også høyst usikkert.
Utenrikspolitisk skal mye videreføres fra Angela Merkels regjeringstid. Kanskje ikke så rart, siden sosialdemokratene har hatt posten som utenriksminister siden 2013. Russland og Kina nevnes som utfordringer, uten at det skisseres noen ny kurs. Man nevner heller ikke NATOs krav om to prosent av nasjonalproduktet til forsvar, noe som ville gi Tyskland alene et større forsvarsbudsjett enn Russland.
[ Den nye tyske regjeringen vil legalisere cannabis ]
Mest forbausende er hvor langt man går i Europa-politikken. Her tar man igjen opp den tidligere forkastede planen om en felles, europeisk forfatning. Målet er å videreutvikle EU til en føderal forbundsstat. Intet mindre enn Europas forente stater. Man vil også fjerne kravet om enstemmighet i unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det kreves at EU får en «ekte utenriksminister», ikke bare en svak koordinator. Her vil Tyskland møte motstand i Brussel. Med så ambisiøse planer, stusses det over at den utenrikspolitisk uerfarne Annalena Baerbock, De Grønnes kanslerkandidat, er tiltenkt rollen som utenriksminister.
Annalena Baerbock måtte få en sentral rolle i regjeringen. Hun leder De Grønne sammen med Robert Habeck. Habeck blir visekansler og får den for De Grønne avgjørende posten som miljøminister. Det skumles om at han hadde vært en bedre kanslerkandidat enn Baerbock. Dette handler om en strid som har preget De Grønne siden partiet ble grunnlagt, striden mellom fundamentalister og realister. Baerbock regnes blant fundamentalistene, Habeck blant realistene. Begge sider måtte få sitt i den nye regjeringen.
[ Kommentar: en ny epoke for Tyskland ]
Det er litt imponerende at de tre partiene har kommet så langt, ulikhetene tatt i betraktning. Sosialdemokratene med sine krav om sosial utjevning, sosial trygghet, minstelønn og gode pensjoner. De Grønne med sine knallharde klima- og miljøkrav og ønske om sterk offentlig styring. Fridemokratene med sine frihetskrav, ingen skatteøkninger og minst mulig byråkrati for næringslivet. Før forhandlingene startet, ble det sagt at det eneste De Grønne og FDP var enige om, var legalisering av cannabis. Det har de nå fått gjennomslag for.
SPD og Olaf Scholz ønsket en mest mulig vag regjeringserklæring, med færrest mulig tallfestede mål og tidsfrister. Slik har det til en viss grad blitt, selv om regjeringserklæringen er på 177 sider. Som medlem av Angela Merkels regjering, vet Scholz alt om hvor mektig kanslerkontoret er og hvilke friheter en tysk kansler kan tillate seg. Det utnyttet Merkel til fulle. Nå er det Olaf Scholz sin tur.
