Kommentar

To lag - to skjebner, samme klubb

Vålerenga kan bli cupmestere og ta The Double. Vålerenga kan rykke ned. Det er kontrastenes tid på Oslo øst.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Cupfinalen mot Rosenborg på Ullevaal stadion kan bli et eventyrlig punktum for en sesong der Vålerenga tok tilbake tronen som Norges beste kvinnelag. Seriegullet gir dem en enklere inngang til neste års Mesterliga. Brann tok den veien i år, og vi ser hvilken effekt det har gitt allerede. To seire av to mulige gir dem økonomiske muskler. De har allerede hentet årets toppscorer, Anna Aahjem, fra Lyn.

Vålerenga kan få det samme økonomiske handlingsrommet hvis de kommer seg ut i Europa. Men akkurat nå vil de vise seg fram på hjemmebane. Det irriterte noen i klubben at Rosenborg rent sportslig gikk forbi VIF i siste serierunde, men endte bak på grunn av forbundets poengtrekk. Det var klart på forhånd og gjorde at 3–0 seieren til Rosenborg på Lerkendal ikke hadde noen praktisk betydning. For VIF var det en treningskamp.

Men det setter litt ekstra fyr foran lørdagens cupfinale. For å sitere RBK-spiss og tidligere Lyn- og LSK-spiller Camilla Linberg fra kampen på Lerkendal: – Vålerenga så ikke ut som noen seriemester.

VIF-spiss Mimmi Löfwenius har mer champagne på lager.

Cupfinalen blir i så måte det perfekte punktum på en rivalisering som er etterlengtet i kvinnefotballen. Rosenborg (som formelt er hjemmelag i cupfinalen) og Vålerenga har begge store ambisjoner og ønsker å være lokomotiver i den utviklingen de fleste tror kommer, også i Norge. Men det er fortsatt et stykke fram i interesse og lokal lidenskap.

Det siste er det mer enn nok av når fokus settes på gutta. Nå er det ikke bare lidenskap, men ren angst rundt Vålerengas herrelag som blir sesongens største negative skandale hvis de rykker ned for første gang på 23 år. Nå har de kommet til det punktet der det ikke er noen vei tilbake. De to siste kampene må vinnes. Punktum.

VIF-spiss Andrej Ilic må bli foret med de riktige ballene i de to siste skjebnekampene.

For en klubb som gikk 42 millioner i minus i fjor er det et sportslig havari. Men spillerne kan ikke tenke slik. De må ha kun fokus på neste kamp. Den spilles på Hamar søndag og vi må se et lag som mentalt klarer å håndtere frykten for å tape opp mot troen på å vinne. Men når tap med 99 prosent sikkerhet betyr nedrykk, blir det som en finale å regne. Nå får vi se hva som bor i laget av kontrollert desperasjon. Vinn eller forsvinn.

Så får VIF være sjeleglad over at den økonomiske redningsbøya Tor Olav Trøim er med til minst 2028 uansett hvilken divisjon de spiller i.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen