Tar du kjøttet fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme, for å parafrasere Ibsen. Det er i hvert fall et inntrykk det er lett å få om dagen.
Folk har en tendens til å bli sure når de blir fortalt at noe de liker å gjøre – som å spise kjøtt eller drikke alkohol – ikke er bra for dem, og at de bør gjøre mindre av det.
Jeg tror voksne mennesker generelt sett er lite glade i formanende pekefingre, og det er jo ofte det råd fra myndighetene oppleves som. Særlig hvis det innebærer en endring i livsstil. Kanskje særlig når det ikke bare er for vår egen skyld vi skal endre oss, men for alle andres skyld også. Ekstra ille er det når det føles som om staten skal nekte oss noe som er godt.
Nylig har to rapporter – en om kostholdsråd og en om klimamål – fortalt oss at kjøtt er noe vi burde spise mindre av. Mye mindre. Faktisk sånn cirka like lite som vi gjorde på 50- og 60-tallet.
For det har seg sånn at vi nordmenn spiser mye mer kjøtt nå enn vi gjorde for noen tiår siden. Det er ikke bra, verken for kroppen eller kloden vår. Kjøttproduksjonen per person ble doblet fra 1959 til 2009. I tillegg importerer vi mye kjøtt – over 45 000 tonn i 2021. Bare siden 1990 har kjøttforbruket vårt økt med 50 prosent.
Vi spiser altså mye mer kjøtt enn nordmenn tradisjonelt har gjort.
[ La oss snakke med innestemme om Pride og barn ]
Men rapport-forfatterne er litt dårlige på timing, for nå er det jo grillsesong og greier. Hva i all verden skal vi grille, om ikke pølser, hamburgere og sommerkoteletter? Er det i det hele tatt ikke lov å kose seg lenger? Folk overalt har blitt skikkelig indignert på kjøttets vegne.
For eksempel har vi en matminister som mener at middag uten kjøtt ikke er middag. Hennes partileder må visst spise kjøtt for å greie å kose seg. Livet blir så kjipt av å bare spise grønnsaker og drikke vann, sier Vedum – og vet ikke helt hva jeg ville tenkt om det hvis jeg var grønnsakbonde og Senterparti-velger. Så lurer jeg litt på hva disse folka i Senterpartiet egentlig kan om mat, hvis de tror alternativet til kjøtt er kjipt og kjedelig.
Det er som om kostholds- og klimaråd truer hele levesettet vårt. Men egentlig er det omvendt: Det er klimaendringene som er den største trusselen mot måten vi lever livene våre på.
Kjøtt er en del av folkesjela, kan det synes som. Bare tenk på det mest folkelige en politiker kan gjøre. Det er å spise pølse. Og nå skal de samme politikerne ta pølsa fra oss?
I fjor ble en fyr fra Fredrikstad så provosert over at festivalen han skulle på ikke serverte kjøtt at han i protest dukket opp i pølse-klær.
«Jeg tilpasser meg ikke moralismetyrrani fra klimahysteriske mijøreligiøse [sic]», raste han i lokalavisa. De fleste går ikke så langt og blir ikke så sinte over de nye kjøttanbefalingene. Men du skal ikke lete så langt ned i et kommentarfelt om kjøtt og kosthold før du kommer over klimafornektere som kaller landets politikere for forrædere.
[ Jeg er ikke sjuk. Jeg forstår bare ikke svensk ]
Kjøttfri mandag skapte stort oppstuss da det ble innført i kantina i Oslo rådhus for noen år siden. «Snikvegetarisering», kalte en Frp-politiker det, selv om ingen ville kalt en meny med kjøtt på for snikkjøttifisering. Ideen om en kjøttfri dag er for øvrig ingen ny oppfinnelse. Den dukket opp i USA under første verdenskrig. Den gangen ville man senke kjøttforbruket for å unngå matrasjonering. Det samme ble gjort under andre verdenskrig. De siste 20 årene har helse- og miljøhensyn vært begrunnelsen for å oppfordre til en dag uten kjøtt.
Men det er nesten som om ordet «kjøttfri» provoserer enkelte like mye som når det snakkes om woke. Eller Pride. Også når det gjelder kjøtt – og alkohol – bruker vi merkelapper. Det «normale» er at du spiser kjøtt og drikker alkohol. Du trenger ikke betegne deg selv som kjøtteter. Ingen går rundt og kaller seg selv alkoholdrikkere. Det er de som skiller seg fra normalen som får merkelapper. Spiser du ikke kjøtt, er du vegetarianer, veganer, eller kanskje pescetarianer eller fleksitarianer. Drikker du ikke alkohol, er du avholds.
Men siden det å spise kjøtt blir sett på som normalen, opplever noen det som tvang når vegetar- eller veganmat blir innført som standard og kjøtt som alternativet.
[ En migrant krysser mitt spor ]
Det er som om kostholds- og klimaråd truer hele levesettet vårt. Men egentlig er det omvendt: Det er klimaendringene som er den største trusselen mot måten vi lever livene våre på. Skal vi nå klimamålene, er vi faktisk nødt til å endre oss. Politikerne må ta oppgaven med å sørge for de store utslippskuttene. Men de må også legge til rette for at vi forbrukere kan gjøre kloke mat-valg.
Det er lenge siden jeg kutta ut kjøtt på lørdagspizzaen. Nå har vi ikke lenger kjøttdeig til fredagstacoen heller. Og hver mandag kutter vi kjøtt fra menyen. Barna er kanskje litt enige med Vedum: det er uvant uten kjøtt, synes de. Det ble nesten sultestreik sist fredag. Men så fant vi noen gode alternativer – og litt kjøttrester fra et grillmåltid noen dager tidligere. Vi kommer til å spise mindre kjøtt framover. Og barna kommer til å oppdage hvor mye god mat vi kan lage uten kjøtt. De må det. For helsa. Og for kloden.
[ Jonas Gahr Støre fikk en maktarrogant statsråd midt i fleisen ]
[ Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet ]
